Det blir markert mange jubileum i Israel i år.
Det er 110 år siden Theodor Herzl organiserte Den første zionistkongressen i Basel i Sveits i 1897. Zionismen er jødenes nasjonale bevegelse. Den støtter tanken om en stat for jødene i Israels gamle land (men ikke nødvendigvis i hele landet, grensene må det forhandles om). Før den moderne zionisme-bevegelsen ble grunnlagt, hadde jødenes lengsel etter sitt eget land mest funnet uttrykk i bønner og andre religiøse handlinger, og noen reiste til landet. Jødene hadde vært fattige og undertrykt, men i løpet av 1800-tallet ble jødene såpass mye sterkere i Vest-Europa at politisk arbeid for en egen stat ble mer realistisk. På konferansen i Basel var det ca. 200 delegater fra 17 land. Det ble starten på det arbeidet som nådde sitt mål da staten Israel ble opprettet i 1948.
For 90 år siden, i 1917, kom Balfour-erklæringen. Det var en erklæring fra den britiske utenriksministeren om at hans regjering så med velvilje på å opprette et nasjonalhjem for jøder i Palestina. Denne erklæringen fikk særlig stor betydning fordi den ble innbakt i det mandatet Folkeforbundet (forløperen for FN) gav Storbritannia etter 1. verdenskrig som kolonimakt over Palestina. Jødene fikk en viss rett til innvandring og andre rettigheter som nasjonal minoritet. Det ble mulig for dem å bygge opp et jødisk samfunn som var sterkt nok til at det – med støtte fra jøder i resten av verden – klarte å opprette staten Israel da muligheten bød seg i 1948.
Ellers er avisen Jerusalem Post 75 år gammel i år. Den ble med andre ord opprettet i 1932, under navnet Palestine Post. (Jødene var like mye palestinere som araberne.)
Det er 60 år siden de første Dødehavsrullene ble oppdaget i 1947 i noen huler i Khirbet Qumran ved nordenden av Dødehavet. De inneholder betydelige deler av Bibelen (Det gamle testamentet), senere jødiske skrifter (gammeltestamentlige apokryfer m.m.), og dessuten skrifter som omhandler Qumran-samfunnets egen teologi og ordninger. Skriftene er antakelig gjemt bort i årene 66-68 e. Kr. for å unngå at de skulle falle i hendene på den romerske hæren som kom for å slå ned jødenes opprør (det som stort sett endte etter at Jerusalem ble ødelagt i år 70 e. Kr.).
Det er også 60 år siden FN-resolusjonen om å dele Palestina ble vedtatt i november 1947. Jødene opplevde dette som et sterkt håndslag fra verden, og det førte i neste omgang til en utvikling hvor Storbritannia trakk seg ut av Palestina og staten Israel ble opprettet. Siden araberne ikke godtok delingsvedtaket, ble det en krig som gav Israel mer land enn FNs delingsvedtak forutsatte.
Det er 50 år siden Roma-traktaten la det juridiske grunnlaget for EU-samarbeidet. Det ble markert også i Israel den 25. mars.
Og så er det i år 40 år siden Seksdagerskrigen i juni 1967. Det som særlig blir markert i Israel, er at Jerusalem ble forent.
For noen i Israel er det også et jubileum at for 30 år siden, i 1977, ble Arbeiderpartiets maktmonopol brutt. Da ble Menahem Begin fra høyrepartiet Likud statsminister. Før det hadde alle statsministrene vært fra Arbeiderpartiet.