I over 1400 år er det jødiske folket blitt undertrykt og forfulgt av arabiske og muslimske grupper i Midtøsten. Helt fra jødene begynte å gjenoppbygge en stat i sitt historiske og religiøse kjerneland, ble de møtt med avvisning, hatkampanjer, vold og terror.

Etter at arabiske land ble selvstendige fra europeiske kolonimakter, kom forfølgelsen av jødene tilbake med full styrke. Jødene som var en minoritet på omlag 2 prosent spredt omkring i Nord-Afrika og Midtøsten for hundre år siden, har etablert en stat på mindre enn 0,2 prosent av landområdet.

Selv om jødenes fiender har drevet dem ut av 99,8 prosent av området, fortsetter de krigen mot jødene i Israel. 7. oktober-massakren var en del av denne krigen. Det er også palestinske myndigheters hatopplæring og belønningssystem for terror.

Denne krigen må ta slutt!

Dessverre er det sterke krefter i Norge som støtter kampen for å undergrave verdens eneste jødiske statIsrael er i flere tiår blitt  demonisert av NRK, nyhetsbyrået NTB og andre medier. Norske skolebøker og den statsfinansierte elevsiden fn.no er fulle av feil om Israel. Etter 7. oktober 2023 har også regjeringen, med Jonas Gahr Støre og Espen Barth Eide i spissen, markert seg som noen av de mest anti-israelske politikerne i Europa. 

Denne propagandakrigen må ta slutt nå!

Hvis du er enig, bli medlem av MIFF nå!

Dersom du ikke vet hva du skal tenke om Israel

Dersom du støtter det jødiske folkets rett til sitt nasjonale hjemland i Israel

Dersom du allerede er medlem av MIFF

En lang rekke ganger, lenge før Gaza-krigen i 2023, er Israel blitt anklaget for folkemord mot palestinerne. Anklagen er blitt framsatt for å demonisere verdens eneste jødiske stat. 

Da PA-president Mahmoud Abbas besøkte Tyskland i 2022, anklaget han for eksempel Israel for å ha «begått 50 Holocaust» mot palestinerne. I Holocaust ble to tredeler av Europas jødiske befolkning drept av nazistene. Som kontrast har antallet arabiske innbyggere i Gaza og Vestbredden (Judea og Samaria) økt med fire hundre prosent etter 1948. Folkeveksten skjøt fart etter at Israel fikk kontroll over områdene i 1967.

Les mer på temasiden Løgnanklagene mot Israel om folkemord og etnisk rensning og artikler relatert spesielt til Gaza

7. oktober 2023 gjennomførte Hamas og Islamsk Jihad, støttet av Iran, den største massakren på sivile jøder siden Holocaust. Over 1200 israelere ble drept (kart, bilder og videoer), 251 kidnappet og over 4.800 skadet. Helt siden etableringen i 1988 har Hamas uttrykt drømmen om å utslette Israel og begå massakrer mot jøder. Bare israelske sikkerhetstiltak har forhindret dette tidligere. Bare israelske forsvarstiltak mot Hamas kan hindre at det skjer igjen. Hamas sier at de vil gjenta slike massakrer inntil Israel er utslettet.
 
8. oktober 2023 gikk også Hizbollah inn i krigen. De truet Israel med 150.000 raketter fra Sør-Libanon. Hizbollah er en shia-muslimsk terrororganisasjon som opererer i Libanon på vegne av Iran. Hizbollah står på terrorlistene til USAEUCanada og Australia, og er forbudt i Tyskland.
 

I 2014 påpekte MIFF de mange likhetene mellom Hamas og Islamsk Stat. Dessverre ble varslene ignorert av de fleste politikere og medier i Norge. Det ultimale målet til Hamas er systematisk blitt fordreid av for eksempel NRK.

Palestinske selvstyremyndigheter (PA) belønnet de etterlatte til de drepte terroristene med 20.000 kroner i en første utbetaling, senere kommer 3.800 kroner i måneden på livstid. Belønningen av terror er sponset av dine skattepenger.

