Search Results for: Det falske bildet av Israel – Page 5

Under spørsmålene finner du en viktig innføring om grunnlaget for Israel – hvorfor må landet være en jødisk stat? Hva er Israel? Israel Den moderne staten Israel ble erklært uavhengig 14. mai 1948. Israel definerer seg selv som jødisk og demokratisk. Den lovgivende forsamlingen heter Knesset. Israel er den eneste frie rettsstaten og har den høyeste levestandarden i Midtøsten. Landet er medlem av OECD og er blant verdens fremste land i forventet levealder, nyskapning, høyteknologi, medisin m.m.  Hva er Israel? Israel er en moderne stat opprettet i 1948, men det er også en flere tusen år gammel nasjon, som ofte også blir kalt det jødiske folk. «Staten Israel vil være åpen for jødisk innvandring og for samling av jøder i eksil. Den vil strebe å utvikle landet til gagn for alle innbyggere. Den skal bygge på frihet, rettferd og fred i profetenes ånd. Den vil sikre alle innbyggerne fullstendig like sosiale og politiske rettigheter, uavhengig av religion, rase eller kjønn,» heter det i uavhengighetserklæringen. Israel er nødhavn for flyktninger I nesten to tusen år før 1948 hadde jødene ikke noe eget land. De ble diskriminert og forfulgt både i Europa og den arabiske verden, de måtte for eksempel ofte bo i ghettoer. Fra ca. 1880 begynte en innvandring av jøder til landet dette folket hadde hatt i oldtiden, landet som nå er Israel. Jødiske flyktninger Da Israel ble opprettet i 1948, gikk lokale arabere og arabiske naboland til krig. Ca. 700.000 arabere flyktet som et resultat av krigen (Palestina-flyktningene). De palestinske flyktningene hører vi stadig om, men det blir glemt at millioner av jøder har flyktet til Israel. Det har flyktet flere jøder bare fra arabiske land (over 900.000) enn arabere (palestinere) fra Israel. De fleste jødene fikk med lite av det de eide. Det er i dag nesten ingen jøder igjen i arabiske land. De

Israels størrelse sammenlignet med størrelsen til Sør-Norge. (Kilde: Thetruesize.com) Israels statsminister Benjamin Netanyahu. (Foto: Flash90) Før 1948 utgjorde jødene en minoritet på ca. 2 prosent i de arabiske landene. Israels areal, uten Vestbredden og Gaza, utgjør kun 0,18 prosent av arealet til 17 arabiske stater som er medlemmer i Den arabiske liga. Unge medlemmer av MIFF på besøk i Knesset, Israels nasjonalforsamling. Intro om Israel I nesten to tusen år før 1948 hadde jødene ikke noe eget land. De ble diskriminert og forfulgt både i Europa og den arabiske verden. Fra ca. 1880 begynte en innvandring av jøder til landområdet dette folket hadde hatt i oldtiden. Israel ble gjenopprettet som en jødisk stat i 1948. Det jødiske folket hadde Jerusalem som hovedstad allerede for tre tusen år siden. Israel i den norske skolen Mange av de norske skolebøkene inneholder feil og mangler i omtalen av Israel – se full oversikt i MIFFs faktasjekker av skolebøker. Nede på denne siden er kritikken også samlet sortert på tema. Klikk her for å se historisk tidslinje Innføring om Israel for barn og skoleelever På denne Israel-siden for barn og skoleelever finner du informasjon til skoleoppgaver om Israel, faktasjekk av skolebøker og svar på ofte stilte spørsmål. Miff.no er Europas største nettside om Israel. Se oversikt over alle MIFFs kategorisider ved å klikke her. Innføringsartikler bør være et første stopp for nye brukere av Miff.no eller de som vil sette seg inn i israelernes argumenter. Dette er et bra utgangspunkt for skoleelever og studenter som skal skrive oppgave om Midtøsten-konflikten. Kategorisiden inneholder kortversjoner av noe av det viktigste bakgrunnsstoffet, temaer som ellers blir veldig lite berørt i norsk debatt.  Norge og Israel samler alle artiklene som MIFF har skrevet om forholdet mellom Oslo og Jerusalem og det som skjer av positivt og negativt angående Israel i Norge. Mediedekningen samler alle

Sidsel Wold og Israel Sidsel Margrethe Wold (født 1959) er journalist og forfatter. Fra 2000 har hun vært utenriksreporter for NRK, og i perioden 2007 til 2011 NRKs korrespondent i Midtøsten. I sin ungdom var Wold 2,5 år på kibbutz i Galilea, og var i en periode leder for organisasjonen som organiserte kibbutzopphold for norske ungdommer. Senere begynte hun på konverteringskurs, gikk fast i synagogen og spiste koshermat, men siden avbrøt Wold sin tilnærming til jødisk religion. Som korrespondent skulle hun av de norske jødene senere bli oppfattet mer som «[anti-israelsk] aktivist enn journalist», skriver Anne Sender. Sidsel Wold og MIFF En kort periode på begynnelsen av 1980-tallet var Wold engasjert i MIFFs avis Midtøsten i fokus. Engasjementet i MIFF nevnte hun også selv da hun forklarte seg for Kringkastingsrådet i 2011. Wold har helt siden høsten 2014 blokkert MIFF på Twitter, og i 2018 sa hun seg enig i kritikk av at Klassekampen tok inn et leserinnlegg av MIFF. Sidsel Wold har på mange måter gitt MIFF rett i vår hovedkritikk av henne, hun er åpen om at det er sider ved konflikten hun ikke dekker og stemmer fra området hun ikke formidler. Wold velger seg et «kompass» og dekker ut fra det, og er ikke så opptatt av balanse. I august 2014 forsvarte Sidsel Wold sin rapportering om Israel under en debatt i Litteraturhuset i Oslo. Wold hevdet at hun ikke sammenligner Israel med nazistene, men skapte samtidig assosiasjoner mellom Israel og apartheid, Israel og folkemord, Israel og islamistiske terrorister og Israel og nazistenes utryddelsesleirer. Hun tilhører samme skole som NRK-kollega Odd Karsten Tveit. Også han har slått fast at balanse ikke er noe mål i dekningen. Sidsel Wold som Midtøsten-korrespondent – Da jeg begynte som korrespondent i 2007, brukte jeg mye tid på å lage saker fra det israelske samfunnet, forteller Sidsel Wold. Målet