Mandag morgen talte partileder Erna Solberg til Høyres sentralstyremøte. Her er alt hun sa relatert til Israel og krigen mot Hamas (slik MIFF har mottatt manus fra Høyre), men MIFFs kommentarer avsnitt for avsnitt.
Solberg: «For litt over en måned siden utførte Hamas et terrorangrep uten sidestykke, hvor uskyldige mennesker ble drept på grufullt vis i egne hjem. Det var det mest dødelige angrepet på jøder siden Holocaust. I ukene som fulgte har iranskstøttet milits skapt uro i regionen med angrep både mot Israel og mot amerikanske styrker.
Nå ser vi at Israel har satt i gang en storstilt invasjon av Gaza, med mål om å ødelegge Hamas og hente gislene hjem. Vi er vitner til enorme lidelser på Gazastripen. Bildene vi ser av livløse barnekropper og desperate foreldre, brenner seg fast i bevisstheten vår. Vi hører grufulle historier fra Al-Shifa-sykehuset nå.
Når sykehus angripes og settes ut av spill, har sivile knapt en sjanse. Vi har lenge krevd en reell og umiddelbar humanitær pause, og den må iverksettes umiddelbart. Det er en tragedie at så mange sivile drepes, og at nesten halvparten av dem er barn.
Verdenssamfunnet må sette alle krefter inn for å stanse den humanitære krisen.
Det er all grunn til å være tydelig: Jeg fordømmer Hamas’ terrorangrep for fem uker siden, som blant annet rammet uskyldige ungdommer på musikkfestival. Hamas har med sine grusomme handlinger gjort det klart for alle at de er villige til å bruke ren terror for å oppnå målene sine.
Hamas må snarest frigi de over 200 gislene de holder i Gaza, og de må avslutte rakettangrepene mot Israel.»
Det er bra at Solberg får fram hva som er målet med operasjonen på Gaza-stripen. De store lidelsene for sivile på Gaza-stripen kunne ha vært unngått dersom Hamas ikke hadde gjennomført 7. oktober-massakren og de kunne blitt kraftig redusert hvis Hamas straks hadde løslatt gislene og overgitt seg. Israel ønsker ikke sivile tap på Gaza-stripen, men det ønsker Hamas.
Solberg burde klare å være like klar som EUs utenrikssjef Josep Borrell. Han skrev 12. november: «Vi fordømmer at Hamas bruker sykehus og sivile som menneskelige skjold.»
Solberg: «Israel har en klar rett til å forsvare seg. Men jeg vil også være helt tydelig om Israel: Det finnes også regler for hva man kan gjøre når man forsvarer seg. Disse reglene brytes av Israel nå.
Omfanget av blokaden av Gaza, som hindrer humanitær hjelp å komme frem, er et brudd på folkeretten.
At sivile ikke får tilgang på mat, vann, strøm og medisiner er helt uakseptabelt.
Både Israel og Hamas har en klar plikt til å beskytte sivile, skille mellom sivile og militære og opptre forholdsmessig. Krigens regler brytes på begge sider. Israel må følge reglene for krig, og disse reglene gjelder selv om Hamas bruker sivile som skjold.»
Her kommer en serie feil fra Solberg. Israels blokade hindrer ikke humanitær hjelp til å komme fram via Egypt, tvert imot har Israel vært med på å legge til rette for at humanitær hjelp slik kan komme inn til Gazas sivilbefolkning. Folkeretten krever ikke at en krigførende part leverer humanitære varer inn i et fiendtlig område, men den forbyr at slike leveranser blir hindret fra å komme inn når det blir levert av andre aktører.
Hamas har mat, vann, strøm og medisiner tilgjengelig, og Solberg gjør en stor feil dersom hun anklager Israel for å ikke gjøre dette tilgjengelig for Gaza-befolkningen.