De palestinske terroristene rykket inn i israelske landsbyer på en sabbatsmorgen, og israelske grensevakter ble tatt på sengen. De drepte et stort antall sivile – eldre, kvinner, barn – dødstallene har nå oversteget 1200. Som Islamsk Stat dokumenterte de sine egne krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten i videoklipp. Omkring 250 mennesker ble tatt som gisler.

MIFF vet nøyaktig hvordan massakren på 1.200 israelere ble forberedt – og vi kjenner Norges rolle. Etter 7. oktober er det tid for en ny norsk tilnærming til konflikten! De store demokratiene gir klar støtte til Israels forsvarskamp, det samme må Norge gjøre.

At Hamas løslater gislene er det viktigste skrittet for å få til en raskest mulig avslutning på krigen. Se her hvordan du kan hjelpe.

Den redselsfulle krigen i kjølvannet av 7. oktober 2023 er alene ansvaret til Hamas, Iran og deres allierte. Hamas ønsker sivile tap på Gazastripen, sier en tidligere norsk forsvarssjef. Vi skulle så inderlig ønske for de sivile palestinernes skyld, at de fikk være med på fred og normalisering med israelerne. Men deres nasjonale bevegelse er blitt kuppet av de mørkeste, mest destruktive kreftene i verden.

For mer om krigen, se alle MIFFs siste nyhetsartikler og temasider nedover på denne siden.

Det var alltid riktig å støtte Israel. Gjennom århundrer ble det jødiske hjemlandet okkupert av romerske, bysantinske og ulike muslimske imperier [se tidslinje]. Jødene beholdt hele tiden sin sterke tilknytning til landet.

Dersom flere hadde støttet en jødiske statsdannelse for hundre år siden, kunne jødene hatt et tilfluktssted da nazistene startet med sin utryddelse. Men arabiske nasjonalister, inspirert av nazistisk antisemittisme, og islamistiske jihadister, skremte britene bort fra å oppfylle løftet om et jødisk nasjonalhjem. De brukte terror for å skremme, da som nå.

Dersom flere hadde støttet Israel på 1950- og 1960-tallet, ville kanskje ikke Egypt og Syria ha våget å mobilisere til krig. Men sovjetisk propaganda ble pumpet ut over Europa, og sakte, men sikkert er resultatene av Israels forsvarskrig blitt fordømt som «okkupasjon».

Dersom flere hadde støttet Israel, ville kanskje ikke Yasser Arafat ha klart å lure Nobelkomiteen og mange andre. Men Amnesty og andre humanitære organisasjoner har tatt opp arven etter Sovjets propaganda, og anklager ordningene som israelere og palestinere avtalte seg i mellom på 1990-tallet for «apartheid».

7. oktober 2023 ble det klart at jødehatende jihadister fortsatt dominerer i kampen mot Israel. Hvis du ikke støtter Israel etter massakren – hvor 1200 israelere ble drept, tusenvis skadet og over 250 tatt som gisler – vil du aldri støtte Israel. Da er det stor fare for at du alltid vil fortsette å være likegyldig.

Du bør støtte Israel fordi hatet som skapte Holocaust fortsatt lever, skrev MIFF i 2014. Du bør støtte Israel fordi Norge står overfor de samme fiender som Israel.

7. oktober 2023 ble det overtydelig hvor korrekt det var. Massakren ble begått av unge palestinske menn som er lært opp til jødehat og jihad på skoler finansiert av Norge.

  • I tredje klasse lærte de å «ofre blodet» for å «eliminere maktrøverne» og «utrydde restene av utlendingene».
  • I femte klasse har de lært at martyrdød og jihad er «den mest viktige mening med livet» og at jøder er «fiender av islam».
  • Terroristene fra 7. oktober lærte i syvende klasse at Israel er «Satans tjener». Da fikk de også lære at «å ofre livet i kamp er det største». Året etter ble de fortalt at barn som deltar i jihad er «sikkerhetsventilen i samfunnet».
  • I tiende klasse ble de fortalt at døden er skjebnebestemt og at jihad er deres kall. «Og vårt rene blod, vil vi ikke spare, vil vi ikke spare, vil vi ikke spare,» blir det messet i en annen skolebok.
  • I tolvte klasse har de lært om å «returnere» med våpen i hånd. Elevene har lært at det betyr at Israel blir borte.

