Den norske regjeringen har det siste året sagt og gjort mye som fortjener kritikk, og det meste er samlet under MIFFs temasider om statsminister Jonas Gahr Støre og utenriksminister Espen Barth Eide. Men også Høyre-leder Erna Solberg har fått kritikk av MIFF, både i november 2023 og i mai 2024.
Sist skrev vi at Solberg røper at hun ikke forstår hva krigen dreier seg om. Det beviser Solberg nok en gang i en artikkel publisert av Nettavisen 7. oktober. Vi kommenterer artikkelen avsnitt for avsnitt.
Erna Solberg: 7. oktober i fjor opplevde Israel det verste traumet i sin historie som stat. Terrorister fra Hamas stormet inn i landet og startet en nedslakting som varte i timevis. I sine sikre rom, i kibbutzer i den jødiske staten, ble jødiske familier utslettet. Ikke siden holocaust har så mange jøder blitt drept på én dag.
Hundrevis ble tatt som gisler. Mange av dem har dødd. Noen har heldigvis kommet trygt hjem igjen. Brødrene Ariel og Kfir Bibas var henholdsvis fire år og ti måneder gamle da de ble bortført. Vi vet ikke om de lever.
Vi kan ikke bidra til en løsning i Midtøsten hvis vi ikke evner å ta innover oss omfanget av Israels traume. Hamas brøt folkeretten 7. oktober, og har gjort det hver dag siden. Gislene må slippes fri straks og uten betingelser. Hamas må anerkjenne Israels rett til å eksistere.
Det starter bra, men slik fortsetter det ikke.
Erna Solberg: Livet i Gaza under Hamas’ styre har aldri vært enkelt. Det siste året har det vært et sant helvete. Det finnes ingen vei ut for de to millioner menneskene som har sitt hjem der. Det finnes ingen trygge steder i Gaza.
Israel står bak en bombeoperasjon av en intensitet som savner sidestykke, mot et av verdens tettest befolkede landområder. Over 41 000 mennesker – to prosent av befolkningen – er drept. Over halvparten av bygningsmassen er ødelagt. 90 prosent av befolkningen i Gaza er internt fordrevne. Samtlige er avhengige av nødhjelp, som Israel har sluppet inn altfor lite av.
Hamas bærer et tungt ansvar for sivile lidelser, men det gjør også Israel. Med full kontroll på Gazas grenser er Israel en okkupant. Okkupanten har i henhold til folkeretten blant annet en forpliktelse til å sikre human behandling av sivilbefolkningen og at humanitær nødhjelp kommer inn. Når israelske bomber regner over sykehus og skoler, mengden mat og medisiner er på et kritisk lavt nivå, og den israelske hæren sender sivile foran seg inn i tunneler som de mistenker for å være minelagt, bryter Israel alle disse forpliktelsene.
Israel bryter også krigens folkerett ved å føre sin legitime forsvarskrig på en uforholdsmessig brutal måte. En maktutøver er forpliktet til å vurdere nytten ved å nå legitime militære mål opp mot risikoen for sivile tap, å skille sivile og militære mål og å beskytte sivile. Dette er ikke svart-hvitt. Folkeretten nedfeller ikke et fast antall akseptable sivile tap per militære seier. Men dødstallene og mengden ødelagte bygninger sier sitt. Vi har for lenge siden passert et punkt hvor nesten alle andre enn Israel selv ser at kravet om proporsjonalitet ikke er innfridd.
Det har vært mange veier ut fra Gaza helt siden Hamas tok militær kontroll over området i et blodig kupp i 2007.
- Mange har sluppet inn i Israel, både til medisinsk behandling og til arbeid/ handel. Norge var et av landene som presset Israel til å slippe inn flere arbeidere fra Gaza i forkant av massakren 7. oktober 2023.
- Grensestasjonen til Egypt har i stor grad vært åpen, og det er registrert 2,8 millioner passeringer, ifølge FN.
