– Det finnes ikke bevis på at Israel har gjennomført vilkårlig bombing eller gjort sivile i Gaza til mål. Ikke en eneste aksjon, skrev John Spencer for noen dager siden. John Spencer er leder for Urban Warfare Studies ved Modern War Institute på West Point, USAs fremste militære akademi.
Mandag 25. mars utdypet Spencer sine synspunkter i en artikkel i Newsweek. Her er en fri gjengivelse på norsk:
De israelske forsvarsstyrkene gjennomførte nylig en operasjon ved al-Shifa-sykehuset på Gazastripen for å utrydde Hamas-terrorister, og tok nok en gang unike forholdsregler for å beskytte de uskyldige da de gikk inn i anlegget. Israelske medier rapporterte at leger fulgte styrkene for å hjelpe palestinske pasienter om nødvendig. De ble også rapportert å bære mat, vann og medisinsk utstyr til de sivile i sykehuskomplekset.
Ingenting av dette betydde selvfølgelig noe for Israels kritikere, som umiddelbart grep sjansen. Kritikerne fordømte som vanlig ikke Hamas for å bruke beskyttede fasiliteter som sykehus til sin militære aktivitet. De nevnte heller ikke innsatsen til IDF for å minimere sivile tap.
I sin kritikk ser Israels motstandere bort fra en bemerkelsesverdig, historisk ny standard Israel har satt. I min lange karriere med å studere og gi råd om urban krigføring til det amerikanske militæret, har jeg aldri sett en hær som gjør slike tiltak for å ivareta fiendens sivilbefolkning, spesielt mens de samtidig bekjemper fienden i de samme bygningene. Israel har implementert flere forholdsregler for å forhindre sivil skade enn noen andre militærstyrker i historien – utover det som internasjonal lov krever og mer enn USA gjorde i sine kriger i Irak og Afghanistan.
Det internasjonale samfunnet, og i økende grad USA, anerkjenner knapt disse tiltakene mens de gjentatte ganger kritiserer IDF for ikke å gjøre nok for å beskytte sivile – selv når de konfronterer en hensynsløs terrororganisasjon som holder sine innbyggere som gisler. I stedet bør USA og dets allierte studere hvordan de kan bruke IDFs taktikk for å beskytte sivile, til tross for at disse militærstyrkene nesten helt sikkert ville være ekstremt motvillige til å bruke disse teknikkene på grunn av hvordan det ville være til ulempe for dem i enhver kamp med en urban terrorhær som Hamas.
Den dominerende vestlige teorien om å utføre kriger, kalt manøverkrigføring, søker å knuse en fiende moralsk og fysisk med overraskende, overveldende kraft og hastighet, og slå mot de politiske og militære tyngdepunktene slik at fienden blir ødelagt eller overgir seg raskt. Dette var tilfellet i invasjonene av Panama i 1989, Afghanistan i 2001, Irak i 2003 og det mislykkede ulovlige forsøket fra Russland på å ta Ukraina i 2022. I alle disse tilfellene ble det ikke gitt noen advarsel eller tid til å evakuere byer.
På mange måter har Israel ikke kunnet følge denne etablerte oppskriften, nettopp for å forhindre sivil skader. IDF har varslet nesten alle bevegelser på forhånd, slik at sivile kan flytte, og nesten alltid avstå fra overraskelsesmomentet. Dette har gjort det mulig for Hamas å reposisjonere sine seniorledere (og de israelske gislene) etter behov utover det tette urbane terrenget i Gaza og milevis med underjordiske tunneler de har bygget.
Hamas-krigere, som i motsetning til IDF ikke bærer uniformer, har også benyttet anledningen til å blande seg inn i sivilbefolkningen mens de evakuerer. Nettoeffekten er at Hamas lykkes i sin strategi til å skape palestinske lidelser og ødeleggelsesbilder for å bygge internasjonalt press på Israel for å stoppe sine operasjoner, og dermed sikre Hamas sin overlevelse.
Israel advarte, i noen tilfeller flere uker på forhånd, og ba sivile om å evakuere de store urbane områdene i det nordlige Gaza før de startet sin bakkekampanje i høst. IDF rapporterte at de hadde sluppet over 7 millioner flygeblader, men de tok også i bruk teknologi som aldri er brukt noe annet sted i verden. Det var vitne til på en nylig tur til Gaza og det sørlige Israel.
Israel har foretatt over 70.000 direkte telefonsamtaler, sendt over 13 millioner tekstmeldinger og lagt igjen over 15 millioner forhåndsinnspilte taleposter for å varsle sivile om at de bør forlate kampområder. Meldingene inneholdt også informasjon hvor de sivile bør evakuere og hvilken vei de bør ta. IDF sendte ut droner med høyttalere og slapp gigantiske høyttalere med fallskjerm som begynte å kringkaste for sivile å forlate kampområder når de traff bakken. De kunngjorde og gjennomførte daglige pauser i alle operasjoner for å la sivile som var igjen i kampområder evakuere.
