I 1968 kapret PFLP-terrorister et El Al- fly fra Roma og tvang det ned i Algerie i stedet for Lod. Dette var den eneste vellykkede kapringen av et fly fra EL AL, som deretter opprettet «sikkerhetsgjerder», forbilledlig for andre selskaper.
I 1969 var verdens første kvinnelige flykaprer, Leila Khaled, en del av teamet som tvang et TWA-fly, det også fra Roma, til å gå ned i Damaskus i stedet for Athen. Ingen personer ble skadet, men flyet ble sprengt i brann på bakken. I 1970 ble hun arrestert i London etter et mislykket kapringsforsøk, men slapp fri i en fangeutveksling.
Da PFLP skulle utgi sine første «frimerker» i 1970, var naturlig nok flykapring en dåd verd å feire. Bragden er gjort ekstra stor ved at flyet som brenner bak Leila Khaled og en annen PFLP-helt, ikke er fra TWA, men har AL på roret.
Et merke fra samme år minner om et nazi-merke fra 1944. Det tyske feirer Hitlers mislykkede ølstuekupp – og vellykkede propagandastunt – i 1923, men motivet er ikke enkelt å tolke fra vår tid: En ørn som dreper et fabeldyr, en trehodet slange. PFLP-merket er lett å forstå, for slangen er identifisert med Davidsstjernen, som den heltmodige falken kaster seg over. Stjernen er i seg selv et tydelig symbol, som understrekes ved kart over Palestina – som skal frigjøres fra sionistene. Fra Tyskland 1923/1944 til Midtøsten 1970 er et stort sprang, så det at nazimerket ligner PFLPs, kan være tilfeldig. Men det er det ikke. Begge formidler en gammel fabel, som fortsatt lever:
I 1905 ble Zions vises protokoller utgitt i Russland og ble spredt i oversettelser i Vest-Europa. Forordet i en norsk utgave (1944) forteller at det dreier seg om hemmelige protokoller fra en jødisk frimurerkongress i Basel i 1897. I det året ledet jo Theordor Herzl den første sionistkongressen der, med det mål å opprette en jødisk stat. Protokollene karakteriseres gjerne, med rette, som antisemittisk – men var en reaksjon mot sionismen; verket er altså også antisionistisk.
Referatene fra kongressens 4. møte dreier seg om Slangens sinnbilde og dets betydning: «Vår veg ligner en slanges krypen, … Når slangen først har sluttet ringen om jorden, da vil alle europeiske riker bli presset sammen av den som en skruestikke.»
Jüdischer Imperialismus fra 1937, en tysk utgave av Protokollene, viser hvordan jødeslangen har slått til i Europa gjennom tidene (med revolusjoner i Paris og St.Petersburg) og har som mål å legge Europa og resten av verden under seg. Ideen hadde forlgenst slåt rot i nazismen; Hitler anstå Protokollene som en troverdig kilde.
Etter det mislykte kuppet i 1927- som feires på frimerket – måtte Hitler sone måneder i fengsel, der han skrev sine erindringer i Mein Kampf. Han var egentlig ingen overbevist antisemitt, skrev han: «Men om jeg enda hadde vaklet, så greidde nå en del av jødene å gjøre ende på enhver tvil. En sterk rørsle blant dem, med mange tilhengere i Wien, gikk på det skarpeste inn for å hevde jødedommens nasjonale karakter: Zionismen.» (Min Kamp, bd. 1, Oslo 1941, s. 62.) Og han så faren: «For når zionismen prøver å få den øvrige verden til å tro at jødenes trang til å rå seg selv som rase ville være tilfreds om det ble opprettet en [jødisk-]palestinsk stat, narrer jødene igjen de dumme ikke-jøder … de ønsker bare å få seg en organisasjonssentral … godt unna kjedelig kontroll fra de andre statene … for sitt internasjonale verdenssnyteri» (s. 309).
Samtidig med Jüdischer Imperialismus kom en fransk utgave av protokolllene, Le Peril Juif (Jødefaren). Forsiden viser tydelig jøden, som har verdensherredømme som mål. Bildet er en moderisert utgave av en karikatur fra april 1898 i det franske humormagasinet Le Rire (Latteren). Forsidebildet som er blitt ganske kjent, forestiller det internasjonale bankierhuset Rothschild – noe som ikke trenger være antijødisk. Men den grådige Rothschild sikter mot verdensherredømme og er kronet med gullkalven, pengeguden, omkranset med GUD BESKYTTER ISRAEL. Bildet virker inspirert av Karl Marx (Die Judenfrage, 1844): «Penger er Israels nidkjære Gud, ved hvis side ingen annen Gud må stå.»
Dette var dessuten på Dreyfuss-sakens tid, da antijødiske holdninger florerte i ellers dannede kretser. I Berlin forkynte sosialdemokrat og hoffpredikant Adolf Stoecker: «Kjøp ikke av noen jøder!» Antisemittisme med kristen ferniss.
