Etter flere timer med opphetet debatt vedtok den israelske nasjonalforsamlingen Knesset natt til torsdag en lov som for første gang forankrer Israel som «det jødiske folks nasjonale hjemland», skriver Times of Israel.
Det var opposisjonspolitiker Avi Dichter fra partiet Kadima som først foreslo loven i 2011. I årene etter er forslaget til lovtekst blitt endret flere ganger.
Loven ble vedtatt med 62 mot 55 stemmer. To representanter avsto fra å stemme.
Mens statsminister Benjamin Netanyahu hyllet vedtaket i Knesset som «en viktig hendelse i årbøkene til Zionismen og staten Israel,» reagerte flere arabiske representanter med raseri.
Israel har ingen grunnlov, men en samling grunnleggende lover (Basic Laws) som denne loven vil inngå blant.
Hvordan er så teksten i nye loven?
Her følger en norsk oversettelse basert på Times of Israels engelske versjon:
Grunnleggende lov: Israel som nasjonalstaten til det jødiske folk
1 — Grunnleggende prinsipper
A. Landet Israel er det jødiske folks historiske hjemland der Staten Israel ble etablert.
B. Staten Israel er det nasjonale hjem til det jødiske folk, der det oppfyller dets naturlige, kulturelle, religiøse og historiske rett til selvbestemmelse.
C. Retten til å utøve nasjonal selvbestemmelse i staten Israel er unikt for det jødiske folk.
2 — Statens symboler
A. Statens navn er «Israel.»
B. Statens flagg er hvitt med to blå striper nær kantene og med en blå Davidsstjerne i midten.
C. Statens emblem er en sju-armet menora med olivenblader på begge sider, og ordet «Israel» under.
D. Statens nasjonalsang er «Hatikvah.»
E. Detaljer angående statens symboler vil bli bestemt ved lov.
3 — Statens hovedstad
Jerusalem, fullstendig og forent, er Israels hovedstad.
4 — Språk
A. Statens språk er hebraisk.
B. Det arabiske språk har en spesiell status i staten. Bruken av arabisk i statlige institusjoner eller av dem vil bli bestemt ved lov.
C. Denne paragrafen gjør ingen skade på status til det arabiske språk før denne loven ble satt i verk.
5 — Innsamling av de landflyktige
Staten skal være åpen for jødisk immigrasjon og innsamling av de landflyktige [jøder i diasporaen, MIFFs presisering].
6 — Forbindelse til det jødiske folk
A. Staten vil arbeide for å sikre trygghet for medlemmer av det jødiske folk som er i vanskeligheter eller fangenskap på grunn av deres jødiskhet eller deres statsborgerskap.
B. Staten vil virke i diasporaen for å forsterke forbindelsen mellom staten og medlemmer av det jødiske folk.
C. Staten vil arbeide for å bevare den kulturelle, historiske og religiøse arven til det jødiske folk blant jøder i diasporaen.
7 — Jødisk bosetting
A. Staten anser utviklingen av jødisk bosetting som en nasjonal verdi, og vil arbeide for å oppmuntre og promotere dets etablering og stadfesting.
8 — Offisiell kalender
Den hebraiske kalenderen er statens offisielle kalender. Sammen med den gregorianske kalenderen vil den ble brukt som offisiell kalender. Bruken av den hebraiske kalenderen og den gregorianske kalenderen vil bli bestemt ved lov.
9 — Uavhengighetsdagen og minnedager
A. Uavhengighetsdagen er statens offisielle helligdag.
B. Minnedagen for de falne i Israels kriger og minnedagen over Holocaust og heltemot er statens offisielle minnedager.
10 — Hviledager og sabbat
Sabbaten og Israels høytider er de etablerte dagene for hvile i staten. Ikke-jøder har en rett til å opprettholde hviledager på sine sabbater og høytider. Detaljer på dette området vil bli bestemt ved lov.
11 — Uforanderlighet
Denne grunnleggende loven skal ikke bli endret, med mindre det skjer gjennom en annen grunnleggende lov vedtatt av et flertall av Knessets medlemmer.
