Justisminister Daniel Friedmann har satt seg som mål å få redusert den absolutte makten Høyesterett har tiltatt seg i Israel slik at den blir mer på linje med det som er vanlig i andre demokratier.
Høyesterett i Israel har siden 1995 tiltatt seg en rett til å overprøve alle vedtak (inkludert lover) i Knesset, i regjeringen og i alle deler av samfunnet. Dette har den gjort uten noen klar lovhjemmel. Situasjonen er blitt så ekstrem at en mann som Amnon Rubinstein kaller den «rettsvesenets diktatur». Rubinstein tilhører selv den sekulære venstresiden (Meretz) og er pensjonert professor i jus, i tillegg til at han har vært minister fra Meretz i Rabins regjering.
Dommerne i Høyesterett er i praksis en selvsupplerende gjeng av venstreorienterte, sekulære jøder av europeisk bakgrunn. Mange finner det meget betenkelig at folk som ikke er valgt av folket, skal ha det endelige ordet i alle saker. Vi viser til disse to artiklene for bakgrunn:
Høyestrett tiltar seg stadig mer makt
Hvordan kan domstolenes diktatur brytes?
Grunnlov eller lover?
Det har vært klart at politikerne i prinsippet har to måter å regulere rettsvesenets makt på. Den ene er å få vedtatt en grunnlov som balanserer makten mellom lovgivende, dømmende og utøvende myndigheter. Det arbeides med saken. Men det er mange vanskelige saker som skal løses, og det ser ut for at det kan bli noen år før det er ferdig.
Den andre måten er å endre gjeldende lover og eventuelt vedta nye. For øyeblikket er det den som er mest aktuell.
Justisministeren vil begrense
Den nåværende justisministeren, Daniel Friedmann, har satt seg som mål å være den som får gjennomført begrensninger i rettsvesenets makt. For øyeblikket arbeides det med en rekke lovforslag. Noen av dem blir nok i hvert fall vedtatt. Her er en kort omtale av noen av de sakene som er under arbeid.
Friedmann ønsker begrensninger i Høyesteretts mulighet for å overprøve riksadvokatens arbeid, for eksempel til å henlegge en sak på grunn av bevisets stilling eller inngå avtaler med tiltalte («plea bargaining»).
Høyesterett har hittil kunnet ta opp til behandling en hvilken som helst militær og sikkerhetsmessig ordre eller sak. Friedmann ønsker begrensninger i hvordan domstolene kan blande seg inn i regjeringens ansvar på dette feltet.
For en tid siden var det krise-stemning i det israelske finansdepartementet. Høyesterett ville vedta (ut fra noen vage ord i en Basic Law) hvilket inntektsnivå som representerte et «verdig liv», og det skulle da bli en rettighet for alle israelere. Det ville kunne representere en drastisk økning av sosiale ytelser, og ville i verste fall kunne sprenge økonomien. Friedmann ønsker begrensninger for hva Høyesterett kan blande seg inn i av budsjettsaker.
Et lovforslag ble vedtatt første gang i slutten av november 2007 (nye lover må vedtas 3 ganger). I første runde ble den vedtatt med 66 mot 16 stemmer, til tross for at Arbeiderpartiet truet med å trekke seg fra regjeringen hvis loven blir endelig vedtatt. Den gir justisministeren rett til å opprette distriktsdomstoler, en slags alternative domstoler, og overføre saker dit.
Overprøve lover
Det mange nok opplever som den viktigste reformen i denne forbindelsen, er en begrensning i domstolenes makt til å overprøve lover vedtatt av de folkevalgte, Knesset. Hittil har faktisk en hvilken som helst domstol kunnet sette til side lover vedtatt av Knesset.
Forslaget nå er at ingen andre domstoler enn Høyesterett skal ha rett til å behandle vedtak i Knesset. Og da må minst 9 av dommerne delta i behandlingen, og av dommerne må minst 2/3 støtte å omgjøre Knessets vedtak.
I sitt første lovforslag i denne saken foreslo justisminister Friedmann at når Høyesterett slik har satt en lov helt eller delvis ut av spill, skal det være nok at Knesset holder fast ved sitt vedtak med et flertall av alle medlemmene, 61 stemmer, så er Høyesteretts avgjørelse i denne saken satt til side. Det siste kompromisset jeg har sett, er at det vil kreve 66 stemmer å omstøte en kjennelse i Høyesterett som overprøver et vedtak i Knesset, og i tillegg må det være minst 15 flere som stemmer for å omstøte enn som stemmer imot. (Når alle 120 medlemmer av Knesset er til stede, må da 68 medlemmer stemme for å omstøte Høyesterett.) Det gjør det altså lettere for de medlemmene av Knesset som støtter Høyesterett (nesten alltid venstresiden).
Rettsvesenet slår tilbake
Mange i Israel, særlig på høyresiden, har lenge vært opptatt med hvordan de skulle få begrenset Høyesteretts makt. Men rettsvesenet er som andre, de forsvarer sine privilegier. Så dersom en politiker i alminnelighet og justisminister i særdeleshet truer med å bli for sterk og/eller populær, finner de noe å «etterforske» ham for eller en «forbrytelse» å sparke ham for.
Den mest notoriske saken i så måte gjaldt kanskje Ya’akov Ne’eman. Han er ortodoks jøde, meget dyktig og høyt respektert. Statsminister Netanyahu ville ha ham som justisminister i 1996. Påtalemyndighetene fant da på noe å «etterforske» ham for, og bestemte at han ikke kunne bli justisminister så lenge han var «under etterforskning». Da så en annen justisminister var utnevnt, ble det ganske snart klart at det (som ventet) ikke var noe grunnlag for «etterforskningen». Men rettsvesenet slapp unna en minister som kunne ha satt dem på plass.
Den forrige justisministeren var Haim Ramon. Han hadde store planer om å gjøre noe lignende som det Friedmann forsøker nå. Men han ble sparket på grunn av seksuell trakassering. En ung kvinne hadde arbeidet i departementet, men skulle slutte. Hun bad om å få tatt et bilde av henne sammen med Ramon. En ansatt tok bildet. Der presset hun seg inn til Ramon og holdt begge armene rundt ham. Hun fortalte ham at hun skulle til Costa Rica, og sa at hun ønsket at Ramon skulle være med. Det var nok sagt i spøk. Etter dette tok han hennes hode og gav henne et ganske kort kyss på munnen (2-5 sekunder, ifølge kvinnen). Det var like før et regjeringsmøte Ramon skulle gå på. Det var bare de to i rommet akkurat da, men det var et sted hvor folk kom og gikk. Dette var det Ramon ble dømt for. De fleste vil vel mene at Ramons oppførsel var upassende. Men mange vil nok også synes at det er for lite til å straffes som kriminelt, ikke minst på bakgrunn av kvinnens egen oppførsel. Ramon er siden kommet tilbake til det politiske livet, nettopp ut fra at hans forseelse var for liten til å få så store følger. Men rettsvesenet ble kvitt en justisminister de fryktet kunne få gjennom reformer.
I stedet fikk de den nåværende justisministeren, Daniel Friedmann. Friedmann ble nylig spurt om han ikke var redd for at rettsvesenet ville gjøre med ham som det gjorde med Ramon. Han svarte at det skulle han nok klare å håndtere. Det var sure kommentarer fra en representant for påtalemyndighetene om at justisministeren med dette faktisk gav spørreren rett i at rettsvesenet opptrer på den måten. «Vårt system arbeider profesjonelt,» sa han. Ikke alle israelere er enige i det.
