Men Nehru fortalte amerikanerne at det var for tidlig å snakke om en gjensidig forsvarspakt, en asiatisk parallell til Nato. Han gjorde det klart at India ikke ville binde seg til andre land. Nehru la grunnlaget for den alliansefriheten som ble Indias politikk i tiårene etterpå.
USA valgte dermed å satse på Pakistan som sin hovedallierte i området, mens India ble leder for de alliansefrie landene. USAs sterke støtte til Pakistan drev India nærmere Moskva enn det egentlig ønsket. Men India ble aldri avhengig av Sovjetunionen, og det ble aldri noe kommunistland. India beholdt sitt demokrati.
USA støttet Pakistan, til og med da Øst-Pakistan rev seg løs fra Vest-Pakistan og fikk navnet Bangladesh. (Det var tidligere ett land, selv om de to delene ikke hang sammen.) At USA støttet Pakistan i krigen (som Pakistan tapte), svekket forbindelsen mellom India og USA ytterligere.
I mellomtiden hadde India fått et dårlig forhold til Kina. Det var til og med enkelte krigshandlinger på grensen. Under president Nixon (og utenriksminister Henry Kissinger) ble forholdet mellom USA og Kina sterkt forbedret. Det ble derfor to «akser»: Moskva-New Dehli mot Washington-Islamabad-Beijing. India støttet Sovjetunionens invasjon av Afghanistan. USA og Pakistan støttet opprørerne, mujahedin. Blant dem var også en del arabere. En av dem het Osama bin Laden. CIA hjalp ham bl. a. med å rekruttere folk.
Da Sovjetunionen brøt sammen rundt 1990, ble det en helt ny situasjon. Russerne trakk seg ut av Afghanistan. Og «afghanerne» – muslimske soldater med mye kamperfaring – så seg om etter nye utfordringer. De ble «den harde kjernen» i mange konflikter hvor muslimer var innblandet: Algerie, Tsjetsjenia, Bosnia og Filippinene. Pakistan forsøkte å finne sin plass i den muslimske verden, mens USA gradvis reduserte støtten. Det var mye i Pakistan som uroet amerikanerne: Atomvåpen, militær-regjeringer, tendenser til fundamentalistisk Islam, kontakt med terror-organisasjoner.
Etter hvert som kommunistspøkelset ble borte i Europa, begynte USA mer og mer å se på Kina og fundamentalistisk Islam som en trussel. Og da var det en naturlig konsekvens å tone ned kontakten med Pakistan og øke kontakten med India. India er et demokrati, har en stabil regjering og gir mer og mer plass for liberale, økonomiske verdier.
India ser seg selv som en nøkkelfaktor i kampen mot fundamentalistisk Islam. India har en stor, muslimsk minoritet, og har gående en konflikt med islamske organisasjoner i Kashmir som får støtte fra Pakistan. Etter angrepene i USA 11. september, ble gatene i India fulle av demonstranter. De brente bilder av bin Laden.
India har kvittet seg med den sentraliserte økonomien som ble innført på 1950- og 60-tallet, og foretrekker nå globalisering og fritt marked. Denne prosessen skyter fart når de hinduistiske partiene er sterke.
Middelklassen i India er større enn i noe annet land, på ca. 200 millioner. Ikke minst det gir store økonomiske muligheter. Sett fra USAs side er det mye som taler for utstrakt kontakt mellom de to landene.
