På grunn av prestestyret i Iran har shia-retningen av Islam fått ord på seg i Vesten for å generelt være mer fanatisk enn sunni-retningen (som utgjør ca. 85 % av verdens muslimer). Men det er et galt inntrykk. Shia-retningen tror at den menneskelige fornuften (aql) må anses som overordnet tradisjonen (naql). Religiøse tekster er utgangsunktet for resonnementene, men ikke den eneste autoriteten.
Å utvikle et syn som bygger på tekstene, men går utover dem, kalles ijtihad. Det kan oversettes med å «streve for nå sannheten». Her tillates tankene å blomstre fritt. Ingen teolog kan overstyre andre. Og når en teolog dør, dør tankene hans med ham bortsett fra når levende teologer bruker dem for sin egen regning.
Sunni-retningen mener også at den tankeutviklings-prosessen som ijtihad representerer, er viktig i Islam. Men den var bare aktuell til en gang på 1200-tallet. Da var alle aktuelle spørsmål stilt og besvart, siden dreier det seg bare om å tolke de eksisterende tekstene. Dette er en teologisk tvangstrøye som gir lite rom for debatt, for ikke å si uenighet.
Ayatollah Ruhollah Khomeini beholdt den tradisjonelle shia-læren om en teologisk utvikling. Men han gav den øverste mullahen enerett til slik nytolkning. Det er et avvik fra tradisjonell shia-lære.
Dagens situasjon
Najaf i Irak er den helligste byen, stedet hvor de store spørsmålene i shia-retningen er blitt avgjort i over 1200 år. Etter årtier med forfall under Saddam Hussein, er den nå inne i en blomstring. Tusener av pilegrimer kommer fra flere land. Anslagsvis 1.000 teologer og teologistudenter er kommet til Najaf. Også et økende antall iranske teologier kommer for å unnslippe den kvelende atmosfæren i Teheran.
De amerikanske troppene gir dem den friheten de har mistet i Iran og tidligere i Irak. Dette er mange av dem meget bevisst på. Blant dem er Hojat al-Islam Hassan Mussavi Khomeini, et barnebarn av den iranske ayatollahen. Han ville ikke ha noe imot om amerikanerne frigjør Iran også, og kaller prestestyret for «det verste diktaturet i verden», på linje med kirken i «de mørke periodene» i Europa.
De øverste mullahene i Irak drøfter nå å skape en atmosfære av åpenhet og pluralisme. De er meget bevisst på at de ikke ønsker en slik stat som Iran ble.
Taheri håper at disse kreftene vil lykkes i shia-retningen, og at det etter hvert kan åpne for frihet etter nesten 800 år i tvangstrøye i sunni-retningen også. Så langt fra Taheri.
Av nyhetene framgår det at i det shia-muslimske Sør-Irak er de allierte troppene blitt bedre mottatt enn i de sunni-muslimske delene rundt Bagdad. Den misnøyen som er, dreier seg i stor grad om manglende forsyninger av vann, strøm og andre grunnleggende goder. Men det vil naturligvis alltid være grupper som er mer fanatiske.