Hva som menes med tre hoder på den tyske frimerkeslangen, går fram av to illustrasjoner i den norske utgaven av Protokollene, Den nye verdenskeiser, som ble trykt samme år som merket (1944). «Keiseren» er utstyrt med tre symboler, davidsstjerne (ring på fingeren), frimureremblem (passer og vinkel) og marxistisk sigd og hammer: » – han tar et overblikk over sitt «fedreland» som omfatter hele jordkloden. Slik er og blir jøden – en fedrelandsløs, rotløs bastard.» En annen bildetekst forteller om Den skinnhellige treenighet: «Den som forstod jødespørsmålet, kunde alt lenge før denne verdenskrig forutsi en allianse mellom Amerika, Sovjet og England.»
I Europa led Protokollene samme skjebne som antisemittismen, dumpet som gift. Etter at Israel oppstod (1948) er verket blitt en vitamininnsprøytning i arabisk antisionisme, gjerne med ord fra Koranen, sitert av «hoffpredikanter». Makkverket var en favorittbok både for den reaksjonære kong Feisal av Saudi Arabia og den revolusjonære Yasser Arafat.
At merket fra PFLP lar slangen ha giften fra Zions vise, sees på neste merke (1970): Slangen er avløst av blekkspruten med sine slangeaktige armer, som har den arabiske verden som mål.
Forestillingen er en klar parallell til kartet i en samtidig pakistansk utgave (1971) av Protokollene: Sionistslangen med frimurertriangler kveiler seg rundt den arabiske verden, målet for sionistisk erobring.
Innen nazismen var antisemittismen og antisionismen siamesiske tvillinger, slik de også er innen nynazismen. Marxismen, som nazismens motpol, skulle man tro ville ta avstand fra tvillinggrumset. I stedet viderefører de revolusjonære reaksjonært tankegods ved å prøve å skille tvillingene og gi antisionismen et nytt ansikt. En norsk predikant, en sogneprest, har tatt Skriften til hjelp mot sionismen: «Når vi skal ta stilling til de problemer den har skapt, må den etikk som har kjærligheten som første og største bud, være overordnet alt annet. Og rettferdighet er kjærlighetens minimum. Derfor må vi som kristne bekjempe såvel sionismen som antisemittismen.» (Salt, nr. 5/6. 1979, s. 2)
De i Norge som stod nærmest PFLP, var trolig den AKP(m-l)-dominerte Palestina-komiteen. Slektskapet med frihetskjemperne kommer fram i heftetIsrael: Propaganda – virkelighet (1974). Et kart (s. 40) viser sionistenes planer for «EREZ ISRAEL – (STOR-ISRAEL)» fra Nilen til Eufrat. I samsvar med tittelen – Propaganda – «siteres» David Ben Gurion 1948: «Vi må marsjere framover for å virkeliggjøre den staten vi så flittig har kjempet for å opprette – fra Nilen til Eufrat.»
Som ytterligere bevis «siteres» en uttalelse om jødene fra 1947 fra «Zions vise», nemlig «Verdenssionistbevegelsens president Dr. Nahum Goldman», som «sa» i 1947: «Det er Palestina jødene er interesserte i. – Ikke av religiøse grunner – men fordi Palestina er selve knutepunktet mellom Europa, Asia og Afrika og dermed sentret for politisk makt. Kort sagt: det militært strategiske senteret for å kunne dominere hele verden.» M.a.o.: En organisasjonssentral for deres internasjonale verdenssnyteri. Illustrasjonen viser ytterligere Komiteens slektskap med Protokollenes verdensbilde: Israels enøyde helt (davidsstjerne på pistolhylsteret) fra 1967 smiler til hele verden.
Sommeren 2006 inviterte Palestinakomiteen Jahia al-Abadsa fra Hamas til Norge. Hamas’ antisemittiske grunnlov (art. 22) har Protokollene som sannhetskilde og anklager jødene for å ha startet den franske og russiske revolusjon, ødelagt kalifatet, satt i gang begge verdenskriger og dannet FN for å få verdensherredømme. Med en slik invitasjon kan det se ut som om Komiteen har over 30 års historie med antisemittisme, men formannen er sogneprest og insisterer på at Komiteen alltid tatt et klart standpunkt mot antisemittisme. Den har jo boikottet giftige Jaffa-appelsiner. For sionismen er «kolonialistisk, rasistisk, diskriminerende og undertrykkende, ekspansiv og krigersk … i intim allianse med imperialismen» (- Propaganda – s. 3). Hamas har derimot vunnet gjennom demokratisk valg; jødehat med demokratisk fasade.
Før Komiteen fikk kristenferniss, ble Kristne for Palestina opprettet, også den med brodd mot antisemittisme. Det er mirakuløst enkelt å forvandle rasisme til antirasisme: Rothschild byttes ut med Menachem Begin i heftetPalestina (1983, s. 39): Israel vil ha verdensherredømme! Når den samme tegningen senere benyttes mot statsminister Shamir, er den vel antisemittisk, siden det er Radio Islam som står bak; Radio Islam er erklært rasistisk og uvelkommen av Palestinafronten – selv om den mener det samme som Hamas. Politisk teologi er ikke lett; det var lettere for Adolf Stoecker.
