Sommeren 2009 var det valg i Iran. Sittende president Mahmoud Ahmadinejad ble utropt som valgvinner allerede da valglokalene stengte, i det som må kunne kalles et av de mest åpenbare valgfuskene i moderne politisk historie.
Massedemonstrasjon
Det iranske folk, som ønsket å fjerne Ahmadinejad fra makten, tok ut i gatene. Titusenvis av demonstranter i Teheran og andre byer ropte slagord mot korrupsjonen og statens ledere. Det iranske politiet slo hardt ned på samlingene og klarte til slutt å kvele opptøyene.
Hele Vestens politiske lederskap uttrykte sin støtte til demonstrantene på denne tiden. De er et undertrykt folk som fortjener sin frihet, var budskapet – også fra USA.
Ofrer Mubarak for popularitet
Men når Vesten nå, og særlig amerikanerne, gir en like klar støtte til demonstrantene i Egypt, er det mange i Israel som reagerer. Veteranjournalist i Yedioth Aharonoth, Eitan Haber mener Washington har kastet president Hosni Mubarak, en av sine viktigste allierte i Midtøsten, «til hundene».
– Obama solgte Mubarak for å sikre seg popularitet i de egyptiske (protest)massene, mener journalisten.
– Gud hjelpe Israel
Dette gjorde den amerikanske presidenten uten å ha en særlig god forståelse av hvordan Midtøsten fungerer, fortsetter han. Nå frykter Haber at USA også er klar til å kaste sitt vennskap med Israel over bord.
– Vår konklusjon i Israel er nødt å være at mannen som sitter i Det hvite hus kanskje vil «selge» oss over natten. Tanken på at USA kanskje ikke står sammen med oss den dagen vi trenger det, gir meg frysninger. Gud hjelpe oss, fortsetter spaltisten, som tradisjonelt har tilhørt sentrum eller moderat venstreside i Israel. Han var blant annet en nær medarbeider av Yitzhak Rabin.
Ser feil problem
Den mer høyreorienterte journalisten Caroline Glick, som er en av redaktørene i Jerusalem Post, mener den amerikanske administrasjonen har identifisert feil problem i Egypt.
– Dersom Mubaraks regime var det største problemet i Egypt, ville selvfølgelig tilbaketrekningen av amerikansk støtte for regimet gi mening, skriver Glick.
Islamisme verre enn Mubarak
Det virkelige problemet er demonstrantene selv, som ønsker alt annet enn et liberalt demokrati, hevder hun.
Ifølge en undersøkelse gjennomført av Pew i juni 2010 gir bekymringsfullt mange støtte til islamister. 49 prosent av muslimene i Egypt har et positivt inntrykk av Hamas, 30 prosent har positivt inntrykk av Hizbollah og 20 prosent av al-Qaida. Hele 85 prosent sier de ser positivt på islams innflytelse i politikken.
– Når denne preferansen oversettes i virkelig regjeringspolitikk, blir det åpenbart at det islam de støtter er Al-Qaidas salafi-versjon, forklarer Glick.
Videre støtter 82 prosent av muslimske egypterne at ekteskapsbrytere skal drepes ved steining, 77 prosent støtter at tyver skal piskes og bli kuttet av hendene på. Dessuten vil 84 prosent at muslimer som konverterer skal myrdes.
– Blir aldri et liberalt demokrati
– Når de blir gitt denne muligheten er ikke folkemengden på gaten forsiktige med å vise hva det er som motiverer dem. De angriper Mubarak og den nye visepresidenten Omar Suleiman som amerikanske nikkedukker og zionistagenter, fortsetter hun.
– Det som blir klart ut av alt dette er at dersom regimet faller, vil det følgende regimet slettes ikke bli et liberalt demokrati. Mubaraks militære autoritærpolitikk vil bli erstattet av islamsk totalitærpolitikk. USAs fremste arabiske allierte vil bli deres fremste fiende. Israels fredspartner vil igjen bli deres verste frykt, spår Glick.
Uklok behandling
I et intervju med Israel Radio uttrykker også tidligere Mossad-sjef Danny Yatom bekymring. Han mener USAs behandling av Mubarak ikke bare er uklok, men den sender en farlig melding ut til alle USAs allierte i Midtøsten om at selv ikke Washington er til å stole på.
For det første, hevder Yatom, gav ikke amerikanerne tilstrekkelig nok støtte til demonstrantene i Iran i 2009. For det andre er det «et viktig vennskapsforhold» mellom USA og Egypt. Kairo er et viktig «team» i amerikansk politikk i regionen.
Kan skje med Israel
– Måten Obama og (utenriksminister) Hillary Clinton lot Mubarak i stikken på er svært problematisk, og jeg tror det er et hint til andre allierte – for eksempel Israel – om at slike ting kan skje under svært spesielle omstendigheter med oss også, og mot andre, sier han til Jerusalem Post.
I stedet for å dolke den egyptiske presidenten i ryggen skulle amerikanerne nøyd seg med «å kreve reform», mente den pensjonerte etterretningslederen, som tror Mubarak hadde respondert på et slikt krav.
– Mulig vi blir forlatt
Michal Pomerantz, professor ved Hebrew University og ekspert på internasjonal rett og amerikansk utenrikspolitikk, tror det er veldig mulig at USA kan vende Israel ryggen på et tidspunkt.
– Muligheten for å bli forlatt på grunn av [USAs] egeninteresser er alltid mulig. USA er ikke fullstendig forpliktet på en stat. Det som skjedde i Egypt og i Iran, og det at de hadde så sterke relasjoner på et tidspunkt at (tidligere USA-president Jimmy) Carter vurderte å gi dem atomteknologi, viser at det alltid er mulig. Særlig når det finner sted endringer i administrasjonen, som jo har skjedd i USA, sa hun til Yedioth Aharonoth tirsdag.
Hun understreker likevel at et slikt scenario fortsatt er svært langt unna å bli en realitet.
Må se østover
Hennes kollega fra Bar Ilan-universtitetet, professor og USA-ekspert Eytan Gilboa, oppfordrer israelske politikere til å «tenke gjennom» forholdet til Washington.
Han hevder amerikanerne dolket Mubarak i ryggen og at Israel derfor må «ta et blikk inn i framtiden».
– Vi må utvikle våre utenlandske relasjoner med kommende supermakter, India – som vi har militærsamarbeid med, og Kina. Likevel bør vi også fokusere på å forbedre våre komplekse relasjoner til Europa, hevder Gilboa.
Israel «til å stole på»
Men det betyr ikke at situasjonen er bekmørk, forklarer han. Kanskje er det også rom for optimisme.
– Vi har et demokrati og våre aksjer kan kanskje til og med stige i Washington fordi Israel er stabilt og den eneste partneren man kan stole på i Midtøsten. Dessuten er den amerikanske folkemeningen på vår side og de største enighetene man oppnår i Kongressen er i saker som handler om Israel, konkluderte professoren.