At Hamas bruker sivile som skjold, for eksempel at Hamas skjuler seg i og under sykehus, gir dem ikke immunitet etter folkeretten. Dette påpekte for eksempel MIFF overfor NRK fredag 10. november, og bare tre timer senere ble dette korrigert av NRK.
Camilla Guldahl Cooper, førsteamanuensis og hovedlærer ved Forsvarets høyskole, mener det ikke er bevist at Israel har brutt folkeretten i Gaza.
Mange i Norge, tilsynelatende både partilederen i Arbeiderpartiet og Høyre, misforstår hva forholdsmessighet (proporsjonalitet) i krig betyr. Ingen stat eller stridende kan med militære midler angripe noen uskyldige sivile for å oppnå noe mål, uansett om målet er verdig og uansett hvor få eller mange staten eller den stridende drepte. Dette er nøyaktig det Hamas gjør, ikke Israel.
På den annen side tillater folkeretten stater å bruke makt til selvforsvar, forutsatt at (a) den er rettet mot et militært mål, (b) tilfeldig skade på sivile og sivil eiendom blir redusert så mye som mulig mens man oppnår det militære målet, og (c) enhver skade på sivile og sivil eiendom ikke er overdrevet med hensyn til den militære fordelen man forventer å oppnå. Det er dette som menes med proporsjonalitet i en militær konflikt. Dette prinsippet oppfyller Israel.
Det har tidligere vist seg at folk er blitt truet på livet av Hamas etter at de har sagt sannheten om Israels krigføring på Gaza-stripen. NRK har for eksempel hatt egen erfaring med dette, men forteller det ikke til seerne sine, heller ikke til Erna Solberg.
Etter Gaza-krigen i 2008-2009 sa den norske folkerettseksperten Cecilie Hellestveit: «I forhold til hva som er vanlig ellers i verden, fulgte Israel reglene for krigføring «godt over gjennomsnittlig».» Dette har hun også begrunnet i et lengre foredrag.
Når Israel forsvarer seg mot islamistiske terrorgrupper, kommer den urettferdige mediedekningen tilbake. I 2013 påpekte MIFF at det er Fullstendig ulik oppmerksomhet på norsk og israelsk krigføring – og at det skaper jødehat. Norske myndigheter bruker titalls millioner av kroner på å henge israelske soldater ut som krigsforbrytere. Norske medier følger villig opp med enorm overdekning. På den annen side blir norske soldaters krigsinnsats møtt med øredøvende stillhet. På ti år kan norske styrker ha drept flere afghanere enn antall palestinere drept av israelske soldater under den første og andre intifadaen til sammen!
Når Israel bruker mye mer avanserte våpen og dødstallene og ødeleggelsene er mye større på palestinsk side enn på israelsk side, er Israels maktbruk dermed overdreven og uproporsjonal? Hva kan tv-serien Kampen om tungtvannet lære oss?
Solberg: «Jeg er dypt bekymret for at krigen skal eskalere videre og spre seg. Konflikten mellom Israel og Palestina er helt spesiell. Det er få andre konflikter som har fått like mye internasjonal oppmerksomhet. Helt siden opprettelsen av Israel for 75 år siden, har Israel kjempet for sin overlevelse og palestinerne kjempet for en selvstendig stat.»
Solberg tar feil på ny. Palestinerne kjempet IKKE for en selvstendig stat fra 1948 til 1967. Da PLO ble opprettet i 1964 understreket charteret at Gaza, Vestbredden og Jerusalem ikke tilhørte Palestinas folk (artikkel 24). Kampen dreide seg om å fjerne Israel.
Palestinerne har gjentatte ganger helt tilbake til 1937, og fram til i dag, avvist å opprette en palestinsk stat side om side med en jødisk stat.
Solberg: «På ett tidspunkt var vi nære på fred: Oslo-prosessen på 90-tallet la grunnlaget for begrenset palestinsk selvstyre som kunne utviklet seg til en fredelig sameksistens.
