Onsdag kveld meldte NRK om Facebook-meldingen som den norske islamisten Ubaydullah Hussain publiserte på Facebook-gruppen «Profetens Ummah» samme ettermiddag. 17 timer senere ligger meldingen fortsatt tilgjengelig på gruppen.
Senere i kommentartråden skriver Hussain om jødene: «De er ekte svin og må bekjempes. Det er synd at broren som skjøt mot synagogen i 2005 eller 2006 ikke traff noen!»
Krever mer støtte til sikkerhet
NRKs avsløring av truslene ble omtalt i en rekke norske medier torsdag morgen. Aftenposten meldte at politiet i Oslo etterforsker truslene. Torsdag formiddag melder NRK at politiet har aksjonert ved Hussains bolig for å gå til pågripelse, men islamisten var ikke hjemme da politiet kom.
Politisk redaktør Harald Stangehelle i Aftenposten krever at myndighetene gir de norske jødene mer støtte til sikkerhetstiltak.
– Det er trist og forstemmende at det virker som om Oslo-politiet og andre relevante myndigheter ser en annen vei når det kommer til nødvendige sikkerhetstiltak rundt den minoritet som er blant de gruppene her til lands som oftest pekes ut som hatobjekter. Noe støtte gis, men langt fra nok. Slikt bør ikke aksepteres lenger, skriver Stanghelle. Fryken for hva «radikale og voldsorienterte islamister» planlegger på hjemmebane er stor, understreker redaktøren.
Skremmende stor andel støtter skyting
Sikkerhetstrusselen mot norske jøder er dessverre ikke begrenset til radikale islamister. Da HL-senterets rapport om antisemittisme ble lagt frem i mai, ble det blant annet målt hvilke oppfatninger det norske folk har om skuddene mot synagogen i Oslo i 2006.
Kun 59 prosent krysset av for alternativet «De som gjør noe slikt, må straffes strengt». Nesten 54 prosent fant det riktig å stikke hodet i sanden og hevde at «dette var handlingen til en enkeltperson, og sier ikke noe om situasjonen i Norge».
Kun 21 prosent hadde kunnskap nok til å se at «dette føyer seg inn i rekken av angrep mot jøder gjennom historien», og bare 18 prosent erkjente at «dette viser at jødehat er blitt et alvorlig problem i Norge». Omkring 8 av 10 nordmenn ser altså ingen kobling mellom skyteangrepet mot synagogen og jødehat i samtiden eller historien.
Så kommer de mest skremmende tallene. Fire prosent, tilsvarende omlag 200.000 nordmenn, mener at skyting mot jødenes gudshus kan forsvares «når en tenker på hvordan Israel behandler palestinerne». I tillegg sa tre prosent at «ingen kom til skade, så dette er ikke noe å ta på vei for». «De som holder sterkest med palestinerne i Midtøsten-konflikten støttet utsagnene i noe større grad,» skriver forskerne som utarbeidet rapporten.
Ekstremt få eller ingen norske muslimer deltok i HL-senterets måling. Dette er altså synet på synagoge-skyting blant folk som identifiserer seg som protestantiske kristne (60 prosent), humanetikere (8 prosent) eller livssynsnøytrale (24 prosent).
Mens politiets etterforskning av islamistens trusler bør få høyeste prioritet, må det norske samfunn, ikke minst den politiske venstresiden hvor støtten til palestinernes sak er sterkest, også gå noen runder med seg selv. Vi glemmer så alt for fort hvor mange nordmenn Ubaydullah Hussain og hans brødre har i ryggen når AK47 og onde ord rettes mot jødene.
Likegyldigheten som norske politikere og redaktører møter den hjemmegrodde antisemittismen med må ta slutt. Medienes urettferdige dekning av Israel må ta slutt. Å jakte islamister er ikke nok.
Ble dømt for skadeverk
Såvidt Miff.no har kunnet registrere, var journalist Ove Eikje i Dagen den eneste journalisten i Norge som løftet fram svarene angående synagoge-skytingen i HL-målingen i en egen artikkel.
– Når det i undersøkelsen dessuten er 5 prosent som mener at det er umulig å svare på dette spørsmålet, er det nesten like skremmende, sa Ervin Kohn, leder i Det Mosaiske Trossamfund.
– Det mest tankevekkende var reaksjonen på det som skjedde [fra det norske rettsvesen]. Arfan Q. Bhatti ble i 2008 dømt for medvirkning til skadeverk på synagogen, men frikjent for tiltalepunktene om terrorplanlegging.
—
Spørsmål og svaralternativenes resultater om synagoge-skytingen i 2006 er gjengitt i sin helhet i toppen av denne artikkelen. Se også side 25 i HL-rapporten.
