David Horovitz er sjefredaktør i den israelske, engelskspråklige avisen Jerusalem Post. 30. juli hadde han en artikkel om hva uenigheten mellom Israel og USA dreier seg om. Det følgende bygger på den.
USA har utsatt Israel for et sterkt press. Det har ført til klare endringer i israelsk politikk: Statsminister Benjamin Netanyahu har gått med på prinsippet om en tostats-løsning, og Israel forhandler med USA om detaljene i stans i utbyggingen av bosetninger, i første omgang for en periode.
Netanyahu har også latt seg presse til å snakke med en viss varme om det arabiske «fredsinitiativet» som Israel i alminnelighet og Likud i særdeleshet hittil har avvist.
Vil araberne oppfylle sine krav
Så langt er det for så vidt greit nok. Mange israelere er langt på vei enig i kravene Obama stiller til Israel. Men det store spørsmålet er: Hva med kravene til araberne i alminnelighet og palestinerne i særdeleshet? Vil de godta noe som kan forenes med et Israel med jødisk flertall som lever i fred med sine naboer? Det er det store skillet. Amerikanerne mener ja, israelerne nei.
Det har jo også sammenheng med hvilke krav som stilles. Israelerne er betenkte over hvor lavt amerikanerne ser ut til å legge lista for araberne.
Krav til palestinerne
Kravene Obama setter til palestinerne, er i utgangspunktet greie nok: De palestinske sikkerhetsstyrkene skal gjøre slutt på terror. Og det palestinske styret skal stanse oppfordringene til hat mot Israel i det palestinske samfunnet.
Det virker greit. Problemet er at palestinerne bare har tenkt å oppfylle kravene i en liten grad. De skal bedre sikkerheten (redusere faren for terror). Det er vel og bra. Men hvem definerer hva som er tilstrekkelig «bedring»? Og hva skjer hvis «bedringen» opphører? Også Israel mener at de palestinske sikkerhetsstyrkene er blitt bedre enn de var, derfor har det nå vært mulig for Israel å lempe på en del av restriksjonene på Vestbredden. Men disse styrkene er absolutt ikke en anti-terror-styrke man kan stole på.
Det andre kravet Obama stiller til det palestinske styret, er at det skal gripe inn mot oppfordringer til hat mot Israel. Men det er ikke kommet fram noe som tyder på at dette blir konkret sett i sammenheng med innholdet i skolebøker og innholdet på palestinsk TV, for eksempel. Det skal rimeligvis ikke heller spille noen rolle hva som sies på Fatah-konferansen som pågår i Betlehem når dette skrives. Israelerne mener at palestinerne slipper unna med nokså ulne og uforpliktende formuleringer, mens kravene til Israel er mye mer konkrete.
De arabiske land
Dette med ulne krav gjelder om mulig enda mer i forholdet til den arabiske verden generelt. Overfor dem forlanger Obama at de skal treffe tiltak for å normalisere forholdet til Israel:
Israelske sivile fly skal få fly over landene (for eksempel på vei til India) i stedet for å måtte fly lange omveier, israelerne skal få lov å ha handelsrepresentasjon, handelen skal økes, og andre «tillitsskapende tiltak» settes i gang. Men hittil har de fleste landene, med Saudi-Arabia i spissen, avvist dette kontant. USA tror riktignok at det skal klare å snu araberstatene, israelerne blir nok mer overrasket hvis de klarer det. Faren er at det ender opp med noen ørsmå innrømmelser, som kan omgjøres når som helst, fra perifere arabiske land. Og de kompromissløse fortsetter som kompromissløse. Men israelerne frykter for at uansett vil amerikanerne si at det er godt nok og bare gå videre.
Veien videre
Når partene har inngått innrømmelser USA mener er store nok, slik at de bør ha fått tillit til hverandre, skal det lages en internasjonal konferanse med stort oppstyr. USA håper at det skal være mulig ikke om noen måneder, men noen uker. [Det har vært tale om en konferanse i Moskva.] Der skal Obama-administrasjonen legge fram en fredsplan, og så skal partene forhandle om detaljene. I første omgang vil USA ikke påtvinge partene en løsning. Men dagen kan komme da man gjør det.
Mange i Israel er meget skeptiske. En meningsmåling viste nylig at bare 6 prosent av jødene i Israel betrakter Obama som pro-israelsk. En stadig voksende gruppe betrakter Obama-administrasjonen som så naiv at de rett og slett er dumme. Men selv er Obamas folk overbevist om at de forstår Israels interesser mye bedre enn israelerne. Og at hvis Israel bare gir innrømmelser, vil både palestinerne og andre arabere være villige til en meningsfull fred. Det gjelder også Hamas. Få israelere deler optimismen.
