Klikk her for å bli medlem nå!

Kom til Nordic Israel Congress 10.-12. mai som fortsetter i stor fellesmarkering mot Israelhatet 12. mai.

Israels velferd og fremtid trues av de økende subsidiene til ultraortodokse

Titusenvis av ultraortodokse deltok i begravelsen til en prominent rabbiner og jeshiva-leder 30. mai 2023. (Foto: Flash90)
Tidligere fikk de ultraortodokse færre barn og de fleste var i jobb. Statlige subsidier og ordninger har endret det. Nå er samfunnet vokst så stort at det er vanskelig å forsvare at de lever på andres regning.

Store deler av det harediske samfunnet i Europa, ultraortodokse jøder, ble utryddet av nazistene under den andre verdenskrig. Etter krigen ønsket de ultraortodokse å gjenopprette det som gikk tapt under holocaust, spesielt i den nyopprettede jødiske staten Israel.

Nye jeshivaer, en jødisk høyskole der hovedvekten legges på studiet av Tora og Talmud, ble grunnlagt av overlevende fra de gamle jeshivaene som gikk til grunne i Europa. I begynnelsen var disse miljøene små og sårbare, men etter hvert vokste de seg større enn noen gang før.

Og det er denne suksessen som nå har vokst til å bli det ultraortodokse samfunnets sentrale utfordring – og en trussel mot Israels velferd og fremtid, skriver kommentator Haviv Rettig Gur i Times of Israel.

For ønsket om å gjenoppbygge det tapte fellesskapet av Tora-studenter har vært så vellykket i Israel at nesten halvparten av alle ultraortodokse menn i dag er fulltidsstudenter i en jeshiva. Det medfører også at de ikke er en del av landets arbeidsstyrke.

For å gjøre det mulig for disse mennene å brødfø sine familier, samtidig som de er fulltidsstudenter, har ultraortodokse politiske partier gjennom flere tiår innført et enormt system med statlige subsidier, stipend og andre fordeler som har endret det ultraortodokse samfunnet på to urovekkende måter:

Det er blitt et samfunn som bokstavelig talt lever på andres regning og som systematisk hindrer unge menn i å komme seg ut i arbeidslivet.

Å være fulltidsstudent i en jeshiva er idealet for de ultraortodokse i dag. Aldri tidligere i den jødiske historien har det eksistert noe lignende. I Israel har dette religiøse idealet klart å bli realisert i så stor skala fordi det har funnet et politisk system som har vært villig til å ta regningen.

Nylig ble Israels statsbudsjett for 2023 og 2024 vedtatt. Da fikk det ultraortodokse samfunnet bevilget enda mer statlige penger, opp mot 40 milliarder kroner ekstra. De ultraortodokse partiene er en viktig samarbeidspartner for statsminister Benjamin Netanyahus høyreside.

Arbeid er lite lønnsomt for ultraortodokse menn

Det er godt kjent at stipend for å studere, barnebidrag og andre direkte utbetalinger hindrer ultraortodokse i å bli en del av arbeidsstyrken, men de nyter også godt av en rekke andre subsidier som ikke er like kjent. Det kan være alt fra hjelp til husleie, subsidier til barnepass, rabatt på eiendomsskatt og andre ting.

Resultatet av dette komplekse nettet av subisidier og støtteordninger er at en ultraortodoks familie, hvor faren ikke jobber, vil motta fire ganger så mye finansiell hjelp som en ikke-ultraortodoks jødisk familie får.

Men det er ikke subsidiene i seg selv som er det store problemet. Den store krisen ligger i vilkårene for disse subsidiene. For den økonomiske støtten forsvinner i stor grad med en gang mannen i husholdningen får seg en jobb.

For med en gang en ultraortodoks mann begynner å tjene sine egne penger, så blir det en dramatisk nedgang i alt av støtteordninger. Og resultatet er oppsiktsvekkende: Ultraortodokse jeshiva-studenter er så kraftig subsidiert at det nesten ikke vil lønne seg for dem å jobbe.

Ifølge organisasjonen Kohelet, en konservativ tenketank, vil en ultraortodoks mann som begynner å jobbe med en lønn på rundt 24.000 kroner i måneden (30% over minimumslønnen) bare øke husstandens inntekt med rundt 8100 kroner i måneden, på grunn av de mange fordelene og subsidiene han mister ved å jobbe.

Til sammenligning vil en ikke-ultraortodoks mann som går fra arbeidsledighet til den samme lønnen øke husstandens inntekt med rundt 16.000 kroner i måneden. Han har rett og slett langt mindre fordeler å miste ved å komme ut i arbeidslivet.

Dette systemet bidrar til den voldsomme veksten av ultraortodokse menn som blir fulltidsstudenter i en jeshiva og gjør at store deler av ultraortodokse menn holdes utenfor arbeidslivet, skriver Rettig Gur.

Uproduktive, fattige og avhengige av staten

Men det er ikke bare subsidiene som holder ultraortodokse menn utenfor arbeidslivet. De ultraortodokse har i stor grad egne utdanninger som gjør at de ikke blir forberedt på å bli produktive arbeidstakere. Mange har ikke engang hatt kjernefag som engelsk og matte.

Så selv om de skulle ønske å komme ut i arbeidslivet, så er det få som er utdannet nok til å få seg en jobb. Bare 3% av ultraortodokse menn mellom 22 og 44 år er kvalifisert for opptak til universitet eller høyskole, sammenlignet med 79% av ikke-ultraortodokse jødiske menn.

Og lite tyder på at dette vil endre seg. I det nye statsbudsjettet fikk private ultraortodokse skoler, som ikke utdanner elevene i kjernefag som engelsk og matte, ytterligere 3,5 milliarder kroner i støtte.

