Debatten om Netanyahu-regjeringens forslag til reformer i rettssystemet raser videre i Israel. De ukentlige demonstrasjonene fortsetter, og mediene gir saken stor oppmerksomhet.
Høyesteretts makt
Det er ikke noe nytt at høyresiden i Israel er negativt innstilt til en høyesterett som de mener har for mye makt og er politisk orientert på venstresiden. I 1995 erklærte daværende leder av høyesterett, Aharon Barak, at menneskerettighetsloven vedtatt av Knesset i 1992 hadde status som konstitusjonell lov. På dette grunnlaget har høyesterett siden kunnet overprøve vedtak i regjeringen og sette til side lover vedtatt av Knesset. Høyresiden har også kritisert at høyesterettsdommere i praksis kan utnevne sine egne etterfølgere. Israel har aldri vedtatt noen grunnlov som regulerer maktforholdet mellom de ulike statsmaktene.
26. januar listet den israelske kommentatoren David M. Weinberg, som har vært foredragsholder hos MIFF flere ganger, opp en rekke eksempler på saker hvor han mener høyesterett tok seg for mye makt på bekostning av regjeringen. Toglinjen mellom Tel Aviv og Jerusalem ble forsinket i flere år fordi 350 meter av linjen gikk over «den grønne linjen». Høyesterett har nektet små jødisk-religiøse landsbyer å ha komiteer for å godkjenne nye innbyggere på religiøst grunnlag, men uten å slå ned på tilsvarende forhold blant arabere og beduiner. Høyesterett har forbudt ekstreme jødiske partier å stille til valg, men nektet valgkomiteen å utestenge anti-israelske arabere som åpent støtter terror. Alt dette ifølge Weinberg. Han mener reform er nødvendig, men mener forslaget som nå ligger til behandling er for radikalt – for eksempel bør det være mer enn simpelt flertall i nasjonalforsamlingen for å overstyre høyesterett.
Advarer sterkt
Men andre er dypt bekymret over regjeringens planer. Torsdag 2. februar publiserte Times of Israel et åpent brev av Matti Friedman, Yossi Klein-Halevi og Daniel Gordis. Brevet er rettet til «Israels venner i Nord-Amerika». Avsenderne er ikke profesjonelle Israel-kritikere, tvert imot er dette journalister og forfattere som har brukt store deler av sin karriere til å formidle Israels sak på engelsk. Klein-Halevi er forfatter av boken Brev til min palestinske nabo, som MIFF utga i 2022, og høsten 2022 var han foredragsholder i flere av MIFFs lokallag. Friedman og Gordis har MIFF gjengitt mange ganger, og førstnevnte er foredragsholder på Israelkonferansen andre helg i juni 2023.
Å forsvare Israel betyr også å beskytte det fra et politisk lederskap som undergraver samfunnets samhold og demokratiske grunnlag, skriver trioen.
Friedman, Klein-Halevi og Gordis mener statsminister Benjamin Netanyahu setter sin egen interesse over landets interesse, og at de foreslåtte rettsreformene vil samle all makt i hendene til én person – statsministeren. «De dramatiske endringene vil føre Israels maktfordelingssystem nærmere, ikke USA og Canada, men Ungarn og Tyrkia.»
Forfatterne åpner for at rettsreform er nødvendig, men de mener at regjeringen går alt for raskt fram og gjør alt for radikale tiltak.
Mulighet
– Debatten om høyesteretts rolle har vekket et politisk engasjement som er større enn på lenge, sier den israelske forfatteren og filosofen Micah Goodman til Times of Israel. Han sier saken har potensiale til å skape en dyp splittelse i Israel. Hva skjer dersom regjeringsflertallet vedtar at de ikke trenger å bry seg om høyesterett, og høyesterett ikke bryr seg om regjeringen? Hvem skal israelske offiserer eller politiledere høre på?
– Jeg kan ikke forestille meg et mer skremmende øyeblikk for Israels demokrati, sier Goodman.
Meningsmålinger viser at et flertall av Israels befolkning ønsker rettsreformer. De mener Aharon Barak gikk for langt, men mange mener at regjeringens forslag nå er en overreaksjon i motsatt retning. Goodman mener det er bra at det forblir litt spenning mellom utøvende, lovgivende og dømmende makt.
– I det spenningsforholdet ligger vår frihet, sier Goodman.
Filosofen ser og håper fortsatt på kompromissløsninger som kan avklare forholdet. I stedet for at et simpelt flertall i Knesset kan overkjøre høyesterett, kanskje man kan kreve 70 eller 80 av 120 stemmer. Kanskje det kan legges inn krav om hvor stort flertall det må være i høyesterett for at et regjeringsvedtak kan bli overprøvd? Hvis Israels øverste ledere, særlig president Isaac Herzog og statsminister Benjamin Netanyahu, kan lykkes med å finne en kompromissløsning, kan denne krisen bli avklarende og være første skritt mot en grunnlov som Israel aldri har fått innført. Mye står og faller på Netanyahu, mener Goodman. Vil han tenke bare på sin egeninteresse, som kan bety støtte til ekstrem reform som punkterer rettssystemets muligheter til å forfølge ham for korrupsjonsmistanker, eller vil han følge sin egen konservative ideologi og moderere noen av de mest ytterliggående forslagene som regjeringen har kommet med?
