5.881.696 israelske borgere over 18 år kan stemme ved dagens Knesset-valg i Israel, ifølge den sentrale valgkomiteens opplysninger til Ha’aretz. Av dem er det 5,3 millioner som er bosatt i Israel. Blant disse er 80 prosent jøder, 15 prosent arabere og 5 prosent andre minoriteter, ifølge det israelske statistiske sentralbyrået. Ved Knesset-valget i 2013 brukte 67,8 prosent av velgerne stemmeretten sin.
De 10.372 stemmelokalene over hele nasjonen åpnet klokken syv lokal tid, og stenger klokken 22 lokal tid, altså 6 og klokken 21 norsk tid.
Det settes opp 57 stemmelokaler i fengsler for at de innsatte skal kunne stemme, og 196 stemmelokaler på sykehus. Det israelske forsvarets soldater påbegynte stemmegivningen søndag, ved 600 stemmelokaler i militærbaser samt mobile stemmestasjoner som bringes til militære utposter. Israelske statsansatte i utlandet hadde muligheten til å forhåndsstemme 5. mars i 98 byer over hele verden.
Stemmegiverne kan velge mellom 25 ulike partilister, med til sammen 1.280 kandidater. Blant listene er det 11 som ligger an til å oppnå representasjon i Knesset.
Her kan du lese en introduksjon til partilandskapet ved dette Knesset-valget.
Her kan du lese om hvordan de 11 partiene ser på fredsprosessen og konflikten med palestinerne.
Alle partier som oppnår en større andel av stemmene enn sperregrensen på 3,25 prosent, får representasjon i Knesset. Sperregrensen var på 2 prosent ved tidligere valg.
Her kan du lese hvordan partiene lå an på de siste meningsmålingene før valget.
Mandatfordelingsmetoden
Metoden som brukes for å omsette stemmene til mandater i Knesset, er kanskje for spesielt interesserte, men for den som måtte lure, gir vi forklaringen på hvordan utregningen foregår i den israelske mandatfordelingsmetoden.
Regnestykket gjøres i to ledd. Det første leddet begynner med at man tar det totale antallet stemmer til alle partiene som har fått mer oppslutning enn sperregrensen, og dividerer dette med 120, som er det totale antallet mandater i Knesset. Da får man et nøkkeltall som indikerer hvor mange stemmer man behøver for hvert mandat som skal tildeles. Hvert av partienes totale antall stemmer divideres så med dette nøkkeltallet, og hvert parti tildeles det antall mandater summen av dette regnestykket utgjør – nødvendigvis i hele tall.
Etter denne tildelingen, der desimalene faller bort fordi man selvfølgelig bare kan dele ut hele mandater, vil det rent logisk fortsatt være noen av de 120 mandatene igjen til fordeling. Da kommer del to av regnestykket inn i bildet. Resten fordeles etter det man kaller Bader-Ofer metoden. Den foregår slik: Man tar det totale antallet stemmer et parti har fått, dividerer dette tallet med antallet mandater partiet har blitt tildelt så langt pluss ett til. Partiet som får den høyeste summen i dette regnestykket, tildeles ett mandat. Så gjør man det samme regnestykket for hvert av partiene en gang til, og tildeler et nytt mandat. Prosessen gjentas inntil alle de 120 mandatene er fordelt.
Valgkampen er i mål
Valgkampinnspurten i går var preget av at hvert av partiene kom med sine siste frierier for å forsøke å nå den delen av velgermassen som ikke bestemmer seg for hva de skal stemme før i siste liten. Ifølge meningsmålinger gjelder dette så mye som et sted mellom en firedel og en tredel av de potensielle stemmegiverne.