Du må støtte Israel – nå mer enn noen gang. Israel er i en forsvarskrig for å hindre at 7. oktober 2023 aldri mer skal gjenta seg. Hamas skal bli vingeklippet, slik at de aldri mer har militær kapasitet. Iran og Hizbollah skal bli avskrekket. Nå må du støtte Israels forsvarskamp!

Med Israel for fred samler Israel-venner med ulikt politisk ståsted, ulik tro og livssyn. Vi har også forskjellig syn på israelsk politikk. Når det gjelder saker som er omstridt internt i det israelske samfunnet, formidler vi de store gruppenes ulike hovedsyn, uten som organisasjon å ta stilling til spørsmålene.

MIFF sprer informasjon gjennom nettsider, sosiale medier (se over), møter i lokalforeninger og nasjonale konferanser m.m. MIFF forsvarer også Israel i mediene og har aktuelle kampanjer. Etter 7. oktober-massakren er vårt innhold sett mange millioner ganger rundt på de ulike plattformene.

Her er bare noen smakebiter på MIFF-statistikken fra 7. oktober 2023 og fram til 23. september 2024:

  • Vekst fra 11.254 til 14.673 medlemmer i Norge
  • Over tusen nye medlemmer i Danmark og Sverige
  • 53,5 millioner annonsevisninger i Google
  • 4,4 millioner sidevisninger på miff.no
  • Rekkevidde til 2 millioner Facebook-kontoer
  • 6000 nye følgere på Facebook-siden
  • 3800 nye abonnenter på YouTube
  • 2300 nye følgere på TikTok
  • 1800 nye følgere på X
  • 1200 nye følgere på Instagram
  • 2,3 millioner videovisninger på Facebook
  • 1,5 millioner videovisninger på YouTube
  • 1 million videovisninger på TikTok

Les mer om MIFF og bli medlem nå!

Les artikkelen hvor MIFF korrigerer feil som stadig blir framsatt om Gaza og Hamas.

De generelle teknikkene som mediene bruker for å skape et falskt bilde av Israel

1. Konflikter hvor Israel er involvert blir dekket ekstremt mye mer enn andre konflikter som krever mange ganger flere menneskeliv.

2. Israels forsvarskamp blir ikke sammenlignet med andre lands krigføring.

3. Palestinske flyktninger blir nevnt ustanselig, selv om det har gått 75 år siden arabisk side tapte i forsøket på å utrydde den jødiske staten i 1948.

4. Levekårene til palestinerne blir ikke sammenlignet med arabiske naboland.

5. Folkeretten blir manipulert til kun å ramme den jødiske staten, og Israels rettigheter blir nesten aldri nevnt.

Les mer på temasiden Mediedekningen og bestill MIFFs bok Det falske bildet av Israel

Det skapes falske bilder av Israel i norsk skole, ikke bare på grunn av mange feil i læreverkene, men også fordi viktige elementer i det israelske narrativet er helt borte eller svært nedtonet. Klikk her for å lese faktasjekker og for å bestille MIFFs bok Opplært til fordommer.

Ingen verk nevner jødiske flyktninger fra arabiske land, og bare ett læreverk nevner Iran som en aktør i konflikten. Sterke anklager mot Israel blir framsatt, uten at Israels svar får komme fram

Mange skoleelever blir henvist av lærere til FN-sambandets infosider om Israel, Palestina og konflikten. Mange tror fn.no er en «nøytral og god» kilde.

Dette stemmer ikke. MIFF avdekket sommeren 2023 hvordan FN-sambandet misbruker skattepenger til å gi norske barn et falskt bilde av Israel. Organisasjonen er på ingen måte objektiv eller nøytral i forhold til Israel. FN-sambandet gjorde noen rettinger etter MIFFs første faktasjekk, men reagerte deretter med sjikanerende omtale av MIFF.

Selv etter 7. oktober-massakren er FN-sambandet uvillig til å kalle Hamas en terrororganisasjon.

