Israels forsvarsminister Moshe Ya’alon har denne uken gitt flere intervjuer til israelsk presse. Denne artikkelen gjengir flere av Ya’alons synspunkter slik de ble framstilt i Ha’aretz og Israel Hayom.
Valgte å ikke fjerne Hamas
Dersom Israel skulle gjennomført en full invasjon av Gaza-stripen, og tatt kontroll over hele området, ville det for det første tatt lang tid å få kontroll på terroristene og deres våpen, og det ville heller ikke vært noen som kunne overtatt kontrollen av området den dagen IDF var ferdig.
Det tok nesten tre år å få kontroll på terroristene på Vestbredden fra våren 2002. «Det var bare noen få hundre terrorister der. I Gaza er det titusenvis.» Ya’alon anslår at det ville tatt flere år å «rense» Gaza.
Israel er fornøyd med den nåværende våpenhvilen på Gaza-stripen, og Ya’alon er ikke sikker på om indirekte forhandlinger med Hamas vil føre til noen mer detaljert avtale. Krav fra Hamas om å få bygge havn og flyplass avfeier han som «ville drømmer». «Til og med Hamas forstår at dette ikke er på agendaen til verken oss, PA eller Egypt.»
Forsvarsministeren forteller at Egypt har lagt store begrensninger på Hamas sin mulighet til å bygge opp sine våpenlager. «I løpet av det siste året har ikke en eneste rakett blitt overført fra Sinai til Gaza fordi Egypt har begynt å operere der effektivt. (…) Både vi og Egypt stanset leveransene av sement til Gaza lenge før kamphandlingene, fordi vi forstod at sement ble brukt til å bygge Hamas-tunneler.»
Det eneste som kan stagge Hamas er Israels avskrekningsevne, mener Ya’alon. Etter Operasjon Forsvarssøyle [krigen i november 2012] var Hamas avskrekket i halvannet år. Det var en åtte dager lang krig. «De betalte en pris den gang, men nå var prisen mye høyere. Fremtiden vil vise hva slags avskrekking denne operasjonen oppnådde å skape.» Sommerens krig varte i 50 dager og palestinske dødstall var mange ganger større.
Tilbakeblikk på krigen
Ya’alon forteller hvilke vurderinger han gjør før han godkjenner en israelsk militæroperasjon. Først spør han seg selv om han vil kunne se seg selv i speilet etter å ha gitt grønt lys. Deretter vurderer han saken fra et juridisk perspektiv, israelsk lov og folkeretten. Dilemmaene er kompliserte. På den ene siden er alle menneskers rett til å leve, på den andre siden retten til å stanse noen som kommer for å drepe deg. «Jeg har fred med de avgjørelsene vi tok under Operasjon Skarp Beskyttelse [Gaza-krigen i juli og august 2014].»
Ya’alon mener FN burde etterforske Hamas, men påpeker at det er lettere å kritisere og angripe Israel. «Det er en kombinasjon av hykleri, antisemittisme og kanskje andre ting.»
Er kommandaten for Hamas sin væpnede styrker Mohammed Deif i live eller død? undrer Israel Hayom.
– Han er enten i live eller død, svarer Ya’alon kryptisk. Det har ikke kommet livstegn fra Deif etter sommerens krig.
Syria
Ya’alon omtaler Syria som «landet som en gang pleide å bli kalt Syria». Han anslår at president Bashar Assad kontrollerer bare 25 prosent av arealet i landet.
På Golan-høydene har al-Qaida-tilknyttede grupper hatt militær framgang i det siste, men grenseområdet som ligger tettest opp mot israelsk side er kontrollert av mer moderate militser, som Den frie syriske hæren. «Det er ingen hemmelighet at de drar fordeler av den humanitære assistansen vi gir til innbyggerne av landsbyene i området: medisinsk hjelp i våre sykehus, mat til småbarn, utstyr og tepper om vinteren. Det skjer på betingelse av at de ikke tillater de mer ekstreme organisasjonene å nå grensen.»
Regjeringskollegaer
Ya’alon er rolig og sindig når han snakker om Israels fiender, påpeker Amos Harel i Ha’aretz. Engasjementet blir større når han snakker om politiske motstandere, og særlig de som er med i samme regjering og sikkerhetskabinett. Finansminister Yair Lapid er motvillig til å øke forsvarsbudsjettet. Under Gaza-krigen var Ya’alon i offentlig ordkrig med økonomiminister Naftali Bennett fra Bayit Yehudi. «Den siste som gjorde Ya’alon tilsvarende sint ser ut til å ha vært Yasser Arafat,» kommenterer Harel.
Ya’alon og palestinerne
Ya’alon er overbevist om at Israel også på lang sikt befinner seg i et nabolag som er fiendtlig innstilt. Han minner om hva Moshe Beilinson skrev helt tilbake i 1936: Konflikten vil ta slutt når den siste av det jødiske folkets fiender forstår at de er kommet for å forbli i området for alltid. «Våre forsøk på å ta snarveier de siste to tiårene – fra Oslo[-avtalene] til dags dato – har alle mislykkes. Vi vet hvordan vi skal leve med det. Det er absolutt ikke nødvendig å kontrollere dem. Vi kan gi dem politisk selvstyre, slik de har nå,» sier Ya’alon til Israel Hayom.
Forsvarsministeren ser ikke på PA-president Mahmoud Abbas som noen fredspartner. Abbas vil ikke se på konflikten som avsluttet dersom Israel trekker seg tilbake til 1967-grensene. Abbas har ikke gitt opp kravet om at flyktninger og deres etterkommere skal vende tilbake, påpeker Ya’alon.
Om Abbas ikke er en fredspartner, er han likevel en samtalepartner. «Jeg ser etter måter å håndtere konflikten og opprettholde forbindelser som tjener våre interesser.»
Ya’alon støtter at palestinerne på Gaza-stripen og i Judea og Samaria [Vestbredden] kontrollerer seg selv. Men det må være en demilitarisert enhet. Hva man kaller det er mindre viktig. La dem kalle seg det palestinsk imperium om nødvendig.
Neste oppdrag
En hovedoppgave for Ya’alon i løpet av høsten er å finne en arvtaker til forsvarssjef Benny Gantz. Harel mener generalmajor Gadi Eisenkot, dagens viseforsvarssjef, er soleklar favoritt.
