Bakgrunn
Nye palestinske skolebøker er mye mer ekstreme enn før. Vold, martyrdød og jihad er tema gjennom alle tolv år i palestinsk grunnskole, meldte MIFF 9. oktober. Samme dag publiserte vi også 44 eksempler til norsk som dokumenterer dette.
Bak rapporten om skolebøkene står IMPACT-se, et institutt som gransker ulike lands skolepensum opp mot UNESCOs standarder for fred og toleranse i opplæring. Deres siste rapport kom i september og inneholdt 100 eksempler.
I begynnelsen av november var MIFF en viktig døråpner da IMPACT-se presenterte sin rapport på Stortinget og i Utenriksdepartementet. «Norge støtter skolepensum som fremmer jihad» skrev Aftenposten på forsiden. «Palestinske skolebøker motarbeider fred,» konkluderte avisen i en lederartikkel.
21. november måtte utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide svare om norsk bistand til skolebøkene. MIFF påpekte at utenriksministeren videreformidlet palestinske skrøner og MIFF arresterte nyhetsbyrået NTB da de forsterket skrønen.
Stortingsflertallets merknad om palestinske skolebøker
Torsdag 5. desember har flertallet i Utenrikskomiteen kommet med en merknad mot de palestinske skolebøkene i sin budsjettinnstilling. Det er en historisk dag når Norge endelig setter foten ned overfor palestinske myndigheter, skriver MIFF i en kommentarartikkel.
Her følger merknaden fra Utenrikskomiteen i sin helhet:
Komiteen mener det er nødvendig å sikre at norske midler støtter undervisning som er etisk forsvarlig og danner grunnlag for fredelig sameksistens og toleranse for fremtidige generasjoner i regionen, og mener regjeringen må benytte tilgjengelige virkemidler for å oppnå dette.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, legger til grunn en balansert holdning til Midtøsten-konflikten og aktivt støtte målet om Israel og Palestina som to stater innenfor sikre og internasjonalt anerkjente grenser, samt støtte opp under demokratisk utvikling i Midtøsten. Flertallet presiserer også at regjeringen ikke skal gi støtte til organisasjoner som oppfordrer til vold eller som fremmer hatefulle ytringer, rasisme eller antisemittisme.
Flertallet viser til at utdanning er en av Norges hovedsatsinger i utviklingspolitikken, og støtter dette. Flertallet refererer til at Norge har inngått en avtale om å bevilge til sammen 220 mill. kroner i perioden 2019–2022 for å støtte det palestinske utdanningsdepartementets Strategi for utdanningssektoren. Flertallet har merket seg at Utenriksdepartementet presiserer at norsk støtte i hovedsak går til infrastruktur i form av bygging, innredning og renovasjon av skoler, samt elevtransport og skolebusser, samt noe kapasitetsbygging i form av trening og opplæring av stab og lærere.
Flertallet er samtidig gjort kjent med svært kritikkverdig innhold i en del skolemateriell som benyttes i undervisning i de palestinske selvstyreområdene, slik det blant annet fremkommer fra rapporter fra organisasjonen IMPACT-se (Institute for Monitoring Peace and Cultural Tolerance in School Education), og som har foranlediget en pågående granskning igangsatt etter initiativ fra det britiske Department for International Development og som gjennomføres av Georg Eckert Institute for International Textbook Research. Eksempler på innhold i skolebøkene omfatter referanser til voldsutøvelse, martyrdom og terror. Flertallet anser dette som ødeleggende for fredsprosessen og demokratiutviklingen i regionen, i tillegg til å være uttrykk for uforsvarlig pedagogikk, og finner det uakseptabelt at norske midler støtter opp om et skolesystem som fremmer slike destruktive verdier.
Flertallet viser til at regjeringen i mai 2017 krevde tilbakebetaling av bistandsmidler til et palestinsk senter for kvinner som ble oppkalt etter terroristen Dalal Mughrabi.
Flertallet legger til grunn at regjeringen, sammen med andre givere, fortsetter sin oppfølging av palestinske myndigheter for å få fjernet uakseptabelt innhold i pensumbøkene, og mener det vil være krevende å gi sin videre tilslutning til den norske støtten til Det palestinske utdanningsdepartementet dersom dette ikke blir oppnådd. Flertallet imøteser resultatene fra den pågående granskningen fra Georg Eckert Institute og ber regjeringen redusere eller holde tilbake økonomisk støtte til PA dersom de ikke sørger for tilfredsstillende utbedringer i skolemateriellet innen rimelig tid. Det signaliseres til PA at det norske parlamentet har stilt krav om at støtte må holdes tilbake dersom anbefalingene i rapporten ikke følges opp på en tilstrekkelig måte. Flertallet ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en tilbakemelding om resultatene fra granskningen fra Georg Eckert Institute på egnet vis så snart disse foreligger, og gjøre greie for videre håndtering av saken.
