I over 1400 år er det jødiske folket blitt undertrykt og forfulgt av arabiske og muslimske grupper i Midtøsten. Helt fra jødene begynte å gjenoppbygge en stat i sitt historiske og religiøse kjerneland, ble de møtt med avvisning, hatkampanjer, vold og terror.

Etter at arabiske land ble selvstendige fra europeiske kolonimakter, kom forfølgelsen av jødene tilbake med full styrke. Jødene som var en minoritet på omlag 2 prosent spredt omkring i Nord-Afrika og Midtøsten for hundre år siden, har etablert en stat på mindre enn 0,2 prosent av landområdet.

Selv om jødenes fiender har drevet dem ut av 99,8 prosent av området, fortsetter de krigen mot jødene i Israel. 7. oktober-massakren var en del av denne krigen. Det er også palestinske myndigheters hatopplæring og belønningssystem for terror.

Denne krigen må ta slutt!

Dessverre er det sterke krefter i Norge som støtter kampen for å undergrave verdens eneste jødiske statIsrael er i flere tiår blitt  demonisert av NRK, nyhetsbyrået NTB og andre medier. Norske skolebøker og den statsfinansierte elevsiden fn.no er fulle av feil om Israel. Etter 7. oktober 2023 har også regjeringen, med Jonas Gahr Støre og Espen Barth Eide i spissen, markert seg som noen av de mest anti-israelske politikerne i Europa. 

Denne propagandakrigen må ta slutt nå!

Hvis du er enig, bli medlem av MIFF nå!

Dersom du ikke vet hva du skal tenke om Israel

 

Dersom du støtter det jødiske folkets rett til sitt nasjonale hjemland i Israel

 

Dersom du allerede er medlem av MIFF

En lang rekke ganger, lenge før Gaza-krigen i 2023, er Israel blitt anklaget for folkemord mot palestinerne. Anklagen er blitt framsatt for å demonisere verdens eneste jødiske stat. 

Da PA-president Mahmoud Abbas besøkte Tyskland i 2022, anklaget han for eksempel Israel for å ha «begått 50 Holocaust» mot palestinerne. I Holocaust ble to tredeler av Europas jødiske befolkning drept av nazistene. Som kontrast har antallet arabiske innbyggere i Gaza og Vestbredden (Judea og Samaria) økt med fire hundre prosent etter 1948. Folkeveksten skjøt fart etter at Israel fikk kontroll over områdene i 1967.

Les mer på temasiden Løgnanklagene mot Israel om folkemord og etnisk rensning og artikler relatert spesielt til Gaza

7. oktober 2023 gjennomførte Hamas og Islamsk Jihad, støttet av Iran, den største massakren på sivile jøder siden Holocaust. Over 1200 israelere ble drept (kart, bilder og videoer), 251 kidnappet og over 4.800 skadet. Helt siden etableringen i 1988 har Hamas uttrykt drømmen om å utslette Israel og begå massakrer mot jøder. Bare israelske sikkerhetstiltak har forhindret dette tidligere. Bare israelske forsvarstiltak mot Hamas kan hindre at det skjer igjen. Hamas sier at de vil gjenta slike massakrer inntil Israel er utslettet.
 
8. oktober 2023 gikk også Hizbollah inn i krigen. De truet Israel med 150.000 raketter fra Sør-Libanon. Hizbollah er en shia-muslimsk terrororganisasjon som opererer i Libanon på vegne av Iran. Hizbollah står på terrorlistene til USAEUCanada og Australia, og er forbudt i Tyskland.
 

I 2014 påpekte MIFF de mange likhetene mellom Hamas og Islamsk Stat. Dessverre ble varslene ignorert av de fleste politikere og medier i Norge. Det ultimale målet til Hamas er systematisk blitt fordreid av for eksempel NRK.

Palestinske selvstyremyndigheter (PA) belønnet de etterlatte til de drepte terroristene med 20.000 kroner i en første utbetaling, senere kommer 3.800 kroner i måneden på livstid. Belønningen av terror er sponset av dine skattepenger.

De palestinske terroristene rykket inn i israelske landsbyer på en sabbatsmorgen, og israelske grensevakter ble tatt på sengen. De drepte et stort antall sivile – eldre, kvinner, barn – dødstallene har nå oversteget 1200. Som Islamsk Stat dokumenterte de sine egne krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten i videoklipp. Omkring 250 mennesker ble tatt som gisler.

