Onsdag kveld ga flertallet i Knessets juridiske komité grønt lys til videre behandling av den såkalte rimelighetsklausulen. Nye runder vil komme på søndag, og det er ventet at den vil bli endelig vedtatt mandag eller tirsdag, skriver Times of Israel.
Israelsk høyesterett har tidligere avvist lover og regjeringsvedtak med henvisning til «rimelighet». Regjeringen mener dette gir domstolen for stor makt, og at det skaper uforutsigbarhet. Dersom høyesterett skal avvise regjeringen må det være på grunnlag av lover og anerkjente regler, ikke på grunnlag av hva tilfeldige dommere mener er rimelig, argumenterer regjeringen. De har derfor foreslått en slik tilføyelse til Israel Basic Law om rettsvesenet:
«Uansett hva som ellers er fastsatt i denne Basic Law, kan ingen som etter loven har juridisk autoritet, inkludert Høyesterett i sesjon som Øverste domstol, diskutere hvor rimelig en regjerings-beslutning er, eller en statsminister-beslutning eller en statsråds-beslutning. Heller ikke kan man utstede ordrer i denne nevnte typen saker.
Med begrepet «beslutning» – menes det i dette avsnittet alle typer beslutninger, inkludert også utnevningsssaker og beslutninger om å avstå fra å utøve myndighet.» (Oversettelse av Odd Sverre Hove, publisert på Facebook 13. juli 2023)
Les hvilke argumenter støttespillerne til rettsreformen bruker.
Motstanderne av den nye loven mener blant annet at den vil redusere domstolenes mulighet til å stanse lover og regjeringstiltak som skader rettigheter til borgerne. De frykter også at det vil svekke domstolenes mulighet til å beskytte riksadvokaten, politiledere og andre fra å kunne få avskjed uten at det er på skikkelig grunnlag. Dersom Israels domstoler blir mindre uavhengige, vil det også gjøre israelere mer sårbare for internasjonal straffeforfølgning, argumenterer kritikerne.
Opposisjonen i Knesset har levert over 27.000 innvendinger/ merknader mot den nye loven. Det store antallet har blitt levert inn for å forsinke behandlingen. Under maratonbehandlingen tirsdag og onsdag stemte Knesset-representantene i komiteen over 20 innvendinger om gangen, for å spare tid. Knessets juridiske rådgiver Sagit Afik ga komitéleder Simcha Rothman medhold i at dette var en grei måte å gjøre det på.
Mens regjeringen fortsetter prosessen med rettsreformene, sprer protestene seg i det israelske samfunnet. Stadig flere melder at de ikke vil gjøre reservetjeneste i IDF. Tidligere Shin Bet-sjef Nadav Argaman kom torsdag med en offentlig advarsel på Hærens radio.
– Jeg er bekymret for at vi vil bli et annerledes land [dersom rimelighetsklausulen blir vedtatt]. Jeg frykter at uavhengigheten til våre portvoktere blir svekket, og jeg er urolig for Israel, sier Argaman. Han ble valgt av statsminister Benjamin Netanyahu som sjef for sikkerhetstjenestene i 2016. Aragaman gikk av i oktober 2021.
Odd Sverre Hove, tidligere sjefsredaktør i Dagen, mener debatten om rimelighetsklausulen kan kokes ned til valg mellom to modeller: 1) Enten ingen begrensninger på høyesterettsdommeres bruk av rimelighets-argumentasjon, eller 2) ingen begrensninger på regjeringens bruk av rimelighets-argumentasjon.
– Velger man det ene, gjør man dommerne til Israels øverste utøvende styringsmyndighet. Velger man det andre gjør man regjeringen til Israels øverste utøvende styringsmyndighet, forklarer Hove.
På Facebook utdyer han slik: «I læren om maktens tredeling går det klassiske standpunktet ut på at det er regjeringen som skal være hvert lands øverste utøvende styringsmyndighet. Domstolenes myndighet er begrenset til å gjelde domsavsigelser basert på vedtatte lover. Og det å vedta lover, pluss det å godkjenne regjeringer, tilligger den tredje og egentlig øverste statsmakten, nemlig de folkevalgte i parlamentet.
Vurdert mot dette kriteriet blir det motargumentet som Rimehaug resymerer så forbilledlig representativt («ingen begrensninger … osv»), et argument uten beviskraft. Læren om maktens tredeling tillater ikke at den dømmmende maktens forestillinger om hva som er rimelig, får institusjonell forrang fremfor den utøvende regjeringens beslutninger om hva som er rimelig. Domstoler er ikke folkevalgte. Regjeringer utgår derimot fra et folkevalg parlament.»
