Search Results for: Det falske bildet av Israel – Page 5

Under spørsmålene finner du en viktig innføring om grunnlaget for Israel – hvorfor må landet være en jødisk stat? Hva er Israel? Israel Den moderne staten Israel ble erklært uavhengig 14. mai 1948. Israel definerer seg selv som jødisk og demokratisk. Den lovgivende forsamlingen heter Knesset. Israel er den eneste frie rettsstaten og har den høyeste levestandarden i Midtøsten. Landet er medlem av OECD og er blant verdens fremste land i forventet levealder, nyskapning, høyteknologi, medisin m.m.  Hva er Israel? Israel er en moderne stat opprettet i 1948, men det er også en flere tusen år gammel nasjon, som ofte også blir kalt det jødiske folk. «Staten Israel vil være åpen for jødisk innvandring og for samling av jøder i eksil. Den vil strebe å utvikle landet til gagn for alle innbyggere. Den skal bygge på frihet, rettferd og fred i profetenes ånd. Den vil sikre alle innbyggerne fullstendig like sosiale og politiske rettigheter, uavhengig av religion, rase eller kjønn,» heter det i uavhengighetserklæringen. Israel er nødhavn for flyktninger I nesten to tusen år før 1948 hadde jødene ikke noe eget land. De ble diskriminert og forfulgt både i Europa og den arabiske verden, de måtte for eksempel ofte bo i ghettoer. Fra ca. 1880 begynte en innvandring av jøder til landet dette folket hadde hatt i oldtiden, landet som nå er Israel. Jødiske flyktninger Da Israel ble opprettet i 1948, gikk lokale arabere og arabiske naboland til krig. Ca. 700.000 arabere flyktet som et resultat av krigen (Palestina-flyktningene). De palestinske flyktningene hører vi stadig om, men det blir glemt at millioner av jøder har flyktet til Israel. Det har flyktet flere jøder bare fra arabiske land (over 900.000) enn arabere (palestinere) fra Israel. De fleste jødene fikk med lite av det de eide. Det er i dag nesten ingen jøder igjen i arabiske land. De

Israels størrelse sammenlignet med størrelsen til Sør-Norge. (Kilde: Thetruesize.com) Israels statsminister Benjamin Netanyahu. (Foto: Flash90) Før 1948 utgjorde jødene en minoritet på ca. 2 prosent i de arabiske landene. Israels areal, uten Vestbredden og Gaza, utgjør kun 0,18 prosent av arealet til 17 arabiske stater som er medlemmer i Den arabiske liga. Unge medlemmer av MIFF på besøk i Knesset, Israels nasjonalforsamling. Intro om Israel I nesten to tusen år før 1948 hadde jødene ikke noe eget land. De ble diskriminert og forfulgt både i Europa og den arabiske verden. Fra ca. 1880 begynte en innvandring av jøder til landområdet dette folket hadde hatt i oldtiden. Israel ble gjenopprettet som en jødisk stat i 1948. Det jødiske folket hadde Jerusalem som hovedstad allerede for tre tusen år siden. Israel i den norske skolen Mange av de norske skolebøkene inneholder feil og mangler i omtalen av Israel – se full oversikt i MIFFs faktasjekker av skolebøker. Nede på denne siden er kritikken også samlet sortert på tema. Klikk her for å se historisk tidslinje Innføring om Israel for barn og skoleelever På denne Israel-siden for barn og skoleelever finner du informasjon til skoleoppgaver om Israel, faktasjekk av skolebøker og svar på ofte stilte spørsmål. Miff.no er Europas største nettside om Israel. Se oversikt over alle MIFFs kategorisider ved å klikke her. Innføringsartikler bør være et første stopp for nye brukere av Miff.no eller de som vil sette seg inn i israelernes argumenter. Dette er et bra utgangspunkt for skoleelever og studenter som skal skrive oppgave om Midtøsten-konflikten. Kategorisiden inneholder kortversjoner av noe av det viktigste bakgrunnsstoffet, temaer som ellers blir veldig lite berørt i norsk debatt.  Norge og Israel samler alle artiklene som MIFF har skrevet om forholdet mellom Oslo og Jerusalem og det som skjer av positivt og negativt angående Israel i Norge. Mediedekningen samler alle

Sidsel Wold og Israel Sidsel Margrethe Wold (født 1959) er journalist og forfatter. Fra 2000 har hun vært utenriksreporter for NRK, og i perioden 2007 til 2011 NRKs korrespondent i Midtøsten. I sin ungdom var Wold 2,5 år på kibbutz i Galilea, og var i en periode leder for organisasjonen som organiserte kibbutzopphold for norske ungdommer. Senere begynte hun på konverteringskurs, gikk fast i synagogen og spiste koshermat, men siden avbrøt Wold sin tilnærming til jødisk religion. Som korrespondent skulle hun av de norske jødene senere bli oppfattet mer som «[anti-israelsk] aktivist enn journalist», skriver Anne Sender. Sidsel Wold og MIFF En kort periode på begynnelsen av 1980-tallet var Wold engasjert i MIFFs avis Midtøsten i fokus. Engasjementet i MIFF nevnte hun også selv da hun forklarte seg for Kringkastingsrådet i 2011. Wold har helt siden høsten 2014 blokkert MIFF på Twitter, og i 2018 sa hun seg enig i kritikk av at Klassekampen tok inn et leserinnlegg av MIFF. Sidsel Wold har på mange måter gitt MIFF rett i vår hovedkritikk av henne, hun er åpen om at det er sider ved konflikten hun ikke dekker og stemmer fra området hun ikke formidler. Wold velger seg et «kompass» og dekker ut fra det, og er ikke så opptatt av balanse. I august 2014 forsvarte Sidsel Wold sin rapportering om Israel under en debatt i Litteraturhuset i Oslo. Wold hevdet at hun ikke sammenligner Israel med nazistene, men skapte samtidig assosiasjoner mellom Israel og apartheid, Israel og folkemord, Israel og islamistiske terrorister og Israel og nazistenes utryddelsesleirer. Hun tilhører samme skole som NRK-kollega Odd Karsten Tveit. Også han har slått fast at balanse ikke er noe mål i dekningen. Sidsel Wold som Midtøsten-korrespondent – Da jeg begynte som korrespondent i 2007, brukte jeg mye tid på å lage saker fra det israelske samfunnet, forteller Sidsel Wold. Målet

