I over 20 år har norske myndigheter forsøkt seg på såkalt «konstruktiv
dialog» med palestinske selvstyremyndigheter. Norge har etter hvert signalisert
at de finner det skalerte belønningssystemet for dømte terrorister (inkludert
stolte barnemordere) uakseptabelt, men PA har fortsatt å skru opp
utbetalingene. Norge har «tatt opp med PA» saker knyttet til indoktrinering til
hat og hyllest av drap på sivile i skole og offisielle medier. Ingenting har
blitt bedre på palestinsk side.
Det eneste tilfellet av resolutt opptreden vi har sett fra
norsk side, var
i 2017 da daværende utenriksminister Børge Brende krevde tilbake støtte gitt
til et palestinsk ungdomssenter oppkalt etter terroristen og barnemorderen
Dalal Mughrabi.
Dette har dessverre forblitt et enestående eksempel. Med
Israel for fred (MIFF) har krevd av skiftende norske regjeringer at det legges
økonomisk press på PA for å få
en slutt på belønningssystemet for terror og indoktrineringen
til hat.
Ulike stortingsrepresentanter har kommet med spørsmål til
regjeringen om det samme. Hvis ikke dette opphører vil regjeringen gjennomføre
en gradvis nedtrapping av støtten til de palestinske selvstyremyndighetene? Svarene
fra skiftende
utenriksministere har alltid vært unnvikende. I mai 2017 skrev
daværende utenriksminister Børge Brende at det var «skapt en ny dynamikk» når
det gjaldt «støtteordningen rettet mot de palestinske fangene i israelske fengsel».
Men i realiteten har det ikke skjedd noen forandring, palestinerne har fortsatt
å øke utbetalingene og Norge har fortsatt å åpne lommeboken.
I høst kunne IMPACT-se, et institutt som gransker ulike lands
skolepensum opp mot UNESCOs standarder for fred og toleranse i opplæring,
vise at nye
palestinske skolebøker er mye mer ekstreme enn før. Vold, martyrdød og jihad er
tema gjennom alle tolv år i palestinsk grunnskole. MIFF
har oversatt 44 eksempler til norsk som dokumenterer dette.
Da Aftenposten så innholdet i de palestinske skolebøkene var
konklusjonen klar: «Norge
støtter skolepensum som fremmer jihad». «Palestinske
skolebøker motarbeider fred,» konkluderte avisen i en lederartikkel.
«Norske myndigheter har i mange år og under skiftende
regjeringer hatt dialog med den palestinske selvstyremyndigheten (Palestinian
Authority, PA) om innholdet i deres skolepensum,» skrev
utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide til stortingsrepresentant Anniken
Huitfeldt 21. november. Eriksen Søreide tok «skarp avstand» fra eksemplene
fra det palestinske skolepensumet gjengitt i Aftenposten, og skrev at «målet med
dialogen vår med PA er at slikt ikke skal finnes i de palestinske skolebøkene».
Dette svaret har tydeligvis ikke beroliget regjeringens representanter på Stortinget. 5. desember har regjeringspartiene, med støtte fra Senterpartiet, kommet med en merknad i budsjettinnstillingen hvor det varsles at dialog ikke lenger er det eneste virkemiddelet. De fem partiene skriver: «Flertallet imøteser resultatene fra den pågående granskningen fra Georg Eckert Institute og ber regjeringen redusere eller holde tilbake økonomisk støtte til PA dersom de ikke sørger for tilfredsstillende utbedringer i skolemateriellet innen rimelig tid. Det signaliseres til PA at det norske parlamentet har stilt krav om at støtte må holdes tilbake dersom anbefalingene i rapporten ikke følges opp på en tilstrekkelig måte.»
Dette er en historisk dag og en viktig seier for MIFFs påvirkningsarbeid. Det er også en viktig dag for palestinske barn, som forhåpentligvis kan slippe å bli mentalt forgiftet i framtiden. Til syvende og sist er det en seier for fred.
