Israelske Knesset-og regjeringsmedlemmer har i prinsippet ikke lov til å ha delt statsborgerskap. Tanken er å forhindre at offentlige personer skal føle seg mer lojale til et fremmed land, enn til Israel, forklarer Times of Israel.
– I dag, i et privat og følelsesladet øyeblikk ved den amerikanske ambassaden, sa jeg fra meg mitt amerikanske statsborgerskap, slik at jeg kan tjenestegjøre i Knesset. Jeg takker USA for mine 41 år som statsborger og for alt landet har gjort for meg og min familie, og for å forberede meg til å bli valgt inn i Knesset og min nye borgerstatus, ene og alene israelsk, som føles så riktig, skrev Dov Lipman nylig på sin Facebook-side.
Vil ha alle inn i IDF
I sin første Knesset-tale forklarte landets første amerikansk-fødte parlamentspolitiker på 30 år, hvorfor han ønsker å bekjempe sine trosfellers, ultra-ortodokse bibelskolestudenters, rett til fritak fra verneplikten.
– Alle, inkludert Yeshiva-studenter, er forpliktet til å bidra for staten gjennom militær- eller siviltjeneste. Jeg er stolt over å være Knesset-medlem for et parti som har en visjonær leder. En som forstår at tiden er kommet for å gjenopprette sanne jødiske tradisjoner, som kombinerer Torah-studier og arbeid, sa han om sin partileder Yair Lapid.
Lipman har forsøkt å få ultra-ortodokse rabbinere med på et nytt lovverk som sikrer en allmenn verneplikt, fordi Yesh Atids krav om full verneplikt for alle ikke «handler om oss eller dem». «Vi er brødre. Vi er alle jøder», understreket Lipman.
Steinet inn i politikken
Motivasjonen til å gå inn i israelsk politikk har rabbineren fått fra en hendelse som endret hans liv. Kun to måneder etter at han, konen og hans fire barn flyttet fra USA til Beit Shemesh for åtte år siden, kastet en sint jøde stein på ham. En stein som Lipman ikke bare har tatt vare på, men som har fått en egen «hedersplass» på hans nye Knesset-kontor.
– Jeg vet at det bare er ekstremister [som gjør slikt]. En gjennomsnittlig ultra-ortodoks vil aldri gå ut på gatene og skape vold. Men det skjedde. Og det var ikke noe offentlig ramaskrik, som «Å nei, jøde steinet en annen jøde». Det var da jeg forsto at vi har store problemer i samfunnet vårt. Det var en åpenbaring for meg, sier han i et intervju.
Etter å ha blitt involvert i lokalpolitikken i Beit Shemesh, så han hvor dårlig behandlet sekulære og etiopiske jøder ble i den dypt ultra-ortodokse byen. Hvordan korrupsjon og religiøse ordførerkandidaters løfter om å bli en del av «den kommende verden» i bytte mot folks stemmer, var ødeleggende både på et nasjonalt og lokalt plan. Alt dette vil han bruke i sitt arbeid for å skape det han mener er et bedre Israel.
Vil redde ultra-ortodokse fra seg selv
Lipman er også sikker på at de fleste ultra-ortodokse egentlig er enige med Yesh Atids program, uten at de våger å si det høyt. Inkludert kravene om at ultra-ortodokse må tjenestegjøre i hæren, arbeide og følge læreplanen på sine skoler i fag som matematikk, engelsk, fysikk, kjemi og liknende.
– Jeg mener virkelig at generell utdanning, det å gå på jobb, og det å tjenestegjøre i hæren vil hjelpe dem generelt med deres religiøse praksis. […] Først og fremst vil nesten alle vanlige mennesker i det ultra-ortodokse samfunnet [når du spør dem i lukkede møter om hva de mener], si deg: «Vi er nødt å finne ut en måte som gjør at våre barn kan arbeide. De sulter.» De ønsker ikke å leve sine liv i en konstant kamp, Det er ikke en normal situasjon de lever under. Det vet de. Noen ledere – som jeg ikke kan avsløre navnene til, selv om jeg håper folk ikke tror at dette er rent oppspinn – særlig en av dem sa til meg: Vi, altså Yesh Atid, er det ultra-ortodokse samfunnets redningsplanke. Vi vil redde de ultra-ortodokse fra seg selv.
– Med det mener han at ingen i dette samfunnet selv klarer å få dette til å skje, på grunn av systemet og måten det er kontrollert på. Det eneste som kan endre ting, er et lovverk som krever visse endringer, hevder Lipman.