Men siden da har begge sider undergravet avtalen. Israels metode har vært bruk av bosettinger og blokader som hindrer folk og varer å komme ut og inn av de palestinske områdene. Israel har også brukt dødelig militærmakt og vilkårlig avstraffelse av uskyldige palestinere. Dette er ikke virkemidler som er et demokrati verdig.»
NRKs mangeårige korrespondent Odd Karsten Tveit, røper i sin siste bok hva som var Yasser Arafats strategi med å få palestinsk selvstyre: «Arafat mente han skulle lage så mange problemer for Rabin at statsministeren ville gi etter.» Denne setningen forteller alt om hvorfor Oslo-prosessen brøt sammen. Arafat var ikke interessert i forhandlinger og løsninger, men å skape mange problemer.
De israelske bosetningene trenger ikke være et hinder for en tostatsløsning. Det er palestinsk motvilje mot å anerkjenne Israel som en jødisk stat som har hindret en løsning med to stater for to folk, ikke fakta på bakken. Palestinerne utgjør en overveldende demografisk majoritet på 82 prosent av landarealet til Vestbredden. 60 av de 126 israelske bosetningene er bebodd av mindre enn tusen mennesker, totalt 28.000 israelere. 51 av de bosetningene har et innbyggertall mellom tusen og fem tusen, totalt 114.000 israelere.
De 15 gjenstående bosetningene er de som i Israel blir omtalt som bosetningsblokker. Sammen med Øst-Jerusalem utgjør disse bosetningsblokkene bare fire prosent av arealet på Vestbredden. De ligger i all hovedsak langs våpenhvilelinjene fra 1949 (som feilaktig blir omtalt som 1967-grensene). Det er bred konsensus i Israel om å beholde disse få prosentene av Vestbredden og tilby erstatningsområder til palestinerne (slik Ehud Olmert gjorde i 2008 og Trump-visjonen la opp til i 2020). Israel har også full rett etter folkeretten å bygge bosetninger i Judea og Samaria. Les mer på temasiden om de israelske bosetningene.
Hva slags blokade er det Solberg snakker om? Israel har hatt en lovlig sjøblokade av Gaza, men på land har det vært snakk om varekontroll – ikke blokade de siste mange årene. 7. oktober-massakren kom etter at Israel hadde åpnet opp for at flere palestinere fra Gaza kunne komme inn på jobb i Israel. En del av palestinerne misbrukte denne tilliten til å spionere for terrororganisasjonen Hamas.
Israel har brukt dødelig militærmakt mot terrorister, men har ikke utført vilkårlig avstraffelse av uskyldige palestinere.
Det er ikke en Høyre-leder verdig å tegne et bilde av historien som er så ensidig og feilaktig.
Solberg: «Palestinsk side har brukt voldelige virkemidler, som terrorbombing og rakettskyting både mot Israel og andre mål i Vesten. Hamas’ terror 7. oktober er det mest nylige og grufulle eksemplet av mange terrorangrep i Palestinas navn.
Dessverre har det ikke vært mulig å finne permanente løsninger på de mest krevende spørsmålene i konflikten.
- Om Jerusalem, som har stor symbolsk betydning for både jøder, kristne og muslimer.
- Om palestinske flyktninger, som utgjør halvparten av det palestinske folk.
- Om de israelske bosettingene på Vestbredden som er et brudd på folkeretten.
Derfor har det heller ikke vært mulig å komme frem til en tostatsløsning der en palestinsk og israelsk stat kan leve side om side.»
Allerede for tre tusen år siden ble Jerusalem det religiøse og politiske sentrum for jødisk liv. I lange perioder i utlendighet har jødenes religiøse lengsler, sanger og bønner kretset omkring Judeas hovedstad. I de siste to tusen år har den jødiske påskefesten blitt avsluttet med bønnen «Neste år i Jerusalem», og byen blir nevnt i takkebønnen på slutten av hvert måltid. I jødedommen er det ingen by ved siden av Jerusalem.