- Under bakken har Hamas og andre terrororganisasjoner hatt mange smuglertunneler hvor mennesker og varer har kunnet komme inn og ut.
Solberg nevner det ikke, men Egypt nekter å ta imot palestinere fra Gaza-stripen. De sier at de vil åpne ild dersom noen forsøker å krysse grensen.
Solberg gjenforteller Hamas-tallene for døde ukritisk, men det er mange grunner til å ta dem med stor skepsis. Hamas lyver konsekvent om dødstall på begge sider av konflikten.
Det finnes absolutt trygge steder på Gaza. Hamas-leder Yahya Sinwar har holdt seg trygg i over ett år i området, til tross for at han har vært et hovedmål for Israels militære operasjoner. Men Hamas nekter sivilbefolkningen tilgang til sine bombesikre tunneler under bakken. Tunnelene kunne vært tilfluktsrom for alle sivile i Gaza – «hvis deres ve og vel var viktig for Hamas», skriver oberstløytnant Gunnar Gabrielsen.
Med unntak av de første ukene etter 7. oktober 2023, har Israel ikke hatt begrensninger på leveranser av humanitære varer inn til Gaza. I september ble det levert inn 75.894 tonn matvarer, noe som tilsvarer 38 kilo matvarer per person. Solberg bør heler rette kritikk mot Hamas, som stjeler humanitær hjelp, ifølge palestinsk TV.
Israelske bomber har ikke regnet over sykehus og skoler. Den norske legen Erik Fosse sa på Dagsrevyen 1. april 2024: Israel «har ikke ødelagt og lagt sykehus fullstendig i grus». Da fortalte han at israelske ingeniørsoldater hadde sprengt noen bygninger ved Shifa-sykehuset, men at ellers var sykehus «blitt litt skadet» av kamphandlinger på utsiden, «men de har ikke ødelagt og lagt sykehus fullstendig i grus». Shifa ble et mål for militære operasjoner fordi Hamas-terrorister skjulte seg der. Det er derfor også skoler har blitt et mål, i noen tilfeller.
General Sir John McColl er nok en større ekspert på militærfaglige spørsmål enn Høyre-lederen.
– Prosedyrene som IDF har for å beskytte sivile, er minst like strenge som de som blir brukt av Storbritannias væpnede styrker. I tillegg gjennomfører IDF evakuering av sivile fra krigssoner, og gir dermed opp overraskelsesmomentet, som de egentlig har rett på i en væpnet konflikt, sier generalen. Generalen skriver at antallet døde i Gaza er betydelig, «og vil uten tvil resultere i kritikk av IDF». Men alternativet til å ødelegge bygninger med våpen eller bulldosere, er å sette soldaters liv i fare med å gå fra bygning til bygning, hvor Hamas-terrorister ligger klare for å utløse sine bombefeller med fjernkontroll. I virkelighetens verden tar alle land mer hensyn til sine egne soldater enn til fiendens sivile.
– Det finnes ikke bevis på at Israel har gjennomført vilkårlig bombing eller gjort sivile i Gaza til mål. Ikke en eneste aksjon, skriver John Spencer, en av USAs fremste eksperter på urban krigføring. IDF har gjort mer for å beskytte sivile en noen andre militærstyrker i historien, skriver han også.
Solberg må være forsiktig når hun sitter i glasshus. Hun var minister i en regjering som sendte soldater til andre siden av verden og stod for «voldsom maktbruk». Israel forsvarer seg mot sine nærmeste naboer, som sier at de vil begå nye massakrer mot den jødiske befolkningen i Israel.