MIFF vet nøyaktig hvordan massakren på 1.200 israelere ble forberedt – og vi kjenner Norges rolle. Etter 7. oktober er det tid for en ny norsk tilnærming til konflikten! De store demokratiene gir klar støtte til Israels forsvarskamp, det samme må Norge gjøre.

At Hamas løslater gislene er det viktigste skrittet for å få til en raskest mulig avslutning på krigen. Se her hvordan du kan hjelpe.

Den redselsfulle krigen i kjølvannet av 7. oktober 2023 er alene ansvaret til Hamas, Iran og deres allierte. Hamas ønsker sivile tap på Gazastripen, sier en tidligere norsk forsvarssjef. Vi skulle så inderlig ønske for de sivile palestinernes skyld, at de fikk være med på fred og normalisering med israelerne. Men deres nasjonale bevegelse er blitt kuppet av de mørkeste, mest destruktive kreftene i verden.

For mer om krigen, se alle MIFFs siste nyhetsartikler og temasider nedover på denne siden.

Det var alltid riktig å støtte Israel. Gjennom århundrer ble det jødiske hjemlandet okkupert av romerske, bysantinske og ulike muslimske imperier [se tidslinje]. Jødene beholdt hele tiden sin sterke tilknytning til landet.

Dersom flere hadde støttet en jødiske statsdannelse for hundre år siden, kunne jødene hatt et tilfluktssted da nazistene startet med sin utryddelse. Men arabiske nasjonalister, inspirert av nazistisk antisemittisme, og islamistiske jihadister, skremte britene bort fra å oppfylle løftet om et jødisk nasjonalhjem. De brukte terror for å skremme, da som nå.

Dersom flere hadde støttet Israel på 1950- og 1960-tallet, ville kanskje ikke Egypt og Syria ha våget å mobilisere til krig. Men sovjetisk propaganda ble pumpet ut over Europa, og sakte, men sikkert er resultatene av Israels forsvarskrig blitt fordømt som «okkupasjon».

Dersom flere hadde støttet Israel, ville kanskje ikke Yasser Arafat ha klart å lure Nobelkomiteen og mange andre. Men Amnesty og andre humanitære organisasjoner har tatt opp arven etter Sovjets propaganda, og anklager ordningene som israelere og palestinere avtalte seg i mellom på 1990-tallet for «apartheid».

7. oktober 2023 ble det klart at jødehatende jihadister fortsatt dominerer i kampen mot Israel. Hvis du ikke støtter Israel etter massakren – hvor 1200 israelere ble drept, tusenvis skadet og over 250 tatt som gisler – vil du aldri støtte Israel. Da er det stor fare for at du alltid vil fortsette å være likegyldig.

Du bør støtte Israel fordi hatet som skapte Holocaust fortsatt lever, skrev MIFF i 2014. Du bør støtte Israel fordi Norge står overfor de samme fiender som Israel.

7. oktober 2023 ble det overtydelig hvor korrekt det var. Massakren ble begått av unge palestinske menn som er lært opp til jødehat og jihad på skoler finansiert av Norge.

  • I tredje klasse lærte de å «ofre blodet» for å «eliminere maktrøverne» og «utrydde restene av utlendingene».
  • I femte klasse har de lært at martyrdød og jihad er «den mest viktige mening med livet» og at jøder er «fiender av islam».
  • Terroristene fra 7. oktober lærte i syvende klasse at Israel er «Satans tjener». Da fikk de også lære at «å ofre livet i kamp er det største». Året etter ble de fortalt at barn som deltar i jihad er «sikkerhetsventilen i samfunnet».
  • I tiende klasse ble de fortalt at døden er skjebnebestemt og at jihad er deres kall. «Og vårt rene blod, vil vi ikke spare, vil vi ikke spare, vil vi ikke spare,» blir det messet i en annen skolebok.
  • I tolvte klasse har de lært om å «returnere» med våpen i hånd. Elevene har lært at det betyr at Israel blir borte.

Du må støtte Israel – nå mer enn noen gang. Israel er i en forsvarskrig for å hindre at 7. oktober 2023 aldri mer skal gjenta seg. Hamas skal bli vingeklippet, slik at de aldri mer har militær kapasitet. Iran og Hizbollah skal bli avskrekket. Nå må du støtte Israels forsvarskamp!