Hvor kommer Jerusalem inn i bildet for muslimer? Det er ikke en by som muslimer ber i retning av, det er ikke en by som nevnes i islams tradisjonelle bønner og det er ikke en by som kan knyttes til noen faktiske hendelse i profeten Muhammeds liv. Jerusalem har aldri vært hovedstad i en muslimsk stat og den har heller aldri vært et kulturelt eller akademisk senter av stor betydning. Les mer på temasiden Jøders og muslimers ulike forhold til Jerusalem.
Til tross for dette historiske bakteppet, har Israel flere ganger i forhandlinger vist vilje til å la arabiske bydeler i Jerusalem bli del av en palestinsk stat. Denne viljen er nok adskillig redusert etter 7. oktober, da Israels befolkning så hva terrororganisasjonen Hamas fikk seg til å gjøre. Derfor er det også slik at 94 prosent av Israels jødiske befolkning og 70 prosent av Israels arabiske befolkning støtter krigføringen mot Hamas.
Solberg må vite at hun snakker om etterkommere av flyktninger, ikke flyktninger. Palestinerne krever å flytte over 7 millioner palestinere inn i Israel, slik at verdens eneste jødiske stat forsvinner og blir erstattet av palestinsk stat 2 eller 4 (Jordan, og om man regner «Hamastan» på Gaza og «Fatahland» på Vestbredden som «stater»), arabisk stat nummer 23 og muslimsk stat nummer 58. Solberg kunne gitt et konstruktivt bidrag til fred dersom hun hadde avvist dette kravet tydelig.
Solberg nevner et palestinsk krav som har hindret løsning, men uten å ta stilling, men velger å ta veldig sterk stilling når det gjelder israelske bosetninger. Selv om mange sier at bosetningene er brudd på folkeretten, blir dette grundig tilbakevist av Israel. Les mer på temasiden om de israelske bosetningene.
Solberg: «Norge har hatt et langvarig engasjement i Midtøsten. Gjennom skiftende regjeringer har vi ment at en tostatsløsning er veien å gå for å få varig fred i Midtøsten. Det mener jeg fortsatt vi må forsøke å få til. Selv om det ser mørkt ut nå mener jeg vi må arbeide utrettelig for å bygge opp kreftene som ønsker fred. Både i Israel og i Palestina.»
I den siste meningsmålingen til Palestinian Center for Policy and Survey Research (fra september 2023) var den palestinske støtte til Solbergs tostatsløsning kun 32 prosent. 58 prosent uttrykte støtte til væpnet konfrontasjon og intifada. Disse dystre tallene skyldes delvis at Høyre, gjennom de åtte årene de ledet Norges regjering fra 2013-2021, fortsatte å pøse milliarder av kroner inn i palestinske selvstyremyndigheters utdanning til jihad og jødehat.
Solberg: «Norge skal stille opp med bistand for å få dette til. Og vi skal bidra med nødhjelp gjennom internasjonale humanitære organisasjoner til de sivile som nå blir rammet på begge sider av konflikten.»
Fint. Vil Høyre legge press på den norske regjeringen om å sende humanitær støtte til Israel? Behovene er enorme, men regjeringen har ikke gitt noen bevilgninger. Bare til Gaza.
Solberg: «Det er gode grunner til å gjøre en grundig vurdering av bistanden som Norge gir til Palestina. Høyre forventer at regjeringen gjør en grundig og kritisk gjennomgang av all denne bistanden. Vi mener gjennomgangen må oppnå to ting:
- En forsikring om at norske midler ikke finansierer aktører som støtter Hamas’ terrorhandlinger.
- En langsiktig styrking av de kreftene i Palestina som ønsker fredelig sameksistens med Israel.
