Mandag meldte argentinske medier at den 51 år gamle advokaten Alberto Nisman var funnet død på badet i sitt eget hjem i landets hovedstad Buenos Aires. Han ble funnet søndag kveld, og døde som resultat av et skudd i hodet. Politiet har uttalt at det kan se ut til å dreie seg om et selvmord, men tidspunktet for det mistenkelige dødsfallet har vakt oppsikt. I dag, bare noen timer etter sin død, skulle nemlig Nisman ha stått frem for et panel argentinske parlamentsmedlemmer og lagt frem det han hevdet var bevis mot både iranske og argentinske myndigheter i en 20 år gammel, blodig terrorsak.
Saken gjelder bombingen av det jødiske senteret AMIA i Buenos Aires 18. juli 1994, der 85 mennesker ble drept. Ifølge Nisman var Iran involvert i terrorhandlingen på myndighetsnivå. Og ikke bare det – han hevdet også å kunne bevise at Argentinas president Cristina Fernández de Kirchner og utenriksminister Héctor Timerman med overlegg valgte å dekke over Irans deltakelse i ugjerningen. Nismans beskyldninger ble offentlig kjent i forrige uke.
Anklaget landenes toppledere
Nisman hevdet at terrorhandlingen ble autorisert i et møte i Irans nasjonale sikkerhetsråd året før den ble begått, og at den endelige avgjørelsen om at det jødiske senteret skulle bombes, ble tatt av ingen ringere enn Irans øverste leder Ayatollah Ali Khamenei og daværende president Rafsanjani. Angrepet skal ifølge Nismans etterforskning ha vært ment som en straff mot Argentina for at de brøt samarbeidet med Iran om utviklingen av atomprogrammet.
– Når Iran bestemmer seg for å gå til handling mot et land, rettes angrepet vanligvis mot det jødiske samfunnet i landet, sa Nisman før han døde, i et intervju med Times of Israel.
Nisman hadde levert et 300-siders dokument der han navnga Fernández, Timerman og andre han mente hadde forsøkt å viske ut Irans rolle i terrorbombeaksjonen. Han uttalte at han ønsket å avhøre presidenten og andre myndighetspersoner han mente hadde vært involvert.
Nisman hevdet at presidenten hadde bestemt seg for å ikke gi iranske myndighetspersoner ansvar for rollen de hadde spilt i planleggingen av bombeaksjonen, men i stedet søke gjenopprettelse av relasjonene med Tehran.
Grunnlovsstridig innblanding i etterforskningen
Argentinsk rettsvesen har siden 2006 krevd å få utlevert flere iranere som de har ment kan ha vært involvert i bombingen i 1994, inkludert den daværende presidenten Akbar Hashemi Rafsanjani, samt den daværende forsvarsministeren og den daværende iranske kulturattacheen i Buenos Aires. Den argentinske regjeringen inngikk imidlertid en avtale med Iran om å gjøre felles etterforskning av terrorbombingen, en avtale som først ble godkjent av den argentinske kongressen i 2013, men deretter erklært grunnlovsstridig i fjor av retten.
Buenos Aires var åsted for to store terrorangrep mot jødiske steder på 1990-tallet: Et angrep mot den israelske ambassaden i 1992 der 29 ble drept, og bombingen av AMIA-senteret i 1994, der altså 85 ble drept.
Times of Israel oppsummerer historien her. I tillegg til avisens egne intervjuer er nyhetsbyråene AP, AFP og JTA, samt Buenos Aires Herald, benyttet som kilder.
Israel: – Håper Argentina vil fortsette Nismans arbeid
Israels utenriksdepartement uttrykte i dag sorg over Nismans død ”under tragiske omstendigheter”.
– Nisman var en modig og fremstående jurist som kjempet ustanselig for rettferdighet og arbeidet målrettet for å avsløre identiteten til dem som gjennomførte terrorangrepet og dem som sendte dem, skriver utenriksdepartementet i en pressemelding.
– Staten Israel vil uttrykke håp om at de argentinske myndighetene vil fortsette Nismans arbeid, og gjøre alt for å utøve rettferdighet overfor de som sto ansvarlige for terrorangrepene i Argentina, fortsetter teksten, som er gjengitt i Ynetnews.com.
