Selv om norske politikere, med viten og vilje, har valgt å finansiere palestinske myndigheters forgiftning og misbruk av barn, er det større motstand mot dette i EU.
10. mai vedtok et stort flertall i EU-parlamentet sin hittil sterkeste fordømmelse av det hatefulle innholdet i palestinske skolebøker.
– Vi beklager det problematiske og hatefulle innholdet i palestinske skolebøker og studiehefter som fortsatt ikke er blitt fjernet. Vi understreker at utdanning og elevers tilgang til fredelige og objektive skolebøker er essensielt, spesielt med tanke på hvordan tenåringer i økende grad er involvert i terrorangrep, heter det i en uttalelse fra EU-parlamentet. Også i 2022 kom en lignende fordømmelse, og i år har flertallet som støttet resolusjonsteksten økt fra 357 til 421. I fjor stemte 259 imot og 24 avstod, i år var det bare 151 som stemte imot og 5 som avstod.
Videre i uttalelsen krever EU at «all antisemittisk innhold» og «eksempler som oppvigler til hat og vold» blir slettet. De europeiske folkevalgte krever at EU-kommisjonen følger nøye med på at palestinske myndigheter «endrer hele pensumlitteraturen raskt».
– For første gang trekker en EU-resolusjon direkte forbindelse mellom utformingen av palestinske myndigheters skolebøker som de finansierer og pågående palestinsk terror og, særskilt, angrep utført av unge mennesker, skriver IMPACT-se i en pressemelding 10. mai. IMPACT-se er et institutt som gransker skolebøker i en rekke land, for å se om de oppfyller UNESCO-standard.
Tidligere har EU-resolusjoner mot skolebøkene krevd at oppvigleri til vold blir fjernet, men nå blir det for første gang også krevd uttrykkelig at antisemittisme fjernes. I resolusjonsteksten inngår også en trussel om å holde tilbake bistand til palestinske selvstyremyndigheter dersom ikke skolebøkene utbedres.
Mer bakgrunn om palestinske skolebøker
Norge støtter skolepensum som fremmer jihad, skrev Aftenposten som hovedsak på sin forside 12. november 2019. Lederartikkelen to dager senere var klinkende klar: Palestinske skolebøker motarbeider fred. Én måned tidligere hadde MIFF publisert 44 eksempler fra palestinske skolebøker på norsk som viser at vold, martyrdød og jihad er tema gjennom alle tolv år i grunnskolen.
I desember 2019 vedtok flertallet på Stortinget frys i norsk bistand til palestinsk utdanning dersom skolebøkene ikke ble utbedret. I en lengre periode holdt Solberg-regjeringen penger tilbake, men i oktober 2021, like før utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide (H) gikk av, ble pengekranene igjen åpnet. Hva som skjedde oppsummerte MIFF i artikkelen Hvordan Utenriksdepartementet gikk tilbake til å sponse jihad-opplæring og viser forakt for Stortingets flertall. Ap-Sp-regjeringen har siden fortsatt å gi palestinsk utdanning øremerket støtte på 55 millioner kroner i året, i tillegg til den generelle budsjettstøtten til palestinske selvstyremyndigheter.
Se eksempel på innhold i palestinske studiehefter fra høsten 2021 og skolebøker fra 2019.