I løpet av de neste par ukene, før den jødiske påsken starter på kvelden 5. april, er det ventet at noen av foreslåtte rettsreformene i Israel vil bli avklart. Andre saker er lagt på vent til 30. april, etter at Knesset kommer tilbake etter ferien. Kommer regjeringen til å bruke sitt flertall i Knesset på å kjøre forslagene gjennom uforandret, eller blir det gjennomslag for kompromissløsninger?
Protestene mot regjeringens forslag fortsetter å vokse i styrke. Flere soldater i reservestyrkene, inkludert i betydningsfulle avdelinger i luftforsvaret og cybersikkerhet, unnlater å møte opp til tjeneste. Toppledere i næringsliv og finans advarer mot alvorlige konsekvenser. MIFF har tidligere gjengitt advarsler fra tre av de fremste engelskspråklige pro-israelske stemmene, blant dem Matti Friedman, som holder to foredrag på MIFFs Israelkonferanse andre helg i juni. Ute i gatene fortsetter demonstrasjonene.
Men hva sier støttespillerne av reformene? Tidligere har MIFF lenket til Evelyn Gordons dyptpløyende artikkel publisert av Mosaic Magazine 6. mars. Nå har andre støttespillere satt opp et nytt nettsted som forklarer bakgrunn for forslagene og hvorfor de mener endringene er nødvendig. Her følger en forkortet gjengivelse fra legal-reform.org.il – altså situasjonen slik regjeringens støttespillere ser den og hvordan de ønsker å forandre den.
Bakgrunn
I november 1995 vedtok Høyesterett at Israels «basic laws» skal ha en overordnet status. På egen hånd vedtok Høyesterett at de kan avvise lover og regjeringsvedtak som de mener er i konflikt med «basic laws» eller rettens tolkning av disse. Da «Basis Law: The human dignity and liberty» ble vedtatt i 1992, midt på natten under en overgangsregjering, lovte initiativtakerne at den ikke ville bli brukt til å avvise andre lover. Men dette løftet ble altså brutt tre år senere.
På denne måten bestemte dømmende myndighet hva som i praksis skulle være grunnlov og ga seg selv alt for stor makt. I de fleste andre demokratier er grunnlovsdokumenter vedtatt av folkevalgte gjennom en langvarig prosess. På 1990-tallet ble maktfordelingsprinsippet i Israel forskjøvet, til fordel for dømmende myndighet, uten at det var avklart med lovgivende og utøvende myndighet.
Høyesteretts makt er også blitt forsterket gjennom juridiske rådgivere i departementene, som politikerne har følt seg tvunget til å føye. Israels befolkning har i gjentatte valg gitt høyreorienterte regjeringer makten, men mye av den høyreorienterte politikken er blitt stoppet eller bremset av høyesterett. Det er ingen som kan beskytte innbyggerne mot domstolens avgjørelser som er skadelige eller skjeve.
I Høyesterett sitter 15 dommere som kan velge seg selv, og som har siste ordet i ethvert politisk spørsmål. Siden 1995 har Høyesterett formelt sett bare avvist 22 betydningsfulle lover. Det høres ikke så mye ut, men i praksis er mange andre politiske initiativ blitt avvist av juridiske rådgivere som sier at tiltaket ikke vil bli godkjent av høyesterett. I tillegg har Høyesteretts «kreative» tolkninger av lover i enkelte tilfeller hindret at loven oppfyller lovgivernes intensjon.
Høyesterett har brukt loven om beskyttelse av menneskerettigheter til å hindre regjeringer i kampen mot ulovlig innvandring og terror.
Endringsforslagene
Hvordan høyesterettsdommere velges
De nåværende dommerne har mulighet til å blokkere alle nye dommerkandidater som de ikke ønsker i høyesterett. I utvelgelseskomiteen har dommerne tre av ni representanter, i tillegg er to representanter fra den israelske advokatforeningen. For å bli utnevnt må en dommer ha støtte av 7 av 9 medlemmer. Helt siden ordningen ble etablert i 1953, har juristene nesten alltid stemt likt. Høyesterett har dermed i høy grad blitt selvsupplerende og homogen.
Regjeringens endringsforslag vil endre sammensetningen av utvelgelseskomiteen, slik at den består av tre representanter for regjeringen, tre representanter for Knesset og tre dommere. Over tid vil vekslende israelske regjeringer sørge for et større mangfold blant medlemmene i høyesterett. I en rekke demokratiske land blir høyesterettsdommere utnevnt av folkevalgte politikere. Dagens system, hvor dommere i praksis velger andre dommere, er ikke utbredt.
Høyesteretts adgang til å avvise lover
En gruppe på tre høyesterettsdommere kan i dag avvise lover vedtatt i Knesset. Dette er en rett som domstolen tok til seg selv i 1995, som den ikke hadde tidligere.
Regjeringen foreslå å kreve en behandling av høyesterett i fullt plenum (15 dommere) for at de kan avvise en lov, og bare dersom et flertall på 12 av 15 stemmer stemmer for.
Dersom høyesterett avviser en lov, foreslår regjeringen at Knesset kan gjenopprette den med et flertall på 61 av 120 medlemmer. Dersom høyesterett enstemmig avviser en lov, kan Knesset bare gjenopprette loven etter at det er avholdt et nytt parlamentsvalg, ikke umiddelbart.
Regjeringen vil nekte høyesterett å avgjøre om en «basic law» er lovlig, en rett som regjeringen mener Høyesterett har tatt til seg på urettmessig måte.
Fjerne rimelighetsgrunnlag
Høyesterett har avvist lover og regjeringsvedtak med henvisning til «rimelighet». Regjeringen mener dette gir domstolen for stor makt, og at det skaper uforutsigbarhet. Dersom høyesterett skal avvise regjeringen må det være på grunnlag av lover og anerkjente regler.
Rollen til riksadvokaten og juridiske rådgivere
Skal innspill fra riksadvokaten og juridiske rådgivere være rådgivende eller bindende? I dag avgjør riksadvokaten og juristene i departementene, ikke bare om regjeringsvedtak er lovlige, men også om de er «rimelige» – etter deres eget skjønn. Riksadvokaten kan til og med hindre at lovforslag blir behandlet i regjeringen. Riksadvokaten representerer staten for domstolene, men av og til fører riksadvokaten saken i strid med regjeringens posisjon. I praksis representerer ikke riksadvokaten regjeringen i høyesterett, men høyesterett i regjeringen.
Regjeringen vil regulere situasjonen, og sikre regjeringen handlingsfrihet også når det går imot det juridiske rådet til riksadvokaten. Dersom ikke departementenes jurister vil føre sak på vegne av regjeringen, må regjeringen bli gitt anledning til å engasjere egne advokater. Reformen påvirker ikke Riksadvokatens rolle i å reise tiltale, for eksempel om korrupsjon. Et lovregulert samfunn skal være regulert av lover, ikke individer. Meningen til riksadvokaten er ikke lov. Den som bryter loven, vil tape i rettssalen.
Les mer på legal-reform.org.il for mer detaljer.
