Det israelske parlamentet Knesset har godkjent statsbudsjettet for 2023 og 2024. Dermed er flere måneder med krangling innad i koalisjonen, som truet med å velte hele regjeringen, over for denne gang.
Budsjettet ble endelig vedtatt tidlig onsdag morgen 24. mai, etter at avstemningen hadde pågått i parlamentet gjennom hele natten.
De 64 politikerne i regjeringskoalisjonen til statsminister Benjamin Netanyahu stemte for budsjettet, mens 55 av politikerne i opposisjonen stemte imot. Tidsfristen for å vedta statsbudsjettet var 29. mai, ellers ville det blitt utlyst nyvalg, skriver Times of Israel.
– Dette er et godt budsjett, som vil gagne innbyggerne i Israel, sa finansminister Bezalel Smotrich etter at budsjettet ble vedtatt.
Statsbudsjettet har vært et av de største hinderne for regjeringen til Netanyahu. Helt frem til budsjettet ble vedtatt har det vært interne stridigheter om fordelingen av midlene. Flere av partiene i koalisjonen truet med å trekke støtten til budsjettet hvis ikke deres saker fikk mer penger.
Nå er det 18 måneder til koalisjonen må vedta et nytt budsjett, som gjør det lettere for Netanyahu å holde regjeringen samlet i tiden fremover.
– Vi vant valget, vi vedtok budsjettet og denne regjeringen vil vare i alle fire år, skriver Netanyahu på Twitter. Budsjettet som ble vedtatt er på drøyt 3000 milliarder kroner og lå helt opp til budsjett-taket.
Mens politikerne diskuterte statsbudsjettet på innsiden av parlamentet var det tusenvis av demonstranter på utsiden som ropte at regjeringen «plyndrer statskassen». De kritiserte blant annet regjeringen for å bevilge nye milliarder til det ultraortodokse samfunnet, samtidig som de tillater at ultraortodokse slipper unna både arbeid og militærtjeneste.
Mange mener statsminister Netanyahu har strukket seg for langt for å blidgjøre de ultraortodokse partiene i regjeringen på bekostning av allmennheten, i en tid hvor Israel opplever stadig høyere levekostnader og økende inflasjon. Over 40 milliarder kroner brukes på å oppfylle politiske løfter til partiene i koalisjonen.
Regjeringen har blant annet økt bevilgningene for at ultraortodokse menn kan drive religiøse studier på heltid med over ti milliarder kroner. Ytterligere 3,5 milliarder kroner går til private ultraortodokse skoler, som ikke utdanner elevene i kjernefag som engelsk og matte.
– Denne regjeringen er en katastrofe for økonomien. De sa de ville redusere levekostnadene, men det er ingenting knyttet opp mot levekostnader i dette budsjettet. Det er ingen reform for å redusere levekostnadene, sier opposisjonsleder Yair Laid fra Yesh Atid.
Også Benny Gantz fra opposisjonspartiet Nasjonal Enhet kritiserer budsjettet og sier «innbyggerne i Israel må betale prisen».
– Landet blir holdt som gissel av en ekstremistisk koalisjon som ofrer økonomien og samfunnet på det politiske alteret. Dette er et budsjett som er antisisosialt, antipatriotisk og antilederskap. Det er en bunnløs avgrunn og etter at den ble gravd slapp Netanhahu sine partnere inn og lot dem grave den enda dypere. En trist dag for landet vårt, sier han.
Ikke overraskende er den nasjonale sikkerhetsministeren Itamar Ben Gvir av en helt annen oppfatning. Han hyller statsbudsjettet som «starten på en ny æra, med mange gode nyheter». Han har blant annet fått gjennomslag for en økning av budsjettet til det Nasjonale sikkerhetsdepartementet på over 26 milliarder kroner, ansettelse av nye politi- og fengselsbetjenter og etablering av en ny nasjonalgarde.
Ben Gvir, som hadde truet med å velte regjeringen hvis ikke kravene hans ble møtt, kom til enighet med Netanyahu bare to dager tidligere.