Det jødiske samfunnet i Hebron er ikke «et hinder for fred», men en test av jødenes og arabernes evne til å kunne leve sammen. Det sa den israelske presidenten Reuven Rivlin i en tale ved bosetningen Kiryat Arba nær Hebron. Uttalelsen kom på en markering for 90-årsdagen for Hebron-massakren.
– Det vil være en stor tabbe hvis vi ikke bosetter oss i Hebron, en by som er nabo med Jerusalem og er dens historiske forgjenger, fortalte Rivlin.
Den israelske presidenten mener det jødiske samfunnet i Hebron må vokse så fort som mulig. Han oppfordret statsminister Benjamin Netanyahu til å tillate et nytt jødisk nabolag i byen. Rivlin vet at Netanyahu er under press fra høyresiden i Israel om å tillate bygging i nabolaget Avraham Avinu.
– Hebron er ikke et hinder for fred. Det er en test av våre evner til å leve sammen, jøder og arabere, til å leve anstendige liv side om side, sa Rivlin.
Presidenten og hans egen familie har en tett forbindelse til Hebron, som er jødenes nest helligste by. Hans bestefar Eliyahu Yosef Rivlin blir ansett som en av grunnleggerne av Chabad-bevegelsen i byen. Presidenten var selv en av soldatene som frigjorde byen fra jordanerne under Seksdagerskrigen.
– Her i Hebron, i patriarkenes by, i en hule som ble kjøpt for full pris, ble vår rett til dette landet etablert som rettferdig og moralsk, en rett til landet som er og alltid vil være ubestridelig, sa presidenten under talen sin.
Historien han refererte til står i 1. Mosebok i Bibelen, om Abraham som kjøpte seg et gravsted i Hebron. Stedet er kjent som Patriarkenes grav, eller Makpela-hulen, og er i dag et hellig sted for både jøder og muslimer.
– Siden den gang og fram til den brutale massakren i 1929, var byen en av fire hellige byer med en kontinuerlig jødisk bosetting, som ble fornyet igjen etter seieren i Seksdagerskrigen, fortalte Rivlin om jødenes historie i byen.
Les mer om Hebrons historie og Hebron-massakren her:
90 år siden fake news var årsak til massakre på 67 jøder
