Det var en kilde til nasjonal stolthet – teknologien og disiplinen som vant over vannmangelen. Men fire år med tørke har igjen fått overtaket over Israels avsaltnings- og avløpsrensningsanlegg, kvalt de mest fruktbare regionene og overrasket en uforberedt regjering, skriver Yedioth Ahronoth.
– Ingen kunne forestilt seg at vi skulle møte så mange tørre år på rad, for det har aldri skjedd før, sier Uri Schor, talsmann i israelske vannmyndigheter.
Det er ventet at Genesaretsjøen vil nå sitt laveste punkt noensinne før regnet kommer for vinteren. Vannet har sunket til et bunnivå til tross for at bruken av vannet er blitt betydelig redusert. Underjordiske akvifer, den andre store kilden til ferskvann, nærmer seg nivåer som vil gjøre dem salte.
Hvordan man skal overvinne denne krisen blir et stadig mer sensitivt tema i Israel. Forslag om å kutte vannforbruket, enkelte steder opp mot 50 prosent, har ført til voldsom motstand fra bønder, som allerede lider under strenge restriksjoner på vannforbruket. Regjeringen valgte å trekke forslaget.
I Midtøsten, en av de mest utsatte regionene for klimaendringer, kan vann også være årsaken til større spenninger. Et sterkt press på allerede knappe vannressurser kan føre til økt migrasjon og konflikt, advarer Verdensbanken.
Både Syria og Jordan er avhengige av noen av de samme vannressursene som Israel, noe som har ført til økt spenning tidligere. Palestinerne har lenge klaget på utilstrekkelig tilgang på vann, som hovedsakelig er underlagt israelsk kontroll på Vestbredden. Men sannheten er at Israel har gitt palestinerne mer vann enn de har lovet gjennom midlertidige fredsavtaler.
I forbindelse med diskusjoner om langsiktige løsninger på Israels utfordring er bygging av et nytt avsaltingsanlegg noe som er drøftet. Et lignende anlegg i Israel har kostet over 3,2 milliarder kroner. Flere nye vannreservoar for å samle regn- og flomvann kan også lette litt på trykket, på kort sikt.
Det er bare noen få år siden Israel, et land hvor to tredeler er tørt, erklærte en slutt på vannmangelen som hadde hjemsøkt landet i flere tiår. En langvarig og landsdekkende bevissthetskampanje opphørte og israelerne begynte igjen å ta lange dusjer og vanne sine hager.
Det var til og med snakk om å eksportere overskuddsvann til Israels naboland. Dette skjedde etter at det offentlige investerte over 35 milliarder kroner i vannettet og renseanlegg. I tillegg investerte kommersielle selskaper over 16 milliarder kroner i byggingen av fem avsaltningsanlegg.
Nå er det en ny situasjon. Den knappe tilgangen på vann oppleves tøffest blant bønder i den nordlige delen av Israel. Det er i denne regionen Dubai Amitay, fjerde generasjons bonde og leder av Israels bondelag, lever. Han sier mangel på vann har gjort at han bestemt seg for å la 1500 hektar med land tørke inn, noe som vil gjøre det vanskelig å høste av området senere.
Regionen hans i det østlige Galilea, et frodig område mellom kysten og Golanhøydene, kan tape opp over én milliarder kroner denne sesongen, sier Amitay. Mangelen på pålitelig vannforsyning skaper usikkerhet for framtiden.
– Kommer vi til å ha vann, eller ikke, spør han.
