De indirekte forhandlingene har foregått med hjelp fra myndighetene i Kairo.
Israel og Hamas har svært ulike krav for å kunne gå med på en våpenhvile, og foreløpig har forhandlingene ikke gitt noen konkrete resultater som er kjent for offentligheten.
Israels krav:
– En demilitarisert sone på Gaza-stripen mot grensen til Israel.
– Full stans i våpenimporten via smuglertunneler.
– Våpenhvile i femten år.
– Full stans i rakett- og granatangrep mot soldater og sivile.
– Rett til å jakte terrorister som bryter våpenhvilen.
– Fortsatt stengt grense mellom Israel og Gaza.
Kravene som Hamas stiller:
– Krever helt åpne grenser til Gaza, ikke minst en slutt på den israelske sjøblokaden.
– Krever at det internasjonale samfunn garanterer for at ikke Israel gjennomfører nye angrep i framtiden.
Hamas sitt ansvar
Politisk nestleder i Hamas, Mousa Abu Marzook, sier de er enige med Israel i 90 prosent av punktene i avtaleutkastet, men er ikke interessert i å gå med på en våpenhvile på «israelske premisser». Terrorgruppen har som vedtatt mål å utslette staten Israel. En stans i våpensmuglingen vil gjøre det vanskelig for dem å fortsette sin terror mot israelske sivile.
På sin side mener Jerusalem at det er Hamas’ ansvar å få fjernet blokaden og få en slutt på israelske militæraksjoner mot Gaza. Legger de ned våpnene, stanser terrorvirksomheten og dersom Hamas anerkjenner Israel vil disse tiltakene være overflødige.
Dermed fortsetter den fastlåste situasjonen som før. Søndag ble over 100 raketter avfyrt mot Israel. Tre av disse rammet Tel Aviv.
Denne artikkelen ble skrevet tidlig mandag morgen, men på grunn av serverproblemer ble den først publisert mandag kveld.
Kilder: Times of Israel, Jerusalem Post, Yedioth Aharonoth og Yedioth Aharonoth.