Da Solberg var statsminister deltok Norge i militærkoalisjonen mot Islamsk Stat. Andelen sivile tap sammenlignet med militante tap var nye høyere enn i Gaza da koalisjonen inntok og ødela Mosul eller da syriske byer ble bombet. FN, EU og andre kilder anslår at sivile vanligvis står for 80 prosent til 90 prosent av ofrene, eller et forhold på 1:9, i moderne krig (selv om dette blander alle typer kriger). I slaget ved Mosul 2016-2017, et slag overvåket av USA som brukte verdens mektigste luftkraftressurser, ble rundt 10.000 sivile drept sammenlignet med omtrent 4000 ISIS-terrorister. Selv om man skulle ta dødstallene til Hamas seriøst, er forholdstallet sivile-militante mye lavere på Gaza. Det er skremmende at Solberg er så raskt med å bruke en annen standard på Israel enn på andre vestlige lands krigføring.
Det er ikke antall døde eller mengden ødelagte bygninger som avgjør om kravet til proporsjonalitet er innfridd. Folkeretten tillater stater å bruke makt til selvforsvar, forutsatt at (a) den er rettet mot et militært mål, (b) tilfeldig skade på sivile og sivil eiendom blir redusert så mye som mulig mens man oppnår det militære målet, og (c) enhver skade på sivile og sivil eiendom ikke er overdrevet med hensyn til den militære fordelen man forventer å oppnå. Det er dette som menes med proporsjonalitet i en militær konflikt. Fordelen Israel forventer å oppnå med å nedkjempe Hamas, er stans i 23 år med stadig granat- og rakettangrep. Israel forventer også å oppnå å fjerne en Iran-sponset terrorgruppe som vil utslette landet fra sine grenser.
Etter det vilkårlige massemordet 7. oktober 2023 satt i gang av en terroristorganisasjon fra et tilstøtende område har Israel rett til, som selvforsvar, å gå inn i dette territoriet for å demontere denne organisasjonen og hindre at den noensinne gjentar sine morderiske mål. Dette omfatter å drepe eller ta til fange dens medlemmer og ødelegge dens evne til å produsere, anskaffe eller utplassere krigs- eller ødeleggelsesvåpen, dens anlegg, strukturer og bygninger uansett hvor de måtte befinne seg. Dette er Israels legitime militære mål. Et slikt mål vil også ha den fordel at det reduserer lidelsene til Gazas innbyggere som har måttet utholde styret til en terroristorganisasjon som grep makten i 2007 og senere aldri har avholdt valg. Les mer om proporsjonalitet.
Erna Solberg: Høyre har jobbet i og utenfor regjering for en tostatsløsning. Vårt mål er en israelsk og en palestinsk stat med sikre grenser mellom seg. Støre-regjeringen valgte å anerkjenne Palestina som stat 28. mai. Så langt er hovedeffekten at Norges mulighet til å påvirke Israel er blitt redusert.
Problemet er at det ikke finnes noen palestinsk leder som er villig til å leve side om side i fred med en jødisk stat. Det var klart før 7. oktober, og enda klarere etter. Israelerne har med forferdelse merket seg at et stort flertall av palestinerne på Vestbredden gir 7. oktober-massakren sterk støtte. I en meningsmåling fra 2022 var det bare 10 prosent av palestinerne som mente at terrorister som fører krig mot Israel skal arresteres. Et stort flertall har støttet vold fremfor forhandlinger. Så lenge Solberg og andre norske ledere ikke fordømmer dette, kan de ikke bidra til fred.
Les mer i artikkelen Syv ting å merke seg om tostatsløsningen etter 7. oktober.
Erna Solberg: Konflikten mellom Israel og palestinerne har alltid ført til stort engasjement her hjemme. Det er forståelig, og i de fleste tilfeller prisverdig. Men jeg blir bekymret når jødene som folk, inkludert norske jøder, blir stilt til ansvar for staten Israels politikk. Når propalestinske demonstranter bruker slagordet «From the river to the sea», er det det samme som å fornekte Israels rett til å eksistere. Selvfølgelig reagerer jøder kraftig på det.