Definisjon apartheid Store Norske Leksikon definerer apartheid som «navnet på den ideologien og det rasediskriminerende lovverket og politikken som det regjerende Nasjonalistpartiet benyttet for å forsvare det hvite herredømmet i Sør-Afrika etter 1948». I Israel-Palestina-konflikten blir anklage om apartheid brukt for å demonisere verdens eneste jødiske stat. Denne siden viser at apartheid-anklagen er falsk og ondsinnet. Artikkelen ble publisert 30. mai 2021. Siste gang oppdatert 9. februar 2024.  «Der en direkte linje mellom retten det jødiske folket har til et hjemland og å føle seg trygge og frie uten diskriminering og forfølgelse, og retten til afrikanske amerikanere til å stemme og ha retten til lik beskyttelse av lovverket. Disse er uadskillelige etter mitt syn.» Barack Obama, 2015 Tweet Innholdsfortegnelse Hva betyr apartheid? Ordet apartheid kommer fra afrikaans og betyr «atskilthet». I Midtøsten har alle de arabiske landene, inkludert palestinske selvstyremyndigheter på Vestbredden og Hamas-regimet på Gaza-stripen, ulike grad av apartheid-lignende tilstander. Palestinske selvstyremyndigheter har for eksempel dødsstraff for salg av eiendom til jøder. Hamas har for eksempel et nazi-inspirert charter som tar til orde for drap på jøder. Til tross for systematiske menneskerettighetsbrudd og religiøs intoleranse i Midtøsten er det bare den jødiske staten som blir utsatt for demonisering med apartheid-stempel. Det skjer til tross for at Israel gir større frihet og bedre levestandard for sin arabiske minoritet enn det arabere har som minoritet i de aller fleste andre land. Araberne som er israelske statsborgere har politisk frihet og en levestandard som alle deres arabiske brødre bare kan misunne dem (med mindre de er oljesjeiker). Til tross for alt som Israel med rette og urette kan anklages for å ha påført palestinerne på Vestbredden og Gaza-stripen, ligger de i rangering av levekår (Human Development Index) og lykkerangering på nivå med sine arabiske brødre i nabolaget. Jødene har vært en forfulgt og undertrykt minoritet i arabiske land i over 1300 år. Erfaringene frister ikke til gjentakelse. Nesten alle jøder har flyktet fra det arabiske

Etter en lengre periode med relativ ro, ble det en kraftig opptrapping i konflikten mellom israelere og palestinere våren 2021. I forkant av Ramadan (den muslimske fastemåneden startet 12. april) intensiverte de palestinske selvstyremyndighetene sitt oppvigleri i offisielle medier, og i april og begynnelsen av mai var det stadig mer voldelige episoder og terrorangrep på Vestbredden og Øst-Jerusalem. Mandag 10. mai kastet Hamas-regimet seg inn i konflikten med rakettangrep mot Jerusalem. Dette ble starten på en krig som raste fram til natt til 21. mai. I en rekke israelske byer og på Vestbredden var det også voldelige opptøyer. Det offisielle navnet på Israels militære forsvaroperasjoner under Gaza-krigen 2021 var «Operasjon Vokter på muren» (Operation Guardian of the Walls). På den siste dagen med kamphandlinger mellom Israel og Hamas, like før en våpenhvile var på plass, gikk Fatah-leder og høytstående tjenestemann i de palestinske selvstyremyndighetene (PA), Jibril Rajoub, ut og lovet at Fatah og PA «vil fortsette syklusen med blod og drap» i et intervju på arabisk TV. Se tidslinje nede i saken med veien til krigsutbruddet. Artikkelen ble publisert 14. mai 2021. Sist oppdatert 6. august 2021. Hva er målet til Hamas? 18. august 1988 vedtok Hamas sitt charter, hvor den islamske bevegelsens politiske mål blir beskrevet. Hamas kommer med konklusjonen allerede i forordet – Islam vil eliminere Israel. Hamas uttrykker en lengsel etter den dagen da naturen skal hjelpe muslimer til å drepe jøder. “Tiden vil komme når muslimer vil kjempe mot jødene (og drepe dem); inntil jødene skjuler seg bak stener og trær som vil rope: O muslim! Det er en jøde som skjuler seg bak meg. Kom og drep ham!” Det store målet til Hamas er ikke å etablere en uavhengig palestinsk stat. «Dette er et hellig land. Det tilhører ikke palestinerne eller araberne. Dette landet tilhører