Som en del av denne prosessen ble det inngått avtaler på det kulturelle området. I forbindelse med forhandlingene om dette, foreslo den israelske delegasjonen å nedsette en komite som skulle se på lærebøkene i historie i de to landene, og gjøre stoffet slik at det fremmer fred. De viste til tyskere og franskmenn, som hadde gjort nettopp det.
Egypterne reagerte på en måte som israelerne ikke hadde ventet. Lederen for delegasjonen, som var statssekretær i regjeringen, reagerte meget sterkt: Dette var totalt uakseptabelt. Skulle israelerne diktere til egypterne hva som skulle stå i skolebøkene? Dette var en del av egypternes suverenitet. – Israelerne forklarte at dette skulle gå begge veier. Frankrike og Tyskland var jo også suverene stater. Men egypterne var totalt avvisende. Ingen slik komité ble nedsatt.
Både Israel og Vesten
De egyptiske lærebøkene ble ikke endret. De fortsetter å framstille Israel som et slags nazist-land, omtrent som da Israel og Egypt var i krig.
Men hatet gjelder ikke bare Israel. Det bildet bøkene gir av USA, og Vesten generelt, er ikke endret siden president Gamal Abdel Nassers dager. Den gamle anti-vestlige retorikken er fremdeles fremtredende.
Det er ikke rart at Egypts president, Hosni Mubarak, har vanskelig for å mobilisere sitt folk til krig mot terrorismen. I hans egne skoler blir USA og Vesten hver dag framstilt som imperialister, kolonialister og krigshissere. Hvor skal Egypts ungdom lære om demokratiske verdier (likhet, frihet, at samfunnet skal styres etter lover og ikke etter herskeres innfall, ytringsfrihet osv.) når skolebøkene ikke lærer dem dette? Hvordan skal de kunne lære om alle de positive sidene ved vestlige samfunn? F. eks. blir 2. verdenskrig og seieren over nazismen ikke tatt opp på en skikkelig måte.
De palestinske skolebøkene som nylig er utgitt, er preget av de samme synsmåtene. Bøkene er slik laget at de skal avlede oppmerksomheten fra det demokratiske underskuddet som skjærer en så sterkt i øynene når en ser på den arabiske verden, også Egypt.
Skadelige virkninger
Ved at den egyptiske regjeringen står bak den fortsatte demoniseringen av Israel, har den skapt en anti-israelsk atmosfære i egyptiske medier og egyptiske universiteter. Det har i neste omgang redusert troen på ekte fred hos mange israelere. Og ved å fyre opp under anti-amerikanismen, har Mubaraks regjering skapt den sjøen hvor bin Ladens fisker lett kan svømme. Mohammed Atta, en av bin Ladens nærmeste medarbeidere, lærte først å hate USA i egyptiske skoler og ved de statskontrollerte mediene i Egypt.
Neste gang USA forhandler med Egypt om noe som helst, bør også skolebøkene stå på dagsordenen. Det samme gjelder når Israel forhandler med PLO, Syria eller andre arabere.
En «fred» som ikke er forankret i folkets sinn og hjerter, er ikke noen ekte fred. Den vil bryte sammen i den første motvinden. USA har gitt generøs økonomisk støtte til Egypt de siste 20 årene, nesten like mye som til Israel. Nå høster amerikanerne takken i form av en virvelvind av hat og en egyptisk regjering som er bundet av følgene av sin egen anti-vestlige utdanningspolitikk.
Fritt etter en artikkel i Jerusalem Post 23.11 av Shlomo Avineri. Han er tidligere generaldirektør i det israelske utenriksdepartementet og er nå tilknyttet Carnegie-stiftelsen for internasjonal fred i Washington D. C.