Med Israel for fred samler Israel-venner med ulikt politisk ståsted, ulik tro og livssyn. Vi har også forskjellig syn på israelsk politikk. Når det gjelder saker som er omstridt internt i det israelske samfunnet, formidler vi de store gruppenes ulike hovedsyn, uten som organisasjon å ta stilling til spørsmålene.

MIFF sprer informasjon gjennom nettsider, sosiale medier (se over), møter i lokalforeninger og nasjonale konferanser m.m. MIFF forsvarer også Israel i mediene og har aktuelle kampanjer. Etter 7. oktober-massakren er vårt innhold sett mange millioner ganger rundt på de ulike plattformene.

Her er bare noen smakebiter på MIFF-statistikken fra 7. oktober 2023 og fram til 23. september 2024:

  • Vekst fra 11.254 til 14.673 medlemmer i Norge
  • Over tusen nye medlemmer i Danmark og Sverige
  • 53,5 millioner annonsevisninger i Google
  • 4,4 millioner sidevisninger på miff.no
  • Rekkevidde til 2 millioner Facebook-kontoer
  • 6000 nye følgere på Facebook-siden
  • 3800 nye abonnenter på YouTube
  • 2300 nye følgere på TikTok
  • 1800 nye følgere på X
  • 1200 nye følgere på Instagram
  • 2,3 millioner videovisninger på Facebook
  • 1,5 millioner videovisninger på YouTube
  • 1 million videovisninger på TikTok

Les mer om MIFF og bli medlem nå!

Les artikkelen hvor MIFF korrigerer feil som stadig blir framsatt om Gaza og Hamas.

De generelle teknikkene som mediene bruker for å skape et falskt bilde av Israel

1. Konflikter hvor Israel er involvert blir dekket ekstremt mye mer enn andre konflikter som krever mange ganger flere menneskeliv.

2. Israels forsvarskamp blir ikke sammenlignet med andre lands krigføring.

3. Palestinske flyktninger blir nevnt ustanselig, selv om det har gått 75 år siden arabisk side tapte i forsøket på å utrydde den jødiske staten i 1948.

4. Levekårene til palestinerne blir ikke sammenlignet med arabiske naboland.

5. Folkeretten blir manipulert til kun å ramme den jødiske staten, og Israels rettigheter blir nesten aldri nevnt.

Les mer på temasiden Mediedekningen og bestill MIFFs bok Det falske bildet av Israel

Det skapes falske bilder av Israel i norsk skole, ikke bare på grunn av mange feil i læreverkene, men også fordi viktige elementer i det israelske narrativet er helt borte eller svært nedtonet. Klikk her for å lese faktasjekker og for å bestille MIFFs bok Opplært til fordommer.

Ingen verk nevner jødiske flyktninger fra arabiske land, og bare ett læreverk nevner Iran som en aktør i konflikten. Sterke anklager mot Israel blir framsatt, uten at Israels svar får komme fram

Mange skoleelever blir henvist av lærere til FN-sambandets infosider om Israel, Palestina og konflikten. Mange tror fn.no er en «nøytral og god» kilde.

Dette stemmer ikke. MIFF avdekket sommeren 2023 hvordan FN-sambandet misbruker skattepenger til å gi norske barn et falskt bilde av Israel. Organisasjonen er på ingen måte objektiv eller nøytral i forhold til Israel. FN-sambandet gjorde noen rettinger etter MIFFs første faktasjekk, men reagerte deretter med sjikanerende omtale av MIFF.

Selv etter 7. oktober-massakren er FN-sambandet uvillig til å kalle Hamas en terrororganisasjon.

I dag går israelerne til valgurnene

En kvinnelig IDF-soldat avgir sin stemme på militærbasen der hun er i tjeneste. (Illustrasjonsfoto: IDF / Flickr.com)
En kvinnelig IDF-soldat avgir sin stemme på militærbasen der hun er i tjeneste. (Illustrasjonsfoto: IDF / Flickr.com)
5,8 millioner israelske jøder, arabere og andre borgere har i dag mulighet til å bruke sin demokratiske stemmerett og være med på å avgjøre den framtidige sammensetningen av nasjonalforsamlingen Knesset og landets regjering.

