Norge støtter skolepensum som fremmer jihad, skrev Aftenposten som hovedsak på sin forside 12. november 2019. Lederartikkelen to dager senere var klinkende klar: Palestinske skolebøker motarbeider fred. Én måned tidligere hadde MIFF publisert 44 eksempler fra palestinske skolebøker på norsk som viser at vold, martyrdød og jihad er tema gjennom alle tolv år i grunnskolen.
I desember 2019 satte flertallet på Stortinget foten ned: «Flertallet imøteser resultatene fra den pågående granskningen fra Georg Eckert Institute og ber regjeringen redusere eller holde tilbake økonomisk støtte til PA dersom de ikke sørger for tilfredsstillende utbedringer i skolemateriellet innen rimelig tid [MIFFs uthevning]. Det signaliseres til PA at det norske parlamentet har stilt krav om at støtte må holdes tilbake dersom anbefalingene i rapporten ikke følges opp på en tilstrekkelig måte.»
Hva har skjedd siden?
Mai 2020: EU-parlamentet uttrykker bekymring «over det problematiske innholdet i palestinske skolebøker som ennå ikke er fjernet og er bekymret over den fortsettende mangel på effektivt å handle mot hatytringer og vold i skolebøkene».
Juni 2020: Daværende utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide opplyser at Norge har holdt tilbake mer enn halvparten av planlagt støtte til palestinsk utdanning. «Utbetaling av disse midlene vil være avhengig av tilstrekkelig vilje og evne hos palestinske selvstyremyndigheter til å forbedre pensum,» skrev utenriksminister Ine Eriksen Søreide til Stortinget.
September 2020: Da den palestinske pensumlitteraturen for et nytt skoleår foreligger, viser det seg at endringene er minimale når det gjelder problematisk innhold, og til dels til det verre. Skolebøkene er fortsatt åpent antisemittiske og fortsetter å oppmuntre til vold, jihad og martyrdød. Fred blir ikke fremstilt som noe ønsket, ikke en gang som mulig. Palestinske myndigheter spytter i ansiktet til Stortinget og regjeringen, kommenterte MIFF.
Desember 2020: Statsminister Mohammad Shtayyeh sier at palestinske myndigheter ikke vil la seg presse til å endre skolebøkene.
Februar 2021: «Palestinernes utdanning må være fri for all utenlandsk hjelp som setter vilkår. Utdanning skal betales fra budsjettet, fra PAs inntekt. Det er forbudt for enhver stat i verden å komme og blande seg inn i læreplanene våre og si: ‘Endre dette. Ikke endre dette. Dette er hets. Dette er ikke hets.’ Det er forbudt for Norge, Danmark, Frankrike og alle andre,» erklærer PLOs sentralstyre.
April 2021: EU-parlamentet uttrykker bekymring over «hatytringer og vold undervist i palestinske skolebøker».
Mai 2021: Enda en rapport fra IMPACT-se viser en rekke eksempler på at palestinske skolebøker har blitt verre.
Juni 2021: GEI-rapporten publiseres. Til tross for sterk forsinkelse og noen bisarre metoder, er rapporten en kraftig dom over palestinske selvstyremyndigheters systematiske og målbevisste bruk av antisemittisme, hat og oppfordring til vold i skolebøkene. PA-statsminister gjentar at han nekter å endre skolebøkene.
September 2021: EU-parlamentet holder tilbake 200 millioner kroner til UNRWA inntil det gjøres betydelige endringer i de palestinske skolebøkene. En foreløpig granskning fra IMPACT-se viser at palestinske myndigheters skoler innleder høstsemesteret med de samme bøkene som er brukt tidligere.
Hvordan reagerer så det norske Utenriksdepartementet på denne utviklingen?
13. oktober skriver Torunn Viste, leder for Norges representasjonskontor i Ramallah, på Twitter: «Formidlet til PAs utdanningsminister Marwan Awartani at Norge er glad for å fortsette samarbeid og dialog for å sikre kvalitetsutdanning i Palestina. Vårt bidrag for 2020 har nå blitt fullt utbetalt etter publiseringen av rapporten fra Georg Eckert Institute.» På spørsmål fra MIFF svarer Utenriksdepartementet at utbetalingen skjedde 11. oktober, altså tre dager før regjeringsskiftet.
Utenriksdepartementet har altså gått tilbake til å sponse skolepensum som fremmer jihad og motarbeider fred, og det skjedde mens Ine Marie Eriksen Søreide (H) fortsatt var utenriksminister. MIFF kan ikke forstå annet enn at UD med dette viste forakt for stortingflertallets budsjettmerknad fra desember 2019. Det kan umulig være utført «tilfredsstillende utbedringer» når palestinske myndigheter sier at de nekter endringer, når endringer dokumentert har gjort skolebøkene verre og når antisemittisme og oppvigleri til jihad fortsatt er en del av pensumlitteraturen.
