Massedrap
Saddam Hussein har drept omtrent en million av sine egne borgere siden 1979. I tillegg ble omtrent en million irakiske soldater drept i krigen med Irak (som Saddam Hussein startet). En halv million irakere er døde av sult eller sykdom på grunn av FN-sanksjonene mot Irak. I Golfkrigen mot amerikanerne i 1990-91 ble et stort antall irakere drept. Dessuten er omtrent 1,5 millioner fordrevet, de er flyktninger innenfor Irak. 4,5 irakere er flyktninger spredt over hele verden. I den nevnte millionen som er drept av Saddams folk utenom krigene, inngår blant annet den såkalte Anfal-kampanjen mot kurderne på slutten av 1980-tallet. 4.000 landsbyer ble ødelagt og 100-150.000 mennesker ble drept, mens opptil en million mennesker ble sendt i «internt eksil». [Ketil Volden fra Norsk Folkehjelp har skrevet at i 1987-88 ble 180.000 kurdere drept.] I Sør-Irak er omtrent 300.000 shia-muslimer drept i løpet av de siste 10 årene. Og så har det vært enorme massakrer av kommunister. Saddams krig mot sitt eget folk varer fremdeles. Akkurat nå (september-oktober 2002) pågår en enorm «arabiserings-kampanje» i Karkuk: Kurderne blir systematisk deportert fordi regimet ønsker å endre en kurdisk by til en arabisk. Et annet eksempel: Ifølge den irakske Nasjonalkongressen [som må være en opposisjonsgruppe basert i utlandet] er det 6-700.000 politiske fanger i Saddams fangeleirer for tiden. Det største fengslet i Bagdad er overfylt. Hver onsdag kommer sikkerhetsfolk inn i fengslet og peker: Du, du, du og du. Fem hundre fanger blir plukket ut hver onsdag og drept for så skaffe mer plass!
Beinhardt diktatur
Et land som Syria er et diktatur. Men det er langt verre i Irak. Frykten går helt inn i din egen stue. En reporter fra BBC sa nylig at frykten i Irak er «så håndgripelig at man kan spise den». Man kan bli arrestert for ikke å ha et bilde av Saddam i stuen sin. I Syria kan man stort sett slappe av så lenge man ikke er medlem av en opposisjonsgruppe. I Irak skal det bare en bemerkning til, så kan det være slutt
Ideologien bak
Saddams Ba’ath-parti blander tanker om statssosialisme med forestillinger om at araberne skal ha herredømme og makt i verden. Det vil bli gjennomført når araberne har frigjort seg fra utenlandsk – først og fremst jødisk – innflytelse og amerikansk og britisk imperialisme. Alt som er negativt, skyldes en utenlandsk sammensvergelse mot arabere i alminnelighet og irakere i særdeleshe.
Når araberne har frigjort seg og forent under Iraks ledelse, vil de bli en supermakt. Irak er ansett som det sterkeste arabiske lande.
Ba’ath-partiet er også sterkt antikommunistis.
Terror
Det er kjent at Saddam har utdannet terrorister i Bagdad, og støttet ulike grupper (bl. a. palestinske) økonomisk. Det er ukjent hvor mye konkret samarbeid han kan ha hatt med Osama bin Ladens nettverk. Deler av PLO har hatt nær kontakt med Saddam og støttet ham i 1990-91 og siden. Andre forstår at dette bærer galt av sted og forsøker å begrense kontakte.
Etter Saddam
Alle som kan bli noen trussel mot Saddam og hans familie, blir drept. Det er blant annet skjedd med en rekke generaler. Det finnes ikke noen organiserte opposisjonsgrupper som USA kan satse på. Dersom det derfor skulle lykkes å fjerne Saddam Hussein, fortrinnsvis ved at irakerne selv hjelper mest mulig til, vil USA stå overfor store problemer. Shia-muslimene har vært diskriminert, men de utgjør den største gruppen i Irak, større enn sunni-muslimene, som har vært dominerende. Også kurderne utgjør en stor gruppe. Noen frykter at Irak vil falle fra hverandr.
Kurderne mener at det beste ville være et føderalt Irak hvor folkegruppene har nokså utstrakt indre selvstyre. Thomas von der Osten-Sacken mener at man må forsøke å få Irak til å bli mest mulig demokratisk. Det vil være et eksperiment fordi noe slikt ikke finnes fra før i den arabiske verden. Men i det kurdiske området i nord, som langt på vei er et uavhengig område, er det en større grad av ytringsfrihet enn andre steder i Midtøsten.