Les så det aldri kan skje igjen

Holocaust i Norge av Bjarte Bruland. (Omslag: Dreyers forlag)
Holocaust i Norge av Bjarte Bruland. (Omslag: Dreyers forlag)
Bjarte Brulands nye bok «Holocaust i Norge» fortjener all den ros den har fått, men fremfor alt fortjener boken å bli lest så det kan vekke oss til motstand mot alle antisemittiske tendenser i 2017.

BOKOMTALE: Holocaust i Norge
Forfatter: Bjarte Bruland
Utgitt mai 2017
Sideantall: 848
Forlag: Dreyer

 

Tom Hetland i Stavanger Aftenblad har gitt terningkast 6 og utropt «Holocaust i Norge» til «årets viktigste bok». Dagbladet, Adresseavisen og Fædrelandsvennen har gitt terningkast 5 og lovordene er mange.

Bjarte Brulands nye bok anbefales også sterkt av MIFF. Vi har lest mange beretninger fra deler av det norske Holocaust tidligere, men ingen oppsummerer det like grundig og med så mange kilder som Bruland. Hvert eneste offer er kartlagt, kildetilfanget mildt sagt imponerende. Dette er 20 års arbeid samlet mellom to permer.

 

Effekten av protest

«Holocaust i Norge» får fram tydelig hvordan både de tyske og norske nazister i noen grad var sensitive overfor tilbakemelding og motstand fra storsamfunnet. Det begynte som regel med tiltak som ikke var så radikale, for eksempel inndragning av jødenes radioer. Bruland «sporer et ønske om å teste hvordan de norske organene som opererte under tysk okkupasjon, ville reagere på et slikt tiltak». Deportasjonen ble til slutt mulig, ikke bare på grunn av nazistenes norske medløpere, men også fordi motstanden mot diskriminerende tiltak mot jødene tidligere hadde vist seg å være så svak.

Det er en viktig lekse for oss som arbeider for rettferdighet og forståelse for det jødiske folk 75 år senere. Hvordan reagerer vi? Er protesten så sterk og klar at de som vil utsulte og utarme halve verdens jødiske befolkning mister motet, eller i det minste blir stilt offentlig til skamme? Eller fortsetter vi å gi slike organisasjoner våre penger, vår fagforeningskontingent? Fortsetter vi å stemme på slike partier? Lar vi være å si dem imot, i frykt for å miste vennskap eller status?

I våre dager reiser provokatører rundt og klistrer opp boikottlapper i butikker som selger israelske varer. Senest for noen uker siden ble det hengt opp plakater på butikker i Østfold der det blir understreket at butikken er fri for varer fra verdens eneste jødiske stat.

Også i mai 1940 ble butikker i Østfold merket. I Moss ble det hengt opp skilt med «Jødisk tannlege» og «jødisk butikk». En lokal nazist skrev til den tyske generalen i området: «Befolkningen i Moss har hisset seg voldsomt opp på grunn av plakatoppsettingen, på grunn av den antisemittiske tendensen som kommer til uttrykk – begge jøder er rolige, flittige, politisk pålitelige mennesker som er høyt aktet i byen – men også fordi dette er et inngrep i indre norske forhold. Nordmenn er et trassig folk, og den praktiske betydning av inngrepet kan – i den grad jeg kan tolke folks reaksjoner – føre til økt sympati med de to jødene. Det kan jo ikke ha vært meningen.»

Motstanden, som kom kort tid etter den tyske okkupasjonen, resulterte i at skiltene ble tatt ned. Tyskerne understreket at «anstendige tyskere» ikke kunne handle i jødiske forretninger, men når antallet jøder var så lite som i Østfold kunne de informere om hvilke forretninger det dreide seg om internt. Også i Trondheim møtte merking av og aksjoner mot jødiske forretninger «betydelig motstand», så denne politikken for en periode «ble forlatt».

Da jødene i Kristiansund ble arrestert, skrev en hirdleder: «Folket i Kristiansund viser tydelig sin sympati for jødene, en opptræden som er en demonstrajon mot N.S., og herfor bør de taes i skole på en eller annen måte.»

Hvor opphisset blir vi når vi ser antisemittiske tendenser? Med sine løgner om jødene ville nazistene forberede den norske befolkningen på «den endelige løsningen». Hvordan reagerer vi på løgnene som bygger opp til sanksjoner og boikott mot verdens eneste jødiske land? Er vi tydelige i vår sympati, også når vi er utsatt for å bli «tatt i skole» på et eller annet vis? Er vi så faste og bestemte at de som vil merke jøder på en helt annen måte enn alle andre slutter med det?

