I 2011 fikk Sør-Sudan selvstendighet. Der er de fleste menneskene svarte, snakker afrikanske språk og er kristne eller animister, mens i nord (det som fremdeles er Sudan) er de fleste arabisk-talende muslimer. Det har vært en blodig borgerkrig i Sudan i mange år. Ifølge Wikipedia døde ca. en halv million i årene 1955-1972. I 1983 til 2005 døde, fremdeles ifølge Wikipedia, omtrent to millioner mennesker, de fleste av sykdom, sult og tørke. Ca. fire millioner ble flyktninger.
Resten av stoffet her bygger mest på en artikkel i Jerusalem Post. Det handler om situasjonen nå høsten 2013.
Nedover-bakke
Da den sørlige delen av Sudan ble uavhengig, begynte det å gå nedover-bakke med resten av Sudan. En viktig faktor er at rundt 75 prosent av olje-ressursene ligger i Sør-Sudan, så Sudan gikk glipp av inntektene derfra. Konflikten i Darfur pågår fremdeles. Flere av Sudans naboland er mislykkede. Sudan selv ligger på plass nr. 3 (etter Somalia og Den demokratiske republikken Kongo) på topplisten over mislykkede stater.
Allianser
Sudan er sunni-muslimsk, men har alliert seg med det shia-muslimske Iran, det sunni-muslimske Hamas og revolusjonære islamistiske grupper. Sudan grenser blant annet til Libya og Egypt, og har vært brukt til å smugle våpen fra Libya til Sinai-halvøya og til Gaza.
Også Iran har brukt Sudan til å smugle våpen til Hamas i Gaza. Iranske krigsskip har tre ganger det siste året søkt havn i Sudan. Det er ikke populært blant Golfstatene.
Forholdet til Hizbollah i Libanon har vært litt av og på. I 2010 satte Sudan Hizbollah på listen over terror-organisasjoner. Men regimet har brukt instruktører fra Hizbollah til å lære opp regime-tro militser, for eksempel.
Saudi-Arabia har gitt hjelp til Sudan, tydeligvis for å kjøpe seg innflytelse. USA har hatt sanksjoner mot Sudan på plass siden 1990-åra.
Det er meldinger om at Israel bombet en våpenfabrikk i Sudan i oktober 2012.
Opptøyer
Situasjonen har virket slik på økonomien, politikken og det sosiale livet at folk flest er grundig lei av regimet. Det har vist seg i en rekke opptøyer i den senere tid. Det som utløste opptøyene, var at subsidiene av oljeprodukter ble fjernet. Dermed ble prisene for gass til koking og bensin nesten doblet. Og siden oljeprodukter inngår i produksjon og/eller transport av svært mange varer, vil det føre til økte priser på veldig mange nødvendige varer og tjenester.
Opptøyene fortsetter, med drepte mennesker og arrestasjoner. Ingenting tyder på at regimer tenker på å trekke seg. Det gjenstår å se hvor lenge det går og hva som vil skje.
Hovedkilde: En artikkel av Ariel Ben Solomon på jpost.com (Jerusalem Post) 29. september 2013.
