Times of Israel melder at de to partiene har avtalt å stille sine krav til Netanyahu samlet, for å kunne oppnå bedre resultater i regjeringsforhandlingene. Bayit Yehudi skal til og med ha blitt tilbudt sine førstevalg blant ministerpostene, i bytte mot at de dropper sin avtale med Yesh Atid. Til det skal partileder Naftali Bennett ha svart:
– Vi svikter ikke Lapid.
Yesh Atid ut, Hatnua inn?
Netanyahu skal være svært frustrert over manglende framgang i forhandlingene med Yesh Atid og har sagt til sine medarbeidere at partiet svikter sine velgere ved å ikke gå inn i regjeringen umiddelbart. Ifølge statsministeren ønsker bare Lapid å ta over for ham som regjeringssjef. Skulle forhandlingene med Yesh Atid strande, ønsker han å trekke inn Hatnua og Tzipi Livni, gjennom å gi henne et svært godt tilbud.
– Vi forstår at dersom Lapid ikke blir med, blir prisen vi må betale for å få Livni med i koalisjonen ganske høy, avslører en Likud-kilde.
Vedkommende forklarer at en mulig løsning er en koalisjon på 69 mandater som inkluderer Likud, Israel Beiteinu, Hatnua, Kadima, Bayit Yehudi, Shas og United Torah Judaism. Slik er håpet at Lapid, etter et år «i opposisjonens ørken», vil senke sine krav for regjeringsdeltakelse.
Ønsker sekulær regjering
Men en regjering som inkluderer religiøse partier kan bli svært problematisk for Netanyahu. En fersk undersøkelse gjennomført for Hiddush-foreningen for religiøs frihet og likhet viser at 80 prosent av israelske jøder ønsker en «sivil regjering», med fokus på religionsfrihet og allmenn verneplikt. For velgerne som stemte på samarbeidslisten Likud/Israel Beiteinu i valget er tallene hele 87 prosent. 54 prosent av den jødiske befolkningen, 70 prosent blant de sekulære jødene, mener Lapid gjør rett i å kreve en regjeringskoalisjon fri for ultra-ortodokse partier.
Tirsdag skal Netanyahu også i møte med Arbeiderparti-leder Shelly Yachimovich, som allerede har avvist et samarbeid, for å overtale henne om å kanskje snu.
Under regjeringsforhandlingene sender partilederne og deres medarbeidere ut mange ulike signaler som kanskje ikke alltid er så alvorlig ment, eller som først og fremst handler om å spille noen partier ut mot andre. Hvem som står fast på å ikke samarbeide, og hvem som til slutt blir med i regjering, er det bare det endelige resultatet som viser.