I 2017 har vi flere konkrete tilfeller å jobbe med. Vi har medier som med sin ekstreme overdekning av Israels konflikter er med på å skape jødehat. Norges tredje største parti har vedtatt i sitt program forbud mot jøders rituelle omskjæring av guttebarn. Press har fått partiets leder til å si at et slikt forbud ikke vil bli innført så lenge hun er leder. Norges største parti har vedtatt at de vil merke varer og fraråde økonomisk samkvem med jøder som de mener bor på feil sted (israelske bosetter på Vestbredden). Ingen andre bosettere vil de gjøre det samme med. Gjør vi nok for å få partiet til å snu?

I 1942 og 1943 ble det ikke gjort nok. Derfor ble 773 jøder til slutt deportert fra Norge, for nesten alle endte det med døden i gasskamrene. En tysk etterretningsoffiser sa det slik i desember 1942, etter den første store deportasjonen med Donau: «De egoistiske nordmennene vil raskt glemme den radikale løsningen av jødespørsmålet.»

I tillegg til å hjelpe oss aldri å glemme, forteller «Holocaust i Norge» også historien om de som reddet jøders liv med sitt eget liv som innsats. Den forteller hvordan Sverige åpnet grensene for alle jødiske flyktninger (på et tidspunkt la Sverige fram et uformelt tilbud om å ta imot alle jøder som fortsatt var internert i Norge etter Donau-deportasjonen). «Holocaust i Norge» forteller om leger og sykepleiere som skjulte jøder på sykehus. Den forteller om fortvilte valg, svik og heltemot – alt basert på sanne historier. Det er derfor det er årets viktigste bok.

 

 

Noen andre observasjoner fra boken.

 

Odd Nansen og jødene

Også blant de norske motstandsfolkene, inkludert noen av dem som hjalp jødene med flukt til Sverige, var det antisemittisme. Forfatteren har tatt med et sitat fra Odd Nansens dagbok, skrevet 2. september 1942. Nansen var i en fangetransport som inkluderte norske motstandsfolk og jøder.

«Det er i sannhet underlig at dette forbannete jødehatet faktisk er en levende faktor blant oss. Vi har av en eller annen grunn fått en av jødene fra den andre leiren hit. Det går ikke en dag uten at jeg hører en eller annen sjofel slengbemerkning om jødene, og det er dessverre svært ofte at de kommer fra dem som fortrinnsvis skulle vite bedre.

Jeg har gitt opp å forsvare jødene, det nytter så ikke likevel overfor folk som ikke vil forstå, som har gjort seg opp sin mening en gang for alle ut fra sine egne «helt uttømmende erfaringer». Jeg forsøker i stedet å få dem til å forstå hvor unorsk deres oppførsel er i dag – hvor tyskpåvirket! De idealene vi kjemper for, er jo nettopp toleranse, redelighet, rettferdighet. Ved å puste til hatet og forakten for medmennesker innen vår egen midte, forråder vi vår egen sak og går over til fiendens metoder. Vi splitter istedenfor å samle. Men nei – dette forstår de ikke – enten det er fordi de ikke vil – eller at de ikke kan, jeg vet ikke.»

7. oktober, etter at Hirsch Komissar fra Trondheim var drept, skriver Nansen: «Jeg må tenke på hvor lite høviske enkelte her [av de norske medfangene] var mot ham, hvor de alltid hadde et vondt ord ferdig på leppene om ham. Det grøsser i meg over vår egen råskap. Nå er det for sent å angre. Nå har Kommisar måtte bøte med livet for den forbrytelsen at han var jøde – og som antipati mot et stakkars vesen, som ikke gjorde noen noe vondt.»

 

Kristen dåp ingen redning

I artikkelen Jødehatets historie i Europa påpeker MIFF at nazistenes rasistisk motiverte forfølgelse ikke ga jødene anledning til å slippe unna selv om de skiftet religion, slik en mer religiøs forfølgelse hadde gitt jødene mulighet i tidligere århundrer. Dette blir også bekreftet i Brulands bok. Biskop Jacob Mangers skrev brev til det norske Innenriksdepartementet og ba for friheten til jøder som hadde blitt døpt i den katolske kirke.

