Det er ikke første gang denne typen stoff har vært aktuelt. Før det siste valget i januar 2003 var det sterke anklager i forbindelse med et lån Sharon skulle ha tatt opp fra en venn i Sør-Afrika. Dette stoffet omtalte vi i artikkelen Likud får ny framgang.
Edna Arbel
Det var ingen tilfeldighet at meldingene kom akkurat da. Grunnen var at den øverste lederen for påtalemakten i Israel, Elyakim Rubinstein, var gått av like før. Fram til en ny riksadvokat ble innsatt, fungerte Edna Arbel i embetet.
Det var hun som nyttet anledningen til å reise tiltale mot forretningsmannen David Appel, blant annet for å ha bestukket en av statsminister Sharons sønner. Det kom ikke særlig uventet for dem som følger med. Arbel har vært en av de fremste representantene for en politisk aktivisme fra rettsvesenets side som i ekstrem grad har rammet høyresiden i israelsk politikk.
Edna Arbel har tidligere brukt sin stilling som statsadvokat til å innlede etterforskning mot rekke topp-politikere, som nesten alle var fra høyresiden. Og hun har i tidens løp reist tiltale mot følgende daværende eller tidligere regjeringsmedlemmer, alle fra høyresiden: Ehud Olmert, Tzahi Hanegbi, Rafael Eitan, Avigdor Kahalani og Yaakov Neeman. Alle disse ble frifunnet.
I 1997 bestemte hun seg for å etterforske som straffbart forhold at regjeringen utnevnte Roni Bar-On som riksadvokat. Han passet ikke i «lauget» av venstreorienterte, sekulære europeere som styrer jussen i Israel. (Det er bare en religiøs og ingen orientalske dommere i Høyesterett, for eksempel.) Ingen ble tiltalt, men Bar-On måtte trekke seg før det var avklart.
Hun reiste, som nevnt, tiltale mot Yaakov Neeman, en høyt respektert ortodoks politiker. Han var da nettopp utnevnt til justisminister. Han er dyktig og kunnskapsrik, og «lauget» fryktet nok at han skulle kunne begrense deres spillerom. Arbel fant derfor på ett eller annet gammelt å etterforske ham for. Det førte til at en annen ble utnevnt som minister. Etter kort tid kokte «etterforskningen» bort.
I år 2000 var Arbel sentral i arbeidet med å tiltale tidligere statsminister Binyamin Netanyahu for å ha mottatt gaver ulovlig mens han var statsminister. Ifølge israelsk lov skal gaver politikere får i kraft av sin stilling, tilfalle staten.
Etterforskningen, med mange lekkasjer, ble drevet videre også da de som ledet etterforskningen sa at det ikke var noe konkret bevis på at Netanyahu hadde brutt noen lov. Man fant da heller ingenting, og han ble ikke tiltalt. Men det var ingenting å si på iveren i etterforskningen. Kona til Benjamin Netanyahu, Sarah, ble i desember 1999 forhørt i 7 timer om en brosje til 50 shekel (under 100 kroner) som hun skulle ha fått av datteren til formann på børsen.
Transportminister Avigdor Lieberman er blitt etterforsket flere ganger. Det er kommet fram at en del av etterforskningen har foregått i strid med rettssikkerhet og demokratiske normer, ved at man har notert samtaler som ikke hadde sammenheng med det han var etterforsket for.
Aryeh Deri
Av alle de høyreorienterte politikerne Arbel har fått løs på, har det bare lykkes å få dømt en. Det var Aryeh Deri, som var leder av Shas-partiet. Det er et parti som både er religiøst og etnisk, det vil si at de fleste velgerne er jøder med bakgrunn i arabiske land. Deri var medlem av flere regjeringer, også ledet av Arbeiderpartiet.
Deri ble dømt for bestikkelser. Alle som var beskyldt for å ha bestukket ham, benektet påstandene. Men Y’acov Shmuelevitch var bokholder i yeshivaen (bibelskolen) som skulle ha betalt ham bestikkelser, og hans vitnemål var det avgjørende som felte Deri. Deri selv har hele tiden holdt fast ved at han er uskyldig.
