Folket i Iran hater det muslimske styret, i følge en iransk blogger. Levestandarden blir lavere og lavere. Iran er mer korrupt nå under mullahene enn det var under sjahen. Men iranerne er også nasjonalister og vil samle seg mot enhver som går til krig mot Iran, skriver bloggeren.
6. februar 2007 var det et nettmøte på www.jpost.com, nettstedet til den engelskspråklige israelske avisen Jerusalem Post. Reza Zarabi, avisens «iranske blogger», svarte på spørsmål. Det følgende er en fri gjengivelse av noen av svarene denne bloggeren gav. Enhver får forsøke å bedømme hvor representative og pålitelige svarene måtte være.
Udemokratisk
Det er tilsynelatende frie valg i Iran. Men tross det er landets nåværende regime helt udemokratisk. Uavhengig av hvem som blir valgt, er det nemlig islamistiske ledere som bestemmer det meste: «Den øverste leder» og «vokterrådet». Det er de religiøse lederne som velger disse egentlige makthaverne, ikke befolkningen.
Dessuten er det slik at islamistene må godkjenne alle som skal være kandidat til valget. Så det «frie valget» foregår mellom kandidater som islamistene har godkjent, og de som blir valgt, har uansett ikke mye de skulle ha sagt.
Ytringsfrihet
Det finnes ikke ytringsfrihet i vestlig betydning. Man må ikke vise respektløshet for «den høyeste leder» (tidligere og nåværende), islamsk lov og profeten Muhammed. Men innenfor denne rammen er det litt ulike trender. Under president Khatami var det noe større frihet for forfattere av skuespill, romaner og musikk, og også innenfor journalistikk. Men når de konservative lederne ser seg tjent med det, kan en begrenset frihet fjernes når som helst.
Utenlandske medier
De sensurerte, iranske mediene er kjedelige. Bortsett fra noen få programmer, ser iranere flest sjelden på dem. Det er forbudt å ha parabolantenner, men de fleste har det likevel, og det er blitt mye billigere de senere årene. Så folk har adgang til alle de utenlandske nyhetene, serier og filmer, sportsbegivenheter m.m. Iranerne har også adgang til det meste på Internett, inkludert israelske nettsteder.
Økonomi
Den økonomiske situasjonen for iranere flest er ganske hard. Økonomien har vært vanstyrt under den islamske revolusjonen, den har vært styrt av sharia-lover. USAs sanksjoner har svekket den ytterligere. Ifølge Teheran Times, en regimetro avis, har prisstigningen vært på 15,9 % i 2006. De fleste iranerne har en fast lønn som ikke blir justert for prisstigning. Så det betyr at levestandarden – som er lav fra før – har sunket tilsvarende. Den mislykkede økonomien er en stor bekymring for vanlige iranere.
Det muslimske styret
Det iranske folket støttet den islamske revolusjonen i 1979 under Khomeini. Grunnen var at de ble lovt større økonomiske muligheter og mer frihet enn de hadde hatt under sjahen. I stedet er det gått helt annerledes: Prestestyret er enda mer korrupt enn det var under sjahen. Mullahene fyller sine lommer med penger de ikke har rett på. Og den begrensede friheten som fantes under sjahen, er tatt fra dem.
Folk flest er muslimer, men ganske sekulære. De forakter president Ahmadinejad. Han ble valgt fordi han var ukjent og ikke brukte presteklær. I valgkampen snakket han ikke om å fjerne Israel fra kartet. Han snakket bare om å få liv i den iranske økonomien og lignende. Bloggeren mener at Ahmadinejad ikke har noen mulighet for å bli gjenvalgt, han får nå sterk kritikk også fra dem som valgte ham. Han har ikke holdt noen av sine løfter om økonomien, og han har satt Iran i et motsetningsforhold til resten av verden. Det er til og med forsøk på å stille Ahmadinejad for riksrett og få ham avsatt.
«Hjerneflukt»
«Hjerneflukt» er et uttrykk for at høyt kvalifiserte mennesker (leger, jurister, forskere, professorer, kunstnere, bedriftsledere m.m.) ser dårlige muligheter i sitt hjemland og derfor flytter til andre land. Ifølge en rapport fra januar 2006 mener Det internasjonale pengefondet at Iran er det landet i verden hvor hjerneflukten er størst. Rapporten sier at 150.000 høyt kvalifiserte mennesker forlater Iran årlig. Det iranske regimets offisielle nyhetsbyrå har sagt at tallet er 200.000 i året.
