Israel skal nå ha sitt tredje valg siden 1996, og de fleste venter vel at det snart blir fullt nyvalg igjen (både statsminister og Knesset).
Riktignok blomstrer høyteknologien i Israel. Den henter mye av pengene til investeringer fra utlandet. Den er ikke så sårbare for dårlig infrastruktur i landet generelt, for den holder gjerne til i industriparker med sine egne raske datalinjer. Og den er populær i regjeringen, så den er ikke så mye plaget som mange andre av byråkrati.
90 % av de israelske høyteknologi-firmaene har hovedkvarteret i USA og betaler skatten der. Og de fleste israelerne lever av andre næringer: Fabrikker, tjenesteyting, jordbruk, offentlig arbeid. Disse bedriftene opplever seg som over-beskattet og over-regulert. Det er tungt byråkrati, manglende konkurranse (monopoler), og staten eier altfor mye. Rentenivået er høyt, det skyldes særlig høye underskudd i statsbudsjettet. En studie i «økonomisk frihet» plasserte Israel som nr. 54, etter alle vesteuropeiske land og land som Guatemala.
En slik situasjon krever en handlekraftig regjering. Men i Israel er statsministeren avhengig av støtte fra en lang rekke partier for å flertall i hver enkelt sak. Det betyr i praksis at de store linjene i økonomisk politikk må vike for smålig politikk.
En følge av dette er av verken Netanyahu eller Barak fikk privatisert noe særlig av den statseide økonomien, til tross for at de hadde store løfter og planer også på dette feltet. (Salgsbeløpet skulle finansiert mye nyttig.) Men det var alltid noen viktige folk som var imot, om ikke annet ville Histadrut (Israels LO) erklære generalstreik.
I stedet har småpartiene fått gjennomslag for hver sine kjepphester. Bevilgningene til slike saker som yeshivot (bibelskoler), Shas-partiets skolesystem, subsidier til russiske innvandrere m.m. tar nå 30 % av nasjonalbudsjettet, opp fra 22 % i 1989 og høyere enn forsvarsbevilgningene. [Noe av dette er rimelig, det er f. eks. langt flere innvandrere i Israel nå enn i 1989.]
Og når det er valg, går det enda mer i populære saker. Noen mener at det ligger valgkampforslag for 45 milliarder kroner i Knesset nå.
Det er viktig at flere stemmer på de store partiene, som har en mer helhetlig politikk enn de små. Det ville trolig bidra til dette dersom ordningen med direkte valg på statsminister blir opphevd, slik at Israel igjen blir et vanlig demokrati. Dessuten bør sperregrensen for småpartier heves. Nå kommer et parti inn i Knesset med 1,5 % av stemmene.
Fritt etter en artikkel fra 09.01.01 av Dan Lefkovitz, leder for en amerikansk gruppe som driver internasjonal risiko-analyse.
