I Kuwait, der Arafat virket som ingeniør, arbeidet han som lærer og ble interessert marxisme. Tilbake i Beirut ble han avisredaktør og propagandist for PFLP, som ble dannet I 1969. I 1972 ble han drept av en bilbombe, og marxistene hadde fått en martyr.
I 1974 utgav PFLP en serie merker i forbindelese med 2-ÅRSMINNET – MARTYR-KAMERATEN GHASSAN KANAFANI. Bildene på merkene er alle laget av Khanafani, som ser ut til å ha hatt forkjærlighet for den arabiske, virile hesten. Det siste bildet heter Palestina, og blant figurene sees et kart over Palestina.
Som en språkets mester skrev Kanafani ikke bare noveller. Som ideolog og propagandist brukte han samme knep som en av romanfigurene til Lewis Carrol. Flere generasjoner av barn har lest Carrolls bok fra 1865, Alice i Eventyrland. En ren tøysebok, som neppe noen oppfatter som virkelighetsskildring. Boken er nærmest et mareritt, der alle, unntatt Alice, oppfører seg som forrykte og snakker det rene nonsens:
– Når jeg bruker et ord, sa Klumpe-Dumpe temmelig hånlig, så betyr det akkurat det jeg vil at det skal bety – hverken mer eller mindre.
– Men spørsmålet er, sa Alice, om du kan få ordene til å bety vidt forskjellige ting.
– Spørsmålet er, sa Klumpe-Dumpe, hvem det er som bestemmer – det er det alt kommer an på.
Overført fra mareritt til virkelighet heter det: Ligger geværet i hendene på en israelsk soldat, så er det terrorisme …men hvis det samme geværet brukes av en palestinsk commandosoldat, så er bruken av det rettferdig … Så vi anvender vår egen terminologi. Vi regner ikke våre handlinger for terrorisme. Slik propaganderte Kanafani og medvirket til at virkeligheten ble blodig mareritt. Han ble et ideal for så mange revolusjonære, som både kunne hvitvaske røde hender og kalle Israels reaksjon for blodig terrror.