Ikke-muslimer
Det virker som bloggeren selv er sekulær muslim. Han mener at jøder, kristne og zoroaster har ganske stor religiøs frihet. (Zoroasterne var den største religionen i Iran før Islam kom.) Også muslimene feirer helligdager fra den zoroastiske tiden. Folk flest i Iran er stolte av sin historiske fortid før Islam og av sin shia-variant av Islam. Den eneste religionen som ble sett ned på Iran er Bahai-troen, skriver bloggeren, men tross det er det mange bahaier i Iran. Han mener at i motsetning til i arabiske land og deler av Europa, er det ikke noen antisemittisme blant iranere.
[Jeg tror nok at ikke-muslimer selv opplever situasjonen mer komplisert enn bloggeren tror, spesielt de som har konvertert fra Islam. Men det stemmer at jødene har hatt det mindre travelt med å komme seg bort fra Iran enn fra de arabiske landene. Og det skjer av og til at jøder vender tilbake til Iran.]
Trusselen fra USA
I 1980 ble Iran angrepet av Irak under Saddam Hussein. Krigen varte til 1988. En stor del av den iranske infrastrukturen ble ødelagt og anslagsvis 1,5 millioner iranere ble drept. Etter vanlig iransk oppfatning (som bloggeren deler) var Saddam på den tiden USAs allierte, og sammen med arabiske land finansierte USA Saddams krig. USA var også med på å gi Saddam kjemiske våpen som Saddam brukte mot Iran og etter hvert også mot sin egen befolkning (særlig kurdere). Omtrent 30.000 tidligere iranske soldater er nå syke fordi de ble utsatt for kjemiske våpen.
Summen av dette og mye annet er at iranerne oppfatter USA som en trussel. I den grad Iran forsøker å lage atomvåpen (bloggeren mener at det ikke er bevist), er det for å forhindre nye angrep fra USA.
Ingen fare for Israel
Bloggeren utelukker at Iran vil angripe Israel med atomvåpen, om ikke annet så på grunn av faren for gjengjeldelse. Han mener at ingen iransk mor vil sende sin sønn for å dø for «å frigjøre Palestina». [Man kan håpe at det stemmer.]
Benny Morris har skrevet en artikkel om hvordan Iran vil stå for det neste Holocaust. Bloggeren mener at dette bygger på en stor mangel på forståelse. I Tyskland av 1939 var det en sterk og gammel antisemittisme som var bygget kraftig opp over en årrekke. Det er ingen antisemittisme i befolkningen i Iran. Hitler stod meget sterkt i Tyskland. Ahmadinejad er en overfladisk leder som ikke har makt over de væpnede styrkene, og han er meget upopulær i Iran. [Fremdeles kan man håpe at bloggeren har rett.]
Hvis Iran blir angrepet
Dersom USA angriper Iran, vil iranere av alle slag samle seg om regimet til forsvar for sitt land. Bloggeren mener at det var krigen med Irak som holdt liv i regimet på 1980-tallet.
Det verste som kan skje, er hvis Israel skulle angripe Iran, mener han. Det vil skape et fiendskap som ikke har vært der før.
Ingen vet hva de krigene som ville følge av et angrep på Iran ville føre til. Han håper det ikke vil skje.
Håp for Iran?
Bloggeren mener at Iran er moden for en ny revolusjon, mer enn noe annet land i regionen. Han mener at de demokratiske kreftene er sterke og kan få makten dersom verden støtter dem på en klok måte. Folk forakter mullah-styret. Verden må altså støtte den demokratiske motstanden innenfor Iran. Det tror han vil kunne lykkes.
Bloggeren tror at når et sekulært regime kommer til makten i Teheran, vil de diplomatiske forbindelsene med Israel bli gjenopprettet med en gang. Iranere flest er sekulære og føler at de har mer felles med israelere og amerikanere flest enn med folkene i nabolandene.
La oss håpe at bloggeren har rett i sine vurderinger.