5.881.696 israelske borgere over 18 år kan stemme ved dagens Knesset-valg i Israel, ifølge den sentrale valgkomiteens opplysninger til Ha’aretz. Av dem er det 5,3 millioner som er bosatt i Israel. Blant disse er 80 prosent jøder, 15 prosent arabere og 5 prosent andre minoriteter, ifølge det israelske statistiske sentralbyrået. Ved Knesset-valget i 2013 brukte 67,8 prosent av velgerne stemmeretten sin.

De 10.372 stemmelokalene over hele nasjonen åpnet klokken syv lokal tid, og stenger klokken 22 lokal tid, altså 6 og klokken 21 norsk tid.

Det settes opp 57 stemmelokaler i fengsler for at de innsatte skal kunne stemme, og 196 stemmelokaler på sykehus. Det israelske forsvarets soldater påbegynte stemmegivningen søndag, ved 600 stemmelokaler i militærbaser samt mobile stemmestasjoner som bringes til militære utposter. Israelske statsansatte i utlandet hadde muligheten til å forhåndsstemme 5. mars i 98 byer over hele verden.

Stemmegiverne kan velge mellom 25 ulike partilister, med til sammen 1.280 kandidater. Blant listene er det 11 som ligger an til å oppnå representasjon i Knesset.

Her kan du lese en introduksjon til partilandskapet ved dette Knesset-valget.

Her kan du lese om hvordan de 11 partiene ser på fredsprosessen og konflikten med palestinerne.

Alle partier som oppnår en større andel av stemmene enn sperregrensen på 3,25 prosent, får representasjon i Knesset. Sperregrensen var på 2 prosent ved tidligere valg.

Her kan du lese hvordan partiene lå an på de siste meningsmålingene før valget.

 

Mandatfordelingsmetoden

Metoden som brukes for å omsette stemmene til mandater i Knesset, er kanskje for spesielt interesserte, men for den som måtte lure, gir vi forklaringen på hvordan utregningen foregår i den israelske mandatfordelingsmetoden.

Regnestykket gjøres i to ledd. Det første leddet begynner med at man tar det totale antallet stemmer til alle partiene som har fått mer oppslutning enn sperregrensen, og dividerer dette med 120, som er det totale antallet mandater i Knesset. Da får man et nøkkeltall som indikerer hvor mange stemmer man behøver for hvert mandat som skal tildeles. Hvert av partienes totale antall stemmer divideres så med dette nøkkeltallet, og hvert parti tildeles det antall mandater summen av dette regnestykket utgjør – nødvendigvis i hele tall.

Etter denne tildelingen, der desimalene faller bort fordi man selvfølgelig bare kan dele ut hele mandater, vil det rent logisk fortsatt være noen av de 120 mandatene igjen til fordeling. Da kommer del to av regnestykket inn i bildet. Resten fordeles etter det man kaller Bader-Ofer metoden. Den foregår slik: Man tar det totale antallet stemmer et parti har fått, dividerer dette tallet med antallet mandater partiet har blitt tildelt så langt pluss ett til. Partiet som får den høyeste summen i dette regnestykket, tildeles ett mandat. Så gjør man det samme regnestykket for hvert av partiene en gang til, og tildeler et nytt mandat. Prosessen gjentas inntil alle de 120 mandatene er fordelt.

 

Valgkampen er i mål

Valgkampinnspurten i går var preget av at hvert av partiene kom med sine siste frierier for å forsøke å nå den delen av velgermassen som ikke bestemmer seg for hva de skal stemme før i siste liten. Ifølge meningsmålinger gjelder dette så mye som et sted mellom en firedel og en tredel av de potensielle stemmegiverne.

Noen overraskelser dukket opp kvelden før valget. Netanyahu kom med uttalelser som oppfattes å være et brudd med hans tidligere støtte til tostatsløsningen. Han kom også med løfter om å fortsette utbyggingen av Øst-Jerusalem. Tzipi Livni sa seg plutselig villig til å gi avkall på avtalen om å være statsminister to av de fire årene i valgperioden, i rullering med Isaac Herzog, slik deres koalisjon Zionist Union har frontet gjennom hele valgkampen. Og den arabiske felleslisten, som ikke var ventet å ville støtte verken Netanyahu eller Herzog, erklærte kvelden før valget at de likevel er åpne for å forhandle med Herzog om å støtte hans kandidatur. Støtte fra de arabiske partiene kan være avgjørende for Herzog.