Høyre mener det vil være skadelig å stoppe all bistand til palestinske selvstyremyndigheter på Vestbredden. Norsk bistand til palestinske selvstyremyndigheter går for eksempel til helse- og skoletilbud for sivilbefolkningen, og i en krig som allerede rammer sivile hardt – må Norge passe på at vi ikke gjør vondt verre. Vi ønsker å støtte opp om det palestinske folket. Dersom helse og skoletilbud forsvinner, vil det også bane vei for mer radikalisering i palestinske selvstyreområder. Det er det siste vi trenger slik situasjonen er nå.»
Når det endelig begynte å komme fornuftige ord fra Høyre-lederen, følger det raskt en logisk brist. For palestinske selvstyremyndigheter, som Solberg vil fortsette å støtte, støtter terrorhandlingene til Hamas. Utryddelse av jøder er en del av muslimers religiøse plikt, skrev religionsdepartementet til palestinske selvstyremyndigheter i oktober. PA bruker den samme retorikken til Hamas. Fatah-talsmenn har uttalt seg med begeistring om 7. oktober-massakren.
Og Solberg vil at norske penger skal gå til skoletilbud for palestinerne? Problemet er jo at palestinske barn lærer på skolen å hate jøder og gi sitt liv i jihad. Hvis ikke Høyre-lederen vil tro på MIFF, hør hva EU sier om saken. Opplæring i jihad og jødehat fortsetter med uforminsket styrke i palestinske skole.
Solberg: «Kjære venner. Mens vi sitter her på Høyres Hus, i trygge og lune omgivelser, opplever barn og voksne sitt livs mareritt på Gaza. FNs generalsekretær sier at «Gaza er i ferd med å bli en gravplass for barn». Over 100 av FNs ansatte på Gazastripen er døde.
Kanskje er Midtøsten langt unna. Men de menneskene som lider, er som deg og meg. De er venner, familie og kollegaer.
Rundt 250 av dem er også nordmenn.
Høyres budskap er klart:
Norge har et ansvar for å stille opp med nødhjelp gjennom internasjonale humanitære organisasjoner til de altfor mange sivile som nå blir rammet av konflikten.
I en tid som dette bør vi stille oss selv det store spørsmålet: Hvordan bør Norge respondere på akutte humanitære kriser i verden? Jeg mener vi bør ha to svar:
- For det første, et humanitært budsjett som er stort og fleksibelt
- For det andre, FN som er i stand til å respondere på kriser raskt og effektivt
Derfor har jeg også tenkt å benytte anledningen til å komme med den første lekkasjen fra Høyres alternative statsbudsjett:
Vi foreslår å øke kjernestøtten til en rekke FN-organisasjoner med 230 mill. kroner. Det gjør at FN kan fungere bedre som verdens nødetat når det smeller. Kjernestøtten gjør at FN kan fokusere på sine kjerneoppgaver, drive mer effektivt og prioritere situasjonene der nøden er mest akutt.
I tillegg vil vi sette av 100 mill. kroner mer til humanitær bistand i vårt alternative budsjett.
Samlet vil disse økningen gjøre både Norge og FN bedre rustet til å stille opp med humanitær bistand når krig og krise rammer.»
FNs humanitære arbeid er sikkert bra på mange forskjellige måter. Men FN er også generalforsamlingen som i oktober nekte å fordømme terrorangrepet til Hamas. FN er organisasjonen som arabiske og muslimske stater misbruker til trakassering av verdens eneste jødiske stat. FN er også organisasjonen som mer enn noe annet har sementert konflikten mellom israelere og palestinere.
Solberg: «Kjære alle sammen, Høyres sentralstyre kan få til mye. Dessverre tror jeg ikke fred i Midtøsten er blant dem. Men hver og en av oss kan gjøre litt. Vi kan sørge for at det er plass til de lidelsene begge sider i konflikten opplever – også i vårt eget samfunn.
Uansett hvilket syn man måtte ha på Israel eller Palestina i konflikten frem til nå, mener jeg det er viktig å forstå hva folk med palestinsk, jødisk og israelsk bakgrunn føler, også her hjemme.