Det mosaiske trossamfunn rapporterer om at norske jøder føler seg utrygge og at de unnlater å bruke jødiske symboler. HL-senterets kartlegging av nordmenns holdninger til jøder og muslimer i januar i år viser en økning i antisemittiske holdninger. Negative holdninger til muslimer ligger stabilt, og høyere enn negative holdninger til jøder. Vi må stå sammen mot antisemittisme og muslimfiendtlighet. I Norge skal alle føle seg trygge.
Det er selvfølgelig redselsfullt at norske jøder blir stilt til ansvar for staten Israels politikk, men det er også redselsfullt at mange norske ledere er opptatt av å fordømme og straffe staten Israel på urettferdig grunnlag. Det hadde vært en stor hjelp for norske jøder dersom Støre, Barth Eide, Solberg og andre norske ledere hadde tatt til orde for å korrigere det falske bildet av Israel. 1 av 2 i Norge tror «Israel behandler palestinerne like ille som jødene ble behandlet under 2. verdenskrig». Dette kom fram i mai 2024, men ingen framtredende politisk leder i Norge har siden gått ut offentlig for å påpeke at halvparten av befolkningen har et falskt bilde av virkeligheten. Ingen har gjort noe for å korrigere bildet, i stedet har de ensidige fordømmelsene av Israel vedvart uavbrutt, og på denne måten bæres det ved til bålet.
I kjølvannet av Israels seier i 1948, fulgte økt trakassering, blodig og statlig forfølgelse av jøder over hele den arabiske verden. Mye av den antisemittiske bølgen som skylder over Europa etter 7. oktober 2023, blir drevet fram av andre- og tredjegenerasjons innvandrere fra arabisk-muslimske land – barnebarna og oldebarna av araberne som drev jødene ut av Midtøsten og Nord-Afrika på 1950- og 1960-tallet. MIFF skrev i oktober 2023: Dagens situasjon stiller folk i Norge og Europa på prøve. Vil vi godta at jøder skremmes og trakasseres ut av våre land, eller vil vi stå opp mot de islamistiske, høyreekstreme og venstreekstreme kreftene som fremmer jødehat?
Det er prisverdig av Solberg å stå opp mot muslimfiendtlighet, men hun unnlater å peke på hva norske jøder selv peker på som den største kilden til ubehagelige hendelser knyttet opp til sin jødiske identitet – nemlig «noen med muslimsk bakgrunn» i 63 prosent av tilfellene (NRK-undersøkelsen i november 2023). Et av de viktigste bidragene det norske storsamfunnet kan gi i kampen mot antisemittisme, er å legge press på de muslimske trossamfunnene til å motarbeide jødehat i egne rekker. Nå får jødehatet tvert imot vokse og blomstre uhindret. Ikke alle muslimer støtter 7. oktober-massakren, men alle som utførte den var islamister i ulike fasonger. Hvis norske jøder hadde hørt norske ledere fordømme islamister som sier at de vil utrydde Israel og drepe jøder, ville de blitt mer beroliget enn det enn av mye annet.
Erna Solberg: Når dette skrives, er vi alle dypt urolige for videre eskalering i Midtøsten. Iran har sendt raketter mot Israel, og israelske bakkestyrker er inne i Libanon. På få uker er Hizbollah påført sine største tap noensinne. I det stille er det flere som gleder seg over det, også utenfor Israel. Hizbollah handler på kommando fra Iran og gir næring til ustabilitet i sårbare Libanon.
Dessverre viser Israel igjen manglende respekt for folkeretten. De sivile tapstallene er altfor høye. Å detonere eksplosiver i personsøkere og walkietalkier er spektakulært, men rammer selvfølgelig helt vilkårlig. Uskyldige barn ble drept.
Israel har ikke tatt på seg ansvaret for eksplosjonene i personsøkere og walkitalkier, men Solberg snur hele situasjonen på hodet i sin beskrivelse. Eksplosjonene var noen av de minst vilkårlige noensinne, et spektakulært målrettet angrep hvor nesten bare Hizbollah-terrorister ble drept og kom til skade.
