Den internasjonale krigsforbryterdomstolen

Den internasjonale domstolen i Haag, som har fungert i mange år, har tatt for seg tvister mellom stater. Men en ny domstol, som trådte i kraft 1. juli, tar seg av saker mot individer. USA har reservert seg mot å få sine soldater for denne domstolen av frykt for at den blir politisert.

Mener du det er viktig at MIFF gjør faktasjekker av NRK og andre norske medier? Klikk JA eller NEI.

Mulige anklagere er alle stater som har undertegnet vedtektene, FNs sikkerhetsråd og anklagerne ved domstolen. Ingen har immunitet for tiltale ved domstolen.

Domstolen behandler folkemord, og likeså «forbrytelser mot menneskeheten» (mord, utryddelse, å gjøre folk til slaver, tortur og deportasjoner når noe av dette skjer i utstrakt grad og systematisk) og «krigsforbrytelser» (bl. a. tortur og gisseltaking).
Israel var i utgangspunktet positivt til denne domstolen. Erfaringene jødene har gjennom historien, og aller mest under 2. verdenskrig, tilsier at et internasjonalt rettssystem kan virke beskyttende på minoriteter. Men det som var tanken opprinnelig, er blitt ødelagt av politiske utspill:

I vedtektene er det forbud mot at en okkupasjonsmakt skal kunne «overføre, direkte eller indirekte, deler av sin sivile befolkning til det området den okkuperer». Israel mener at dette gjelder, slik det var tenkt da det ble bestemt i den 4. Genevekonvensjonen, forbud mot å tvangsflytte folk. Men de fleste land mener at det også gjelder jødene på Vestbredden og i Gaza, som er flyttet frivillig inn i et område som de fleste land definerer som «okkuperte», men hvor det har bodd jøder i århundrer Dermed er altså hver eneste jødisk bosetning intet mindre enn en krigsforbrytelse.

Det gjenstår likevel å se hvordan domstolen vil slå ut for Israels vedkommende. Palestinerne kan ikke bringe klager fordi de ikke er en suveren stat. Sikkerhetsrådet kan gjøre det, men USA vil forhåpentligvis forhindre det. Det eneste arabiske landet som har undertegnet avtalen, er Jordan. Og ellers er det ikke sikkert at ulike arabiske land vil begynne å bringe klager mot israelere, for da kan Israel bringe klager mot dem.

Det gjenstår å se hvor sterkt politisert domstolen blir.
For egen regning vil vi gjerne tilføye: Naturligvis skal israelere, dersom de gjør noe i en krigssituasjon som også andre lands soldater blir tiltalt for når de gjør det, bringes for retten og få samme straff som andre lands soldater får for tilsvarende handlinger. Det vi og israelerne reagerer på, er at israelerne vurderes langt strengere enn man vurderer Nato-soldatene i Afghanistan, for eksempel. Kilde: Et intervju Ina Friedman hadde i Jerusalem Report med professor Ruth Lapidot.

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israels sak

Med noen få klikk kan du gi med mobilen din.

Har du kommentarer til artikkelen?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

This site is protected by reCAPTCHA and the Google Privacy Policy and Terms of Service apply.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Opplever du problemer med kommentarfeltet? Send en e-post til post@miff.no for å beskrive feilen.

Facebook
Twitter
Email
WhatsApp
0

Your Cart