Som samfunn har vi et felles ansvar for at minoriteter i Norge føler seg trygge.
For noen dager siden besøkte jeg synagogen i Oslo.
Da fortalte det Mosaiske Trossamfund at enkelte jøder i Norge føler seg alene og fremmedgjorte. Noen av dem opplever at samfunnet hvor de har levd i generasjoner, ikke støtter dem, trøster dem og stiller opp når tragedien rammer.
Deres budskap var at vi alle må beskytte den jødiske minoriteten i Norge og at ord har betydning.
Det er jeg helt enig i. Jeg vil oppfordre alle som ytrer seg på fredelig vis for Palestinas sak om å tenke igjennom ordene som brukes og hva man gir uttrykk for å støtte. Slagord som «Palestine is free, from the river to the sea” virker tilforlatelige, men vil i praksis bety at Israel skal fjernes fra kartet. Å kalle Israel for et land som har gjennomført «75 år med okkupasjon» er ikke en riktig fremstilling. En av Palestinakomiteens grunnleggere skrev rett etter angrepet 7. oktober på sosiale medier at han var «imponert over dyktigheten og motet til Hamas-soldatene».
Slike ord og begrepsbruk er polariserende. Og sårende. Ord må velges med omhu.»
***
Forrige torsdag var det 85 år siden Krystallnatten. At jøder i Norge føler seg mer utrygge og at antisemittisme er på fremmarsj i Norge er uakseptabelt. Jeg forventer at regjeringen og alle oss andre gjør det som står i vår makt for å beskytte vår jødiske minoritet.»
Mye viktig og riktig av Solberg her.
Solberg: «Samtidig må det være mulig å kritisere Israel uten å bli anklaget for å være antisemittisk.
Og det må være mulig å kritisere Hamas uten å sette likhetstegn mellom Hamas og alle palestinere – som jo også er ofre for Hamas.
Det er opp til oss alle å sørge for at ikke vi overfører konflikten til vårt samfunn.»
Det er ekstremt sjeldent at noen blir anklaget for å være antisemittisk for å kritisere Israel, og det skjer i hvert fall ikke fra ledelsen i MIFF.
Det er delegitimering og demonisering som kan ha antisemittisk effekt. Det er å dømme Israel etter en annen standard enn den man bruker på andre land som kan ha antisemittisk effekt.
Det er riktig at Hamas ikke er alle palestinere. I en palestinsk meningsmåling fra september fikk Hamas-leder Ismail Haniyeh en oppslutning på 58 prosent, målt i konkurranse mot Mahmoud Abbas (37 prosent).
Solberg: «Jeg er dypt bekymret for hvordan konflikten vil utvikle seg. Trolig vil bakkeinvasjonen eskalere konflikten ytterligere. Det er med andre ord grunn til å frykte at situasjonen blir verre før den blir bedre.
Det er også grunn til å frykte at konflikten sprer seg til andre land.
Ikke ved at krigshandlingene flytter seg, med ved at en mer tilspisset situasjon gir grobunn til polarisering og ekstremisme også i vårt land.»
I 2006, 2009, 2012, 2014, 2021 (og sikkert også noen andre år i perioden) har Israel valgt ikke å sette i gang noen større bakkeinvasjon dypt inn på Gaza-stripen, ikke minst fordi verdenssamfunnet ville ha våpenhvile og lot dermed Hamas slippe av kroken. Denne strategien førte ikke til at det ble bedre, det ble bare verre og verre for hver konflikt, siden Hamas fikk bygge opp sin militære kapasitet.
Denne gangen forsøker Israel noe annet. De forsøker å nedkjempe og avskrekke slik at 7. oktober-massakren aldri kan gjenta seg. De forsøker å hindre at Hamas aldri kan sende nye raketter inn over israelske byer. Det er bare når denne jobben er avsluttet at det vil bli bedre, mener israelerne. Solbergs ord byr ikke på noe som kan overbevise dem om noen annen kurs.
