Denne hjerteskjærende historien fortelles av Maria Gabrielsen i boken «Angitt av mamma«. Marias far ble sendt til Auschwitz hvor han ble myrdet i gasskammeret. Maria og hennes seks søsken ble sendt til konsentrasjonsleiren Theresienstadt i Tsjekkoslovakia.
Propagandaens virkninger
Maria Gabrielsen (født Schwarz) ble født 3. januar 1934, som femte barn i søskenflokken. Moren Rosa (født Schantl) hadde konvertert fra katolisisme til jødedom da hun giftet seg med Michael Schwarz. Ingen av foreldrene var særlig religiøse, men den jødiske identiteten gav ikke familien noen problemer med naboene i bydelen Simmering i Wien.
12. mars 1938 endret situasjonen seg.
– Jeg glemmer aldri den dagen da beskjeden kom om at tyskerne hadde marsjert inn i Wien. Jeg var ute i gangen da en av naboene våre plutselig kom fykende ut med en nyfødt unge i armene og ropte og skrek at nå hadde krigen startet. Han var helt sinnsforvirret, og han kastet det lille barnet opp mot taket flere ganger. Heldigvis kom det andre voksne til og fikk grepet tak i ham, og de jaget oss ungene inn, forteller Maria. For første gang hadde fireåringen hørt ordet krig.
Det gikk ikke lenge før nazistene opprettet et brutalt terrorvelde. Eldre jødiske menn ble dratt ut av sine hjem og slept til nærmeste synagoge hvor de ble kommandert til å gjøre knebøyninger mens de måtte rope «Heil Hitler». Andre jøder måtte pusse gatesteinen i Wien med tannbørster, mens mobben hånet og sjikanerte dem.
I løpet av kort tid hadde nazipropagandaen mot jøder endret sinnsstemningen blant vanlige østerrikere også i bydelen Simmering. Maria husker hvordan familien opplevde endringen.
– Mange som vi hadde regnet som våre venner deltok for fullt i ydmykelsene av jøder. Vi fikk for alvor merke dere kulde. Vi var utstøtt og hadde ikke lenger noen verdi for dem, forteller Maria. Hennes personlige skildring av nazifiseringen av Wien gir et svært avslørende bilde av kulturkampen som banet veien for jødeutryddelsene.
Maria forteller blant annet fra sin første skoledag i 1940. «I klasserommet var det hengt opp et stort bilde av Hitler, og alle måtte reise seg hver eneste morgen for å synge og «be» til Hitler. For det var takket være ham vi fikk vårt daglige brød. Han var som en gud for de andre barna.»
Morens svik
Nazistenes ideologi skulle etter hvert også ete seg inn i hjertet til moren Rosa Schwarz. Det begynte med jernhard disiplin mot barna og likegyldighet overfor mannen som var utskrevet til tvangsarbeid. Det fortsatte da hun tipset Gestapo om de tre eldste barna som nektet å bære jødestjerne. Rundt årsskiftet 1941/1942 innledet Rosa et forhold til nazisten Josef Scholz. Nå kunne barna til stadighet høre kommentarer fra moren som «Jødene må vekk! Jødene må vekk!»
Ikke lenge etter var ord blitt handling. Michael Schwarz ble nektet å komme hjem, og de tre eldste barna flyttet ut sammen med ham. De fire yngste barna sendte Rosa på barnehjem.
Det gikk enda et skritt videre da Michael nektet å skrive under på skilsmissepapirene. Rosa gikk til Gestapo og angav sin mann, ikke bare var han jøde, men han var også kommunist og hadde drevet anti-nazistisk virksomhet, hevdet hun. Dermed skrev hun i praksis under dødsdommen til sin egen mann. Fem måneder senere ble Marias pappa myrdet i gasskammeret. Så snart dødsattesten kom fra Auschwitz giftet Rosa seg med sin nazistiske kjæreste. Hun angav også sine tre eldste barn til Gestapo. De var nå blitt så store at de kunne sendes på straffearbeid i en leir utenfor Wien.
– Det er skremmende å se hvilke krefter som slippes løs i oss mennesker når vi setter all fornuft til side og lar oss bli fullstendig skruppelløse roboter for å oppnå egen vinning, kommenterer Maria.
Til Theresienstadt
Forsommeren 1944 ble alle de syv Schwarz-barna samlet av «Der Judenpolizei» og sendt i samlet flokk til konsentrasjonsleiren Theresienstadt.
– Flere barn fra den brakka jeg bodde i, forsvant plutselig, og vi så dem aldri mer. Vi lurte fælt på hvor det var blitt av dem. Det var nok godt at vi på dette tidspunktet ikke visste hva som skjedde med dem, at de var sendt til utryddelse i en annen leir. Da hadde nok redselen tatt helt overhånd, sier Maria.
Alle Schwarz-barna overlevde Theresienstadt. Sommeren 1947 fikk Maria og to av hennes søsken komme til Norge på «fetekur». Oddvar Schjølberg, som har nedtegnet historien til Maria, beskriver det som en overgang fra «Hitlers bødler til Hedmarks Gosen». Oppholdet i Norge ble permanent. I 1957 ble Maria gift med Asbjørn Gabrielsen fra Larvik.
De siste årene har Maria arbeidet som tidsvitne for Aktive Fredsreiser på temareiser til Polen, Tsjekkia og Tyskland.
Det er utgitt en lang rekke bøker med øyenvitneskildringer fra ungdom og voksne som overlevde nazistenes konsentrasjonsleirer. På norsk er bokutvalget mindre når det gjelder beskrivelser av barns erfaringer. I så måte har boken «Angitt av mamma» også en stor egenverdi.
