Mandag ettermiddag vedtok Knesset den såkalte rimelighetsklausulen, den første endringen i en rettsreform som den høyreorienterte regjeringen har kjempet for siden starten.
Israelsk høyesterett har tidligere avvist lover og regjeringsvedtak med henvisning til «rimelighet». Regjeringen mener dette gir domstolen for stor makt, og at det skaper uforutsigbarhet. Dersom høyesterett skal avvise regjeringen må det være på grunnlag av lover og anerkjente regler, ikke på grunnlag av hva tilfeldige dommere mener er rimelig, argumenterer regjeringen. De har derfor foreslått en tilføyelse som understreker dette i Basic Law om rettsvesenet.
Det har vært store demonstrasjoner både for og imot rettsreformen de siste dagene. – Det som skjer nå er den største krisen i Israels historie siden 1948, sa Ehud Yaari, israelsk veteranjournalist, i et intervju med MIFF mandag formiddag.
Helt fram til det siste har det kommet meldinger om mulige kompromissløsninger som kunne godtas av deler av opposisjonen. Men det endte med at justisminister Yariv Levin fikk gjennomslag for å avvise kompromissløsninger og vedta den nye klausulen slik høyrepartiene i regjeringen ville ha den. Alle 64 Knesset-medlemmene som støtter regjeringen stemte for lovendringen.
– Vi har tatt et første skritt i en historisk prosess for å fikse landets juridiske system, sier Levin, i en uttalelse, ifølge nyhetsbyrået Reuters.
Utenfor Knesset er et stort antall israelere samlet i protest.
– Vi vil aldri gi opp, roper demonstrantene. Mandag ettermiddag er et stort antall veier i Jerusalem og Tel Aviv stengt av demonstrantene.
En mulighet som nå vil bli utnyttet av demonstrantene, er å klage den nye klausulen inn for Høyesterett. Kanskje vil Høyesterett dømme at den nye rimelighetsklausulen er urimelig? Det i hvert fall sikkert at det siste ordet ikke er sagt i saken.