Dersom Israel står bak personsøker-eksplosjonene, er det kanskje det beste og reneste eksemplet på lovlig sabotasje i militærhistorien, skriver John Spencer, Mark Goldfeder og Arsen Ostrovsky i DailyWire.com. «De som protesterer på angrepet på Hizbollahs personsøkere ville ha grått over bomber plassert på Nazi-Tysklands jernbaner,» skriver folkerettseksperten Eugene Kontorvitch.
Erna Solberg: Hizbollah utgjør en mye mer formidabel motstander enn Hamas. Israelske bomber kan ikke utslette verken Hamas eller Hizbollah, og heller ikke ideene de står for.
Tenk hvis noen med innflytelse hadde sagt før D-dagen 6. juni 1944: «Det hjelper ikke at de allierte styrkene går i land i Normandie. De kan ikke utslette nazistene og heller ikke ideene de står for.» Da ville Norge og Europa fortsatt vært okkupert av nazistene.
Verdenshistorien er full av eksempler på at voldelige bevegelser er nedkjempet. Også ideer har gjentatte ganger fått seg en kraftig knekk for baugen, og det er ingen grunn til å tro at det ikke kan skje igjen.
Israels mål med krigføringen i Libanon er ikke å utslette Hizbollah, men å fjerne deres terrorister og raketter fra grenseområdet, slik at de ikke kan utgjøre en trussel mot Israels sivilbefolkning.
Høyre-lederen avslutter sin artikkel skuffende dårlig.
Erna Solberg: I lys av det kolossale traumet 7. oktober var, er Israels raseri forståelig. Men det er verken akseptabelt eller produktivt. Mitt ønske er at gislene skal slippes fri, at befolkningen i Nord-Israel kan vende tilbake til sine hjem og at israelere, libanesere og palestinere kan leve sine liv uten frykt for bomber og terror.
For at det skal kunne skje, må også Israel se klart og endre sin fremferd.
Solberg avslutter med gode ønsker, men avslutter med pekefinger utelukkende mot den demokratiske rettsstaten Israel. Hun gjentar riktignok et ønske om at gislene skal slippes fri, og har tidligere nevnt at Hamas må anerkjenne Israels rett til å eksistere. Men ellers er artikkelen kjemisk fri for krav til endret framferd fra Iran, Hizbollah, Hamas, palestinske selvstyremyndigheter, houthiene.
Dersom Solberg ville gitt bidrag til fred i Midtøsten, og dersom hun vil gjøre noe som virkelig monner for norske jøder, kunne hun for eksempel krevd at
- Iran stanser sin proxy-krig på syv fronter mot den jødiske staten
- Hizbollah trekker seg tilbake fra Sør-Libanon i henhold til FN-resolusjon 1701
- Hamas stanser sine rakettangrep og oppfordring til terror mot Israel
- Hamas sørger for beskyttelse av sivilbefolkningen, i stedet for å bruke dem som menneskelig skjold i sin jihadist-kamp mot den jødiske staten
- Palestinske selvstyremyndigheter stanser sin opplæring i jihad og jødehat i skolen
- Palestinske selvstyremyndigheter fordømmer 7. oktober-massakren
- Houthiene stanser angrep på internasjonal skipsfart, som betydelig har fordyret nesten alle vareleveranser fra Asia til Europa
Solberg burde framsagt disse kravene alle dager i året, og særlig på ettårsdagen for 7. oktober-massakren. At hun i stedet velger å misbruke akkurat denne datoen til å antyde at israelerne er blinde (Traumet som fortsatt blender, er tittelen på artikkelen) og drevet av raseri, blir oppfattet som svært umusikalsk av mange, og særlig blant norske jøder.
Svært mange er lite begeistret for Solberg artikkel, det er forfriskende å lese kommentarfeltet både hos Nettavisen og på Solbergs egen Facebook-side.