Dette er et tema det stadig er debatt om i Israel. Sekulære jøder kan ikke forstå hvorfor ikke homofile eller lesbiske ortodokse jøder kan aksepteres som de er og fortsette å praktisere sin tro. For de ortodokse selv er dette utelukket. Den som ønsker å tjene Gud, må følge hans bud, mener de. Også de bud som legger rammer for samlivet.
Mennesker i det ultraortodokse miljøet som er eller blir mistenkt for å være homofile eller lesbiske, blir mange ganger bortvist. De får ikke studere ved de jødisk-ortodokse bibelskolene, arbeide i de ortodokses forretninger, eller delta i gudstjenestelivet. Dessuten risikerer de å miste sine venner og kontakten med sin familie.
Denne problematikken ønsket regissør Haim Tabakman å gripe tak i. ”Med åpne øyne” er hans første spillefilm.
Plottet
Aaron er en respektert jøde, som har arvet en slakterforretning etter sin nylig avdøde far. Han er også en gift småbarnsfar. Aaron utlyser en stilling til slakterbutikken, som blir besatt av den godt yngre mannen Ezri. Han er kommet til Jerusalem for å forsøke og få studieplass ved en ortodoks bibelskole i byen. Ettersom han ikke har noe sted å bo, lar Aaron ham bo på rommet over slakterbutikken for en stund.
Etter en tid innleder de to et kjærlighetsforhold, som først tynger Aarons samvittighet. Han vet det han gjør er galt, men ønsker ikke å stå imot. Når det ultraortodokse samfunnets mistanker etter hvert rammer de to, begynner problemene å hope seg opp for dem begge.
Aaron, som i utgangspunktet er en respektert person i miljøet, forsvarer sin kontakt med Ezri når presset mot ham øker. Han hevder det til og med har styrket ham i sitt trosliv. Her ligger også filmens budskap: Det er ikke nødvendigvis en motsetning mellom lidenskap og tro.
Lik Brokeback Mountain?
Aftenposten har sammenliknet filmen med Hollywood-filmen Brokeback Mountain, som også tar for seg et kjærlighetsforhold mellom to menn. Men denne sammenlikningen gir bare mening ”på et overfladisk plan”, mener anmelder Kjetil Lismoen.
– Her er tilnærmingen mellom de elskende like kaotisk og fysisk i halvmørke rom og bakgater, de finner sjelden rom for å forklare hva de føler, skriver han videre.
Overbeviser ikke
Tabakmans film er ikke spesielt revolusjonerende. Den er interessant fordi den tar for seg en problematikk som splitter sekulære og ortodokse jøder i Israel. Vi får et liten kikk inn i et lukket miljø i Jerusalem og en for mange ukjent kulturell kodeks.
Men på tross av sterke skuespillerprestasjoner lykkes ikke filmen helt med å nå inn til seerens følelser og bringe dem inn i handlingen. Dermed blir alvoret i situasjonen vanskelig å ta inn over seg, og presset Aaron og Ezri måtte ha følt blir vanskeligere å sette seg inn i.
Spørsmålet er vel derfor om denne filmen klarer å endre holdninger, utover dem som allerede deler regissørens bekymringer. Jeg har mine tvil.