 

Netanyahu og Herzog satser på sine nærmeste

Netanyahus utfordrer Isaac Herzog fremsto mer selvsikker enn noen gang tidligere da han holdt sin siste valgkampappell.

– Jeg vil være statsminister for alle – for høyre og venstre, for bosettere, ultraortodokse, drusere, arabere og tsjerkessere, for sentrum, for periferi, for studenter og for eldre, erklærte en tilsynelatende seierssikker Isaac Herzog mandag kveld, ifølge Ynetnews.com.

Både Netanyahu og Herzog la i innspurten mest vekt på å forsøke å overtale de velgerne som tenker å stemme på deres aktuelle koalisjonspartnere til i stedet å støtte dem – Herzog med frierier primært rettet mot sentrumspartiet Yesh Atids velgere og Netanyahu med appell til Bayit Yehudis velgere om å sørge for et sterkest mulig Likud.

 

Kulanu kan bli tungen på vektskålen

Den tidligere Likud-politikeren Moshe Kahlon som har startet det nye sentrumspartiet Kulanu, sikter mot finansministerposten, da økonomi- og sosialpolitikk er det feltet han brenner mest for. Han anklaget begge leirene for å ikke tenke tilstrekkelig på å løse boligkrisen i landet, og det er uklart hvem av statsministerkandidatene hans parti kan ende med å støtte. Dermed kan Kulanu bli en avgjørende faktor når en ny koalisjon skal dannes.

 

Småpartiene kjemper om oppmerksomheten

Avigdor Lieberman fra høyrepartiet Yisrael Beiteinu har posten som forsvarsminister som mål.

– Med meg som forsvarsminister kommer Hamas til å gjemme seg i stedet for å bygge ut, sa han mandag ifølge Times of Israels liveblog.

Meretz-leder Zehava Gal-On advarte om at Herzog kan miste muligheten til å komme til makten dersom hennes parti får for liten oppslutning.

Naftali Bennett fra det nasjonalreligiøse partiet Bayit Yehudi anklaget Netanyahu for å legge opp til at det hele skal ende med en koalisjon mellom Likud og rivalene i Zionist Union, fordi han mener Netanyahu går for langt i å forsøke å sanke stemmer hos Bayit Yehudis velgermasse. Yesh Atid-leder Yair Lapid kommer med den samme mistenkeliggjøringen overfor Livni og Herzog, om at de nok egentlig ønsker seg en koalisjon med Netanyahu.

Netanyahu har gjentatte ganger tatt avstand fra denne ideen, mens Herzog har åpnet for å ha Likud med i sin regjering.

 

Ultraortodoks velgerforflytning

Et av de to ultraortodokse partiene, United Torah Judaism, kan i siste liten risikere å få merkbart mindre oppslutning enn antatt, etter at en leder innen det ashkenazi-jødiske ultraortodokse samfunnet, Rabbi Shmuel Auerbach, kom med oppfordring om å ikke støtte partiet, men heller boikotte valget. Det er ventet at mellom 20.000 og 30.000 ultraortodokse velgere vil følge oppfordringen, og enten avstå fra å stemme, eller sørge for noen ekstra stemmer til det andre ultraortodokse partiet Shas eller det delvis ultraortodokse og delvis nasjonalreligiøse nystartede høyrepartiet Yachad.

 

Etter valgdagen er det ventet at forhandlingene om en ny regjeringskoalisjon kan ta flere uker.

Her kan du lese alt MIFF har skrevet om valgkampen så langt.

Her er hva vi ønsker at du skal gjøre nå

  1. Meld deg på Nordic Israel Congress 9.-11. mai 2024
  2. Bli medlem av MIFF (fra kr. 4 per uke)
  3. Gi en gave til MIFFs informasjonsarbeid for Israel. Vipps 39881
  4. Bestill MIFFs bøker – passer veldig godt som gave både til Israel-venner og folk som er kritiske til Israel.
  5. Bestill flyers med israelernes beste argumenter til utdeling.

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israels sak

Med noen få klikk kan du gi med mobilen din.

0

Your Cart