Noen overraskelser dukket opp kvelden før valget. Netanyahu kom med uttalelser som oppfattes å være et brudd med hans tidligere støtte til tostatsløsningen. Han kom også med løfter om å fortsette utbyggingen av Øst-Jerusalem. Tzipi Livni sa seg plutselig villig til å gi avkall på avtalen om å være statsminister to av de fire årene i valgperioden, i rullering med Isaac Herzog, slik deres koalisjon Zionist Union har frontet gjennom hele valgkampen. Og den arabiske felleslisten, som ikke var ventet å ville støtte verken Netanyahu eller Herzog, erklærte kvelden før valget at de likevel er åpne for å forhandle med Herzog om å støtte hans kandidatur. Støtte fra de arabiske partiene kan være avgjørende for Herzog.
Netanyahu og Herzog satser på sine nærmeste
Netanyahus utfordrer Isaac Herzog fremsto mer selvsikker enn noen gang tidligere da han holdt sin siste valgkampappell.
– Jeg vil være statsminister for alle – for høyre og venstre, for bosettere, ultraortodokse, drusere, arabere og tsjerkessere, for sentrum, for periferi, for studenter og for eldre, erklærte en tilsynelatende seierssikker Isaac Herzog mandag kveld, ifølge Ynetnews.com.
Både Netanyahu og Herzog la i innspurten mest vekt på å forsøke å overtale de velgerne som tenker å stemme på deres aktuelle koalisjonspartnere til i stedet å støtte dem – Herzog med frierier primært rettet mot sentrumspartiet Yesh Atids velgere og Netanyahu med appell til Bayit Yehudis velgere om å sørge for et sterkest mulig Likud.
Kulanu kan bli tungen på vektskålen
Den tidligere Likud-politikeren Moshe Kahlon som har startet det nye sentrumspartiet Kulanu, sikter mot finansministerposten, da økonomi- og sosialpolitikk er det feltet han brenner mest for. Han anklaget begge leirene for å ikke tenke tilstrekkelig på å løse boligkrisen i landet, og det er uklart hvem av statsministerkandidatene hans parti kan ende med å støtte. Dermed kan Kulanu bli en avgjørende faktor når en ny koalisjon skal dannes.
Småpartiene kjemper om oppmerksomheten
Avigdor Lieberman fra høyrepartiet Yisrael Beiteinu har posten som forsvarsminister som mål.
– Med meg som forsvarsminister kommer Hamas til å gjemme seg i stedet for å bygge ut, sa han mandag ifølge Times of Israels liveblog.
Meretz-leder Zehava Gal-On advarte om at Herzog kan miste muligheten til å komme til makten dersom hennes parti får for liten oppslutning.
Naftali Bennett fra det nasjonalreligiøse partiet Bayit Yehudi anklaget Netanyahu for å legge opp til at det hele skal ende med en koalisjon mellom Likud og rivalene i Zionist Union, fordi han mener Netanyahu går for langt i å forsøke å sanke stemmer hos Bayit Yehudis velgermasse. Yesh Atid-leder Yair Lapid kommer med den samme mistenkeliggjøringen overfor Livni og Herzog, om at de nok egentlig ønsker seg en koalisjon med Netanyahu.
Netanyahu har gjentatte ganger tatt avstand fra denne ideen, mens Herzog har åpnet for å ha Likud med i sin regjering.
Ultraortodoks velgerforflytning
Et av de to ultraortodokse partiene, United Torah Judaism, kan i siste liten risikere å få merkbart mindre oppslutning enn antatt, etter at en leder innen det ashkenazi-jødiske ultraortodokse samfunnet, Rabbi Shmuel Auerbach, kom med oppfordring om å ikke støtte partiet, men heller boikotte valget. Det er ventet at mellom 20.000 og 30.000 ultraortodokse velgere vil følge oppfordringen, og enten avstå fra å stemme, eller sørge for noen ekstra stemmer til det andre ultraortodokse partiet Shas eller det delvis ultraortodokse og delvis nasjonalreligiøse nystartede høyrepartiet Yachad.
Etter valgdagen er det ventet at forhandlingene om en ny regjeringskoalisjon kan ta flere uker.
Her kan du lese alt MIFF har skrevet om valgkampen så langt.