Disse tiltakene var effektive. Israel var i stand til å evakuere opp mot 85 prosent av byområdene i det nordlige Gaza før de tyngste kampene startet. Dette er faktisk i samsvar med min forskning på urban krigføringshistorie som viser at uansett innsats, blir omtrent 10 prosent av befolkningen værende.
Mens krigen raste, begynte Israel å gi ut sine militærkart til sivile slik at de kunne gjennomføre lokale evakueringer. Dette har heller aldri blitt gjort i krig. Under mitt nylige besøk til Khan Yunis, Gaza og IDFs sivile skadebegrensningsenhet i det sørlige Israel, observerte jeg at hæren begynte å bruke disse kartene for å kommunisere hver dag hvor IDF skulle operere slik at sivile i andre områder kunne holde seg borte fra fare.
Jeg så at IDF til og med sporet befolkningen i sanntid ned til en radius på noen få blokker ved å bruke drone- og satellittbilder og mobiltelefontilstedeværelse og vurderinger av bygningsskade for å unngå å treffe sivile. New York Times rapporterte i januar at det daglige sivile dødstallet var mer enn halvert i den foregående måneden og var ned nesten to tredeler fra toppen.
Selvfølgelig er det sanne antallet sivile dødsfall i Gaza ukjent. Det nåværende Hamas-leverte estimatet på over 31.000 erkjenner ikke et eneste dødsfall av stridende (og heller ikke noen dødsfall på grunn av feilskyting av egne raketter eller annen vennlig ild). IDF anslår at de har drept rundt 13.000 Hamas-aktivister, et antall jeg tror er troverdig delvis fordi jeg tror de væpnede styrkene til en demokratisk amerikansk alliert mer enn et terrorregime, men også på grunn av størrelsen på Hamas-avdelingene som var utplassert i områder som er inntatt og våpensystemer som ble brukt, tilstanden til Hamas’ tunneler og andre aspekter av kampen.
Det kan bety at rundt 18.000 sivile har dødd i Gaza, et forhold på omtrent 1 stridende til 1,5 sivile. Gitt Hamas’ sannsynlige inflasjon av dødstallene, kan det reelle tallet være nærmere 1 til 1. Uansett vil tallet være historisk lavt for moderne urban krigføring.
FN, EU og andre kilder anslår at sivile vanligvis står for 80 prosent til 90 prosent av ofrene, eller et forhold på 1:9, i moderne krig (selv om dette blander alle typer kriger). I slaget ved Mosul 2016-2017, et slag overvåket av USA som brukte verdens mektigste luftkraftressurser, ble rundt 10.000 sivile drept sammenlignet med omtrent 4000 ISIS-terrorister.
Og likevel er analytikere som burde vite bedre, fortsatt engasjert i fordømmelse av IDF basert på ødeleggelsesnivået som fortsatt har funnet sted – ødeleggelse som er uunngåelig mot en fiende som går inn i et enormt tunnelsystem under sivile områder i tett urbant terreng. Denne effektbaserte fordømmelsen eller kritikken er ikke hvordan krigens lover fungerer. Det er ikke heller hvordan man kan vurdere om et brudd har skjedd. Disse og andre analytikere sier at ødeleggelsene og sivile årsakssammenhenger enten må stoppe eller unngås i en alternativ form for krigføring.
Ironisk nok kan den forsiktige tilnærmingen Israel har tatt faktisk ha ført til mer ødeleggelse. Siden IDF gir advarsler og gjennomfører evakueringer hjelper Hamas med å overleve, forlenger det til slutt krigen og, med den, ødeleggelsene.
Israel har ikke laget en gullstandard for sivil skadebegrensning i krig. Det ville bety at det er en standard for sivile tap i krig som er akseptabel eller ikke akseptabel; eller at null sivile dødsfall i krig er oppnåelig og bør være målet; eller at det er et fast forhold mellom sivile og stridende i krig uansett kontekst eller taktikk til fienden. Men alle tilgjengelige bevis viser at Israel har fulgt krigens lover, juridiske forpliktelser, beste praksis innen sivil skadebegrensning og fortsatt funnet en måte å redusere sivile tap til historisk lave nivåer.
De som ber Israel om å finne sørge for at sivile tap blir lavere (som null), bør være ærlige på at dette alternativet ville etterlate de israelske gislene i fangenskap og tillate Hamas å overleve krigen. Alternativet til en nasjons overlevelse kan ikke være en vei til utryddelse.
–
John Spencer er leder for urbane krigføringsstudier ved Modern War Institute (MWI) i West Point, meddirektør for MWIs Urban Warfare Project og vert for «Urban Warfare Project Podcast.» Han tjenestegjorde i 25 år som infanterisoldat, som inkluderte to kampturer i Irak. Han er forfatteren av boken «Connected Soldiers: Life, Leadership, and Social Connection in Modern War» og medforfatter av «Understanding Urban Warfare».