Med de økte fordelene i det nye statsbudsjettet vil gapet mellom de ultraortodokse og resten av det israelske samfunnet bare fortsette å øke. Det vil også regningen for å finansiere alle subsidiene de ultraortodokse er blitt avhengige av.

Støttet opp av en ordning med fordeler og subsidier, som kuttes hvis man forlater jeshivaen, og med en utdanning som ikke forbereder dem på arbeidslivet, utsettes ultraortodokse menn for et enormt press til å bli uproduktiv, fattig og avhengig av staten.

Også ultraortodokse tjenestegjorde i forsvaret

Men hvem har skylden for at det er blitt sånn? Det er lett å legge skylden på de ultraortodokse politiske partiene, som de siste tiårene har hatt det som sitt politiske mål å opprettholde stipendene og subsidiene. Men det var ikke de ultraortodokse som startet denne politikken.

Det var andre politiske partier som lovet de ultaortodokse partiene penger i bytte mot at de støttet den politikken de ville vedta. Både venstresiden og høyresiden har ønsket støtten fra de ultraortodokse. Resultatet har blitt et ultraortodoks samfunn som er avhengig av støtte fra staten.

Før 1955 fødte ultraortodokse kvinner under tre barn i snitt. Det begynte å endre seg på 1970-tallet, med introduksjonen av en ny skattereform i 1974 som favoriserte subsidier per barn. Denne ordningen ble ytterligere utvidet da høyrepartiet Likud kom til makten for første gang i 1977 ved hjelp av de ultraortodokse partiene.

I dag føder ultraortodokse kvinner 6,9 barn i snitt.

Det er en lignende historie med de ultraortodokse sitt fritak fra verneplikten. Da Israel ble grunnlagt i 1948 var det 400 jeshiva-studenter som fikk unntak fra militærtjeneste hvert år. Så sent som i 1975 var det bare 800 som fikk et slikt unntak. Det var først under Menachem Begins Likud-regjering, som fikk makten i 1977, at unntaket ble utvidet til å gjelde alle ultraortodokse menn.

Mange sekulære israelere er ikke klar over at barna til de ultraortodokse lederne i de første årene av staten Israel kjempet og døde i IDF-uniformer i landets første kriger.

Men etter hvert som de ultraortodokse familiene vokste og samfunnet deres ble mer og mer lukket, samtidig som israelske regjeringer viste seg stadig mer villig til å finansiere disse endringene, begynte ultraortodokse menn å forlate arbeidslivet til fordel for jeshivaen.

I 1979 hadde rundt 85 prosent av ultraortodokse menn en jobb. Innen 1998 hadde antallet falt til under 50 prosent.

At de ultraortodokse ikke gjennomfører militærtjeneste, og at stadig færre av dem arbeider, irriterer mange israelere – siden det er de som må ta regningen. Men mange av de tingene som irriterer israelere i dag med det ultraortodokse samfunnet er først og fremst et resultat av israelske regjeringers politikk.

Hva betyr dette for fremtiden til staten Israel?

At de ultraortodokse blir stadig flere, samtidig som utgiftene til dem bare øker og øker, er en utvikling som bekymrer mange i Israel.

Da Israel ble grunnlagt var bare 3 prosent ultraortodokse. I dag har antallet økt til 13 prosent av befolkningen. Og siden ultraortodokse føder langt flere barn enn ikke-ultraortodokse vil andelen bare øke med årene. I dag er 18 prosent av alle 18-åringer ultraortodokse, mens nesten 25 prosent av alle nyfødte er ultraortodokse.

Innen 2050 kan hver fjerde israeler være ultraortodoks.

Flere av Israels mest anerkjente økonomer, inkludert flere av statsminister Benjamin Netanyahus tidligere rådgivere, advarer om at hvis den demografiske og økonomiske trenden fortsetter – uten en fundamental endring i politikken – kan Israel ende opp med en økonomi som et land i den tredje verden om noen tiår.

De advarer om at det nye statsbudsjettet bidrar til å fortsette å holde mennesker utenfor arbeidslivet. Også fra finansdepartementet kommer det advarsler. De sier ordningene som det ultraortodokse samfunnet er bygget på er blitt uholdbare. Kombinasjonen av store masser uten arbeid, store subsidier og en stadig økende ultraortodoks befolkning er ikke bærekraftig.

Statsminister Netanyahu er også klar over dette. Da han var finansminister i Ariel Sharons regjering i 2002 kuttet han i subsidier og økonomisk støtte til de ultraortodokse. Og før det siste statsbudsjettet ble vedtatt ble han advart av alle høyreorienterte økonomer og tenketanker om at dette systemet ikke er bærekraftig.

Derfor er det så tragisk at denne regjeringen, takket være de ultraortodokse partiene med resten av høyresiden på slep, helt bevisst velger å gi mer penger til et system som er så skadelig for Israels fremtid – og enda mer skadelig for Israels ultraortodokse samfunn, skriver Rettig Gur avslutningsvis.

Unge ultraortodokse menn studerer toraen under morgenbønnen i en jeshiva. (Foto: Flash90)

Kan du hjelpe på én eller flere måter?

  1. Bli medlem (fyll ut skjemaet under)
  2. Gi en gave til MIFFs informasjonsarbeid for Israel.
  3. Bestill MIFFs bøker – passer veldig godt som gave både til Israel-venner og folk som er kritiske til Israel.
  4. Bestill flyers med israelernes beste argumenter til utdeling.

Denne artikkelen kan du lese gratis på grunn av over 13.000 MIFF-medlemmer og andre frivillige givere. Men vi trenger støtte fra mange flere nå!

Gi gave her eller Vipps 39881

Bli medlem ved å fylle ut skjemaet under og trykk «send»!

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israels sak

Med noen få klikk kan du gi med mobilen din.

0

Your Cart