Utenriksdepartementets uttalelse til MIFF
– Norske myndigheter vil fortsette å samarbeide tett med andre givere, EU og andre sentrale aktører om ytterligere forbedringer i den palestinske utdanningssektoren, uttaler statssekretær Henrik Thune (Ap) til MIFF.
Kommunikasjonsavdelingen i UD skriver fire avsnitt som generelt svar på MIFFs spørsmål knyttet til denne saken. Under følger MIFFs kommentar.
«Tilbakemelding om resultatene fra rapporten fra Gerhard Eckert Institut (GEI) ble presentert for Stortinget av daværende utenriksminister Ine Eriksen Søreide 22. juni, da hun besvarte skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde. Dette ble gjort fire dager etter at rapporten ble offentliggjort 18. juni. Vi viser også til flere andre svar om Solberg-regjeringens planer for håndtering og oppfølging av saken.
I ovennevnte svar på spørsmål fra Tybring-Gjedde, fremhevet Eriksen Søreide at det har funnet sted betydelige forbedringer i palestinsk pensum siden 2017. Mens det fortsatt finnes noen eksempler på kritikkverdig innhold i palestinske skolebøker som bør forbedres, er skolebøkene i hovedsak i tråd med Unesco-standarder. Dette vises til også i Europaparlamentets utenrikskomités innstilling til EUs 2022-budsjett. Hun viste videre til hvilke forutsetninger som måtte innfris for at de tilbakeholdte midlene skulle kunne utbetales.
De klare forbedringene i de palestinske skolebøkene i tidsrommet som GEI-rapporten har vurdert (2017-21), fant sted i en felles og konstruktiv dialog mellom palestinske myndigheter (PA) og sentrale givere til utdanningssektoren. Denne dialogen har fortsatt etter at GEI-rapporten ble offentliggjort.
Norge har i perioden mellom offentliggjøringen av GEI-rapporten og utbetalingen av de tilbakeholdte midlene til utdanningssektoren, opprettholdt den regulære, tette dialogen med andre sentrale givere til sektoren, særlig med samarbeidslandene i flergivermekanismen Joint Financing Partnership (Tyskland, Irland og Finland). Alle disse landene har opprettholdt sin støtte til sektoren, og Tyskland signerte nylig en ny avtale med PA om flerårig utdanningsstøtte.»
MIFFs kommentar
GEI-rapporten gir ikke grunnlag for å si at det har funnet sted «betydelige forbedringer». For å si noe om endringer fra tidligere skoleår og til 2020/2021 har GEI benyttet bare 18 bøker (bare omkring 7 prosent av skolebøkene i et normalt skoleår). GEI ignorer endringer til det verre og andre negative eksempler også i de 18 bøkene de faktisk har gransket, ifølge seniorforsker Arik Agassi i IMPACT-se.
IMPACT-ses granskninger viser at skolebøkene er blitt verre de siste årene. Eksemplene på kritikkverdig innhold er mange og grove, og palestinske myndigheter har tydelig forkynt at de ikke vil gjøre endringer. Det var et tydelig ønske fra Stortingets flertall at jihad og antisemittisme skulle bort fra skolebøkene før norsk støtte til palestinsk utdanning skulle gjenopptas.
Så vidt MIFF kjenner til, har ikke utenrikskomiteen i Europaparlamentet gitt noen uttalelse om GEI-rapporten, men en rekke ledende politikere i Europaparlamentet har senest i september 2021 kommet med fordømmelser mot antisemittismen i de palestinske skolebøkene. EU-parlamentarikere fra ulike sider av det politiske spektrum kritiserte GEIs framstilling av at skolebøkene oppfyller UNESCO-standarder. «Dersom granskerne har funnet antisemittisme og oppvigleri til vold, er det i tråd med UNESCO-standarder? Jeg forstår det ikke. Betyr det at jeg har lov til å være litt antisemittisk? Er det ok? Dersom dette antisemittiske innholdet var i Europa, ville det blitt stor forferdelse,» sa Sabine Verheyen, leder for EU-parlamentets kulturkomité 2. september. I juni sa EU-kommisjonær Oliver Varhelyi at EU må vurdere å sette betingelser for støtte til PA, med krav om at antisemittisme og oppvigleri til vold blir fjernet fra skolebøkene.
Tirsdag 19. oktober sendte vi spørsmål til Utenriksdepartementet om utdanningsstøtte til palestinske myndigheter for 2021 også er utbetalt. Etter én uke, omtrent samtidig med at denne artikkelen ble publisert, kom svaret: «Hele beløpet for i år, dvs. 55 mill. kroner, er utbetalt. Dette i tillegg til de tilbakeholdte midlene fra 2020, som var 30 mill. kroner.»
