Den nasjonale sikkerhetsministeren Itamar Ben Gvir vil søndag be sin egen regjering om tillatelse til å etablere en nasjonalgarde med 2000 medlemmer som skal svare direkte til ham, ifølge et lovforslag som ble offentliggjort onsdag 29. mars, skriver nettavisen Times of Israel.
Basert på teksten i lovforslaget vil den nye nasjonalgarden få i oppgave å håndtere «nasjonalistisk kriminalitet» og terrorisme og får ansvaret med å «gjenopprette styringen der det er nødvendig». Nasjonalgarden skal legges under Ben Gvirs nasjonale sikkerhetsdepartement.
Ben Gvir, som leder det ytterliggående høyrepartiet Otzma Yehudit, har gjentatte ganger snakket om å ende den såkalte lovløsheten i deler av Negev, som har et stort arabisk beduinsamfunn. Kilder tett på Ben Gvir sier ministeren også ønsker å «gjenopprette styringen» i byer som har en blandet jødisk og arabisk befolkning, som Lod og Ramle.
I disse byene var det store og voldelige opptøyer i mai 2021.
Lovnader om å forhindre at slike opptøyer skulle skje igjen var en av årsakene til at Ben Gvir og hans parti økte oppslutningen betydelig.
Men både borgerrettighetsgrupper og opposisjonspolitikere har uttrykt stor bekymring over forslaget om å legge en slik styrke under direkte kontroll av en minister. De hevder det kan føre til en politisering av politiarbeidet og undergrave prinsippet om likhet i rettshåndhevelsen.
Den omstridte nasjonale sikkerhetsministeren skal angivelig ha fått lovnader av statsminister Benjamin Netanyahu til å etablere en slik nasjonalgarde, siden han gikk med på utsette regjeringens rettsreform. Men Netanyahu har enda ikke bekreftet at han vil støtte etableringen.
Ben Gvir sier styrken er «grunnleggende nødvendig for staten Israel». Ifølge lovforslaget skal nasjonalgarden være en spesialstyrke som skal håndtere nødsituasjoner, nasjonalistisk kriminalitet, kampen mot terror og styrke lokale myndigheter i regioner hvor det er nødvendig.
Også tidligere statsminister Naftali Bennett tok til orde for etableringen av en ny sivil nasjonalgarde for å bekjempe terrorisme. Den ble delvis opprettet og er underlagt myndigheten til det israelske politiet.
Hvis lovforslaget og planene til Ben Gvir blir godkjent skal det etableres en komité bestående av representater fra statsministerens kontor, forsvarsdepartementet, justisdepartementet, finansdepartementet, politiet og forsvaret for å gjennomføre opprettelsen av styrken.
Denne komiteen vil formalisere hvor nasjonalgarden skal operere, etablere en kommandokjede, undersøke muligheten for å overføre spesialstyrker fra grensepolitiet til den nye styrken og gi mininsteren fullmakt til å kunne innkalle nasjonalgardens reservestyrker ved kriser.
Det må også utarbeides lovverk som forankrer nasjonalgardens myndighet. I tillegg må det komme penger over statsbudsjettet.
Noen har stilt spørsmål ved behovet for en styrke som Ben Gvir ønsker, siden det finnes eksisterende enheter som gjør de samme oppgavene.
Torsdag henvendte organisasjonen for sivile rettigheter i Israel seg til riksadvokaten Gali Baharav-Miara for å uttrykke dyp bekymring for etableringen av en slik nasjonalgarde, hvis den skal komme under direkte kontroll av Ben Gvir.
Organisasjonen sier en slik styrke, skilt fra det israelske politiet, vil undergrave demokratiet og lik håndhevelse av loven. De hevder en slik nasjonalgarde i stor grad vil bli utplassert mot det arabiske samfunnet.
– En politistyrke som er underlagt en politisk tjenestemann er en klar trussel mot demokrati og menneskerettigheter, sier organisasjonen.
De peker på at Høyesterett tidligere i mars slo fast at det var ulovlig for Ben Gvir å gi direkte ordre til politiet. Ben Gvir forsøkte flere ganger å få politiet til å slå hardere ned på demonstrasjonene mot rettsreformen.
Tidligere viseminister for offentlig sikkerhet, Yoav Segalovitz fra Yesh Atid, er svært kritisk til planene om at en minister skal få kontroll over en egen nasjonalgarde. Han tror likevel ikke at det kommer til å skje.
– I Israel er det ikke sånn at noen med en politisk funksjon har ansvaret for rettshåndhevelsen. Det vil ikke passere juridisk eller konstitusjonelt. Det ville ødelagt det israelske politiet. Vi vil ikke la det skje, sier han.