Etter at dommen var falt, er det kommet fram at Shmuelevitch var arrestert og dømt i Sveits for bedrageri. De israelske påtalemyndighetene visste det. To ledende representanter fløy nemlig til Sveits for å få Shmuelevitch frigitt slik at han kunne vitne mot Deri. Men under rettssaken ble det benektet at Shmuelevitch var dømt for dette.
Dommerne i saken nektet Deris forsvarsadvokater å spørre om vitnets troverdighet. Men det viser seg at Shmuelevitch ble dømt til fengsel og til utvisning fra Sveits på livstid. Påtalemyndighetene har hittil nektet å legge fram referatene fra de møtene de israelske påtalemyndighetene hadde i Sveits. Mannen som skal vurdere om Deri-saken skal gjenopptas, var aktor i saken mot Deri!
For Deris tilhengere er det ingen tvil om at Deri var utsatt for et justismord, begått fordi han forsøkte å heve den orientalske underklassen til fullverdige borgere i Israel. Også mange som ikke regner seg som Deris støttespillere, sitter igjen med en dårlig følelse.
Venstresiden
Den nidkjærheten påtalemyndighetene i alminnelighet, og Edna Arbel i særdeleshet, viser overfor politikere på høyresiden, finner ikke noe motstykke når noen på venstresiden har gjort noe tvilsomt.
Etter valget i 2001 (der Ariel Sharon vant over Ehud Barak) kom det en rapport fra riksrevisjonen om ulovlig finansiering av valgkamper. Der ble Sharon kritisert for å ha brutt loven som setter begrensninger i valgfinansieringen. Sharon betalte da tilbake det som var for mye av sin egen lomme. De lånene han tok opp i den forbindelsen, er nå gjenstand for kriminell etterforskning, fordi långiveren kan ha ventet politiske fordeler som gjenytelse.
Så langt kan det være greit nok. Men den nevnte rapporten fra riksrevisjonen sa mer. Den sa at Ehud Barak og Arbeiderpartiet hadde brutt loven langt mer omfattende enn Sharon. Arbeiderpartiet ble ilagt over 20 millioner kroner i bot for dette.
Det er kjent at den hovedansvarlige, utenom Ehud Barak selv, var Isaac Herzog. Han er i dag «innpisker» i Arbeiderpartiets gruppe i Knesset. Han ble innkalt til forhør av påtalemyndighetene. Han nektet å svare på spørsmål.
Påtalemyndighetene sa derfor at det ikke var mulig å finne ut hva som egentlig var skjedd, og saken ble bare henlagt, uten at noen har betalt tilbake en eneste shekel eller er blitt forfulgt rettslig.
En annen sak: Yossi Ginnossar (som døde nylig) hadde en spesiell rolle. Han opptrådte som en slags offisiell representant for Arbeiderparti-statsministrene Yitzak Rabin, Shimon Peres og Ehud Barak i forhold til Arafat og det palestinske styret. Samtidig hadde han selv, privat, store forretninger i forhold til palestinerne, og mye av det foregikk nok ikke etter prinsippet om åpne anbud og andre gode prinsipper. I den israelske avisen Ma’ariv var det en rapport om dette basert på utsagn fra Ginossars forretningspartner, Ozrad Lev. Mange vil si at det som kom fram der, var nok i seg selv til en tiltale. Men Edna Arbel og Elyakim Rubinstein, de to fremste representantene for påtalemyndighetene, bestemte at saken skulle lukkes.
Ikke alt går «etter boka» i Israel, som man kan forstå. Men det er i hvert fall fritt for å ta sakene opp i klartekst, selv om mediene i Israel favoriserer venstresiden i mange sammenhenger.
Hovedkildene til denne artikkelen er to artikler i Jerusalem Post av Caroline Glick. Den ene stod 23. januar 2004, den andre (om Aryeh Deri) 12. juli 2002. Men det har vært mye annet stoff som bekrefter dette.
