Hoves artikkel kommenterer en artikkel Eason Jordan hadde i New York Times dagen før. Jordan er øverste nyhetsredaktør i CNN. Her forteller han hvordan CNN unnlot å rapportere om tortur og brutalitet fra Saddam Husseins regime. Jordan skriver at han de siste ti-tolv årene hadde vært 13 ganger i Bagdad for å påvirke Saddam-regimet til fortsatt å tillate CNN å ha kontor i Bagdad. For hver gang ble han mer bekymret over det han så. Men CNN kunne ikke lage reportasjer om det, for da ville det ha kostet irakiske menneskeliv, ikke minst i CNNs egen stab.
For eksempel ble en irakisk kameramann som arbeidet for CNN bortført. I tre uker utsatte de ham for slag og elektrosjokk i kjelleren hos det hemmelige politihovedkvarteret. Grunnen var at han nektet å bekrefte at Jordan i CNN skulle være sjef for CIAs stasjon i Bagdad. Dersom CNN hadde meldt om det, ville det nesten sikkert ha kostet medarbeideren livet. Det ville også ha satt familien og de andre medarbeiderne i fare.
Det var mange historier som ikke kunne meldes. En tjenestemann i det irakiske utenriksdepartementet fortalte hvordan han ble tvunget til å skrive gratulasjonsbrev til Saddam Hussein etter at Saddam hadde latt hans bror henrette. En av hjelperne til Saddams sønn, Uday, viste fram kjeven sin. Alle fortennene var slått bort under tortur. Deretter hadde han fått ordre om å gå resten av livet uten fortenner som en påminnelse om hva det kostet å være «illojal».
«Jeg har ofte følt meg syk og svart innvendig fordi vi fortiet disse beretningene. Nå når Saddams regime er borte, antar jeg at det vil bli fortalt mange slike ting. Og nå er jeg i hvert fall fri til å fortelle,» skriver CNNs øverste nyhetsredaktør, Eason Jordan, i New York Times.
Så langt etter artikkelen i Dagen. Spørsmålene strømmer på: Hvor mye stoff blir underslått av lignende grunner andre steder i verden? Og hvor mye blir underslått av andre og ikke fullt så aktverdige grunner?
Hvor stor har iveren vært etter å få slikt stoff fram nå når det er fritt å gjøre det for Iraks vedkommende? Hvorfor kommer så lite fram av de historiene som danner grunnlaget for asylsøknader i vestlige land? Og hvorfor er det så lite fokus på konflikter med tusener av drepte på steder som Sør-Sudan og Indonesia, hvor regjeringene er muslimske?
Når et stort antall mennesker i europeiske land mente at president Bush er verre enn Saddam Hussein, burde nyhetsformidlerne i de store mediene få noe å tenke alvorlig gjennom. Hvis det da ikke er et slikt bilde de arbeider bevisst på å skape.