«Om en ung mann skrev han at vedkommende var blitt katolikk for mange år siden, alltid hadde vist seg som en sann nordmann, og også hadde utvist en helt og holdent ikke-jødisk opptreden idet han hadde overtatt sin fars gjeld og ikke latt ham erklæres konkurs. Implisitt ble det framstilt slik at denne unge mannen hadde erklært seg konkurs om han hadde vært preget av ‘den jødiske ånd’.» Flere av dem som Mangers ba for, inkludert denne unge mannen, ble myrdet i Auschwitz. «Jøder ble ikke unntatt fra deportasjon selv om de var døpt,» skriver Bruland.

Han skriver også: «I Nederland fikk kirkene et uventet tilbud fra de tyske overgriperne: Dersom kirkene ikke protesterte mot den generelle politikken mot jødene, skulle man unnta de kristne jødene fra tiltakene som var planlagt. En av kirkene, den nederlandske reformerte kirke, brøt ut av den enhetlige kirkefronten og godtok tyskernes tilbud.»

 

Menn det var trygt å gå til

Det jødiske ekteparet Fritz Otto og Edith Adler hadde kommet til Norge så sent som i 1939, og hadde ingen nære kontakter de kunne gå til da de ønsket å flykte til Sverige høsten 1942. Adler hadde imidlertid «lest i avisene om at tyskerne rettet voldsomme anklager mot professor Hallesby og så tenkte hun: Han kan i hvert fall ikke være nazist, hun fant navn og adresse i telefonkatalogen og oppsøkte ham.»

Bruland nevner også predikanten Arthur Berg og den senere sjømannspresten Per Faye-Hansen som deltok i redningsarbeidet av jøder. Begge skulle i tiårene etter krigen markere seg som to av de fremste Israel-vennene i Norge.

 

Storbyen var tryggest

Bruland skriver: «Utenfor de store byene Oslo og Trondheim, er statistikken uhyre dyster: Det store flertallet av registrerte jøder ble pågrepet og deportert. Det var i storbyen Oslo at muligheten for å komme seg unna var størst: 53,2 prosent av de registrerte jødene i hovedstaden kom seg velberget til Sverige. Ser man på de få jødene derfra som av en eller annen grunn forsøkte å komme seg ut av byen og i dekning på bygda, oppdager man at mange av dem faktisk ble tatt, enten i kontroller eller på grunn av angiveri. Det beste var å holde seg i dekning i byen og vente på hjelp til å komme seg til grensa.»

 

Bobestyreren som krevde risikotillegg

Alle eiendeler til jøder som ble deportert eller flyktet, ble konfiskert. Bruland siterer fra brevet til en bobestyrer som krever høyere prosentandel av boets aktiva:

«Det er ikke tvil om at bobestyrerne for de inndradde jødeboer har og vil få mange ubehageligheter i tiden fremover. For ikke å snakke om den situasjon som vil oppstå hvis uheldet skulle vilde at England vinner krigen og jødene dermed – ikke bare kommer tilbake, men også skal ha oppreisning. Da blir sikkert i beste fall de honorarer bobestyrerne har fått, beslaglagt og inndradd til fordel for jødene.»

Bare 17 av 734 deporterte jøder overlevde. Veldig få kom tilbake selv om England vant krigen. For dem som kom tilbake fra Sverige, var det ingen selvfølge at de fikk sin eiendom tilbake.

Her er hva vi ønsker at du skal gjøre nå

  1. Meld deg på Nordic Israel Congress 9.-11. mai 2024
  2. Bli medlem av MIFF (fra kr. 4 per uke)
  3. Gi en gave til MIFFs informasjonsarbeid for Israel. Vipps 39881
  4. Bestill MIFFs bøker – passer veldig godt som gave både til Israel-venner og folk som er kritiske til Israel.
  5. Bestill flyers med israelernes beste argumenter til utdeling.

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israels sak

Med noen få klikk kan du gi med mobilen din.

0

Your Cart