Fiks den, eller forkast den. Det har vært Benjamin Netanyahus klare tale om den omstridte Iran-avtalen. Tirsdag trakk Donald Trump USA ut av avtalen.
Den amerikanske presidentens avgjørelse om å trekke USA ut av atomavtalen med Iran, og hans løfte om å innføre strenge økonomiske sanksjoner mot den islamske republikken, kan sees som en av Netanyahus største utenrikspolitiske prestasjoner. På linje med, om ikke enda større, enn Trumps anerkjennelse av Jerusalem som Israels hovedstad, skriver Raphael Ahren i en kommentar i den israelske nettavisen Times of Israel.
I sin første reaksjon på Trumps tale sa Netanyahu at han hyllet presidentens «modige beslutning», men han avsto fra å ta noe av æren for det. Det gjorde andre for ham.
– Alle de som tidligere kritiserte statsministeren for hans vilje til å kjempe mot avtalen, og som argumenterte med at det ikke var noen sjanse for at den skulle bli forkastet, må spise sine ord i dag og beklage til Netanyahu, sier den israelske ministeren Ze’ev Elkin fra høyrepartiet Likud.
Mange kritiserte den israelske statsministeren da han i 2015 brukte talerstolen i den amerikanske kongressen til å advare mot Iran-avtalen. De argumenterte med at avtalen var uungåelig og at det ville skape unødvendig irritasjon hos den daværende amerikanske presidenten Barack Obama.
Iran-avtalen blir sett på som en av Barack Obamas største utenrikspolitiske prestasjoner. At Trump nå annullerer avtalen, vil nok derfor bli sett på som en stor seier for Netanyahu-leiren, skriver Ahren.
Innholdet i Trumps tale tirsdag kunne like gjerne vært skrevet i Jerusalem. Den listet opp nesten alle punktene som Netanyahu ville pekt på om det var han som holdt talen: Alle manglene ved atomavtalen, Irans støtte til terrorisme, Irans utvikling av ballistiske missiler og mye annet.
Trump nevnte også Israels avsløring av Teherans hemmelige atomarkiv, som ble funnet av den israelske etterretningsorganisasjonen Mossad. Trump sa det helt klart viste regimets ambisjoner om å skaffe atomvåpen.
Det eneste som Netanyahu trolig ville ha tilføyd talen var en trussel om en militær respons, hvis Iran vil prøve å få atomvåpenkapasitet. Ledelsen i Jerusalem mener man bare kan stanse den islamske republikkens atomvåpenambisjoner gjennom strenge sanksjoner, kombinert med en troverdig trusler om militært angrep, skriver kommentatoren.
– Som det har blitt bevist når det gjelder Nord-Korea, så finnes det bare én måte å bekjempe diktaturer som ønsker atomvåpen på. Det er ved å innføre strenge sanksjoner og vise vilje til å bruke makt, sier den israelske etterretningsministeren Yisrael Katz.
Men den amerikanske presidenten, som sannsynligvis ikke ønsker å bli sett på som ivrig etter å starte nye kriger i Midtøsten, uttrykte ingen slik vilje.
Trump sa ikke engang at «alle muligheter er på bordet». Det eneste han sa var at hvis Iran fortsetter sine atomambisjoner, så vil landet få «større problemer enn det noen gang har hatt før». Det var en relativt vag trussel i forbindelse med økonomiske sanksjoner og ikke amerikansk militærmakt.
Hva skjer så videre? Vil Iran komme tilbake til forhandlingsbordet, eller ville de starte et våpenkappløp, spør Ahren i kommentaren sin.
Den islamske republikken og de fem verdensmaktene som er igjen i avtalen – Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Kina og Russland – må nøye vurdere neste skritt. Mulige utfall av de ulike scenariene som nå diskuteres av analytikere verden over spenner seg fra (det usannsynlige) at et reformert Iran erklærer ubetinget nederlag til et atomvåpenkappløp og regional krig.
I ett hjørne har du USA og Israel, som tror Trumps nye sanksjoner før eller siden vil få Iran tilbake til forhandlingsbordet. Det håper de vil føre til en langt bedre avtale enn den USA nå har trukket seg ut av. En avtale som vil demontere hele det iranske atomvåpenprogrammet, som ikke utløper etter kort tid, som vil begrense Irans utvikling av ballistiske missiler og som vil stanse deres aggressive oppførsel i regionen.
Men det er bare drømmetenkning mener europeiske politikere, som fortsetter å forsvare avtalen ved å si at USAs avgjørelse om å trekke seg kommer til «å føre til en eskalering» av konflikten.
Etter Trumps tale tirsdag står mange spørsmål ubesvart: Vil USAs sanksjoner være nok til å presse iranerne til å gi etter? Vil Teheran holde fast ved avtalen, eller vil de gjenoppta sitt atomprogram? Vil EU jobbe for å «beskytte sine økonomiske investeringer» og trosse de amerikanske sanksjonene, som EUs utenrikspolitiske leder Federica Mogherini har sagt?
Enn så lenge kan ledelsen i Jerusalem feire. Det vil trolig ta flere måneder før vi vet de endelige konsekvensene av Trumps avgjørelse – for USA, Iran, resten av verden og Israel, oppsummerer Ahren i sin kommentar.
