Nødvendig onde
Svært få israelere har ønsket å bygge noe gjerde. De fleste har en drøm om åpne grenser og utstrakt samarbeid mellom jøder og arabere. Men som et nødvendig onde har det vært framme i debatten i en årrekke. Tidligere statsminister Yitzak Rabin, som ble myrdet i 1996, mente at et gjerde kunne bli nødvendig.
Det har helst vært venstresiden som har tatt til orde for et gjerde. En av grunnene er at et gjerde som mer eller mindre følger grensen fra før 1967, kan oppfattes som en slags anerkjennelse av en grense mellom jøder og arabere og kan bidra til en tostats-løsning, slik venstresiden i Israel har ønsket lenge.
Det samme kan man finne i Norge. I en leder 18. juni skriver Stavanger Aftenblad for eksempel: «Naturligvis kunne man ønske konflikten kunne bli løst på fredelig vis. Men selv om det ikke var hensikten, kan man se gjerdet som et middel til å tydeliggjøre at Israel og Palestina er to land, og at politikerne må forholde seg til det.»
Høyresiden skeptisk
Høyresiden i Israel har vært mer skeptisk til gjerde. De ønsker å se hele Israel og Vestbredden mest mulig som ett område, hvor også jøder skal ha rett til å bo, og hvor det er åpent og fritt. Høyresiden har også vært skeptisk til et gjerde, fordi den går imot å gi nesten hele Vestbredden tilbake til arabisk kontroll.
Høyresidens strategi har derfor vært militære angrep mot palestinske terrorbaser og personer som står bak terror.
Nødssituasjon
Men nå, når terroren er så omfattende som den er, er Sharon-regjeringen tydeligvis kommet fram til at det ikke er nok med bare militære tiltak. Også fysisk skille, altså et gjerde, må forsøkes, selv om det skulle styrke dem som vil dele landet vest for Jordan-elva.
Vil gjerdet nytte noe?
Det er neppe noen som tror at gjerdet, når det er ferdig om noen måneder, vil gjøre helt slutt på all terror. Men det er visstnok et faktum at flere av selvmordsbomberne er kommet gående fra palestinske områder til israelske byer hvor de har sprengt seg i luften. Et gjerde vil trolig begrense selvmordsbombene til en viss grad.
Problemer for palestinerne
Palestinerne protesterer mot gjerdet. Det vil trolig øke deres problemer ytterligere. Det vil bli enda vanskeligere å snike seg på jobb i Israel. Det vil trolig bli enda vanskeligere å frakte varer ut og inn. Økonomien vil få seg enda en knekk.
Men så lenge Arafats styre ikke gjør noe skikkelig for å fjerne terror-nettverket, har Israel neppe noe valg. Det er ikke «kollektiv avstraffelse». Det er tiltak i selvforsvar mot en fiende som åpent erklærer krig i form av åpen oppfordring til drap og vold.
Bosetterne
Mange av jødene i de såkalte «bosetningene» vil komme på «feil» side av gjerdet, og føle sin stilling ytterligere svekket. De er også redde for at gjerdet vil bli den framtidige grensen mellom Israel og en palestinsk stat, slik at de må flytte.
Men det ser ut for at behovet for en viss sikkerhet mot terror nå overstyrer disse motargumentene i Israel.
Statsminister Sharon lover at gjerdet ikke skal virke inn på forhandlingene om hvor grensen skal gå. Men det er vel ikke så mange som tror at det ikke vil få noen betydning i praksis.
