”Lagt for hat av Israels myndigheter, nektet adgang til Gaza der han har reddet menneskeliv i flere tiår, utskjelt og sjikanert av israel-lobbyen i Norge; ingenting biter på den ustoppelige legen fra Tromsø.”
Slik presenterer VG vinneren av den ærefulle tittelen ”Årets navn”, som ble kåret fredag. Noen dokumentasjon på hvordan Gilbert skulle være ”lagt for hat av Israels myndigheter” fremlegges ikke. Påstanden blir stående i løse lufta på redaksjonell plass. Slik fortsetter norsk presse sin ukritiske applaus av Gaza-legen.
– Det leserne har sett og stemt fram, er en oppofrende, engasjert norsk lege som gjentatte ganger setter eget liv i fare, står midt i et blodbad i Gaza – og har kun ett mål for øyet: å redde livet til så mange barn han kan klare”, sa VG-redaktør Torry Pedersen før han overrakte prisen til Gilbert.
Legers jobb er å redde liv, og de må gjerne få priser dersom de utviser bemerkelsesverdig innsats. Vi applauderer Gilberts legegjerning, og vi applauderer innsatsen til de israelske legene som kontinuerlig jobber for å redde livet til barn fra Gaza, som vi hørte om på TV2 lørdag.
Men vi forstår ikke hvordan noen kan tro at dette er det eneste målet Gilbert har med sin virksomhet. Gilbert selv er jo tydelig på at det ikke er slik. Bare les hva han sa da han fikk utdelt prisen. Det målet han da viste til, var å drive politisk aktivisme.
– Jeg tar kåringen som en støtte – ikke først og fremst til meg personlig, men til et hardt prøvd palestinsk folk. Jeg tror det er en lengsel i folk etter klar tale, etter å få vite hva som egentlig skjer i Gaza. Jeg prøver å fylle den oppgaven så godt jeg kan, sier Gilbert om tildelingen ifølge VG.
Når man ser nærmere på hvilken organisasjon det var han valgte å donere prispengene til, kommer Rødt-politikeren Gilberts preferanse for ytterliggående og antisionistiske samarbeidspartnere klart til syne. De 50.000 kronene fra VGs pris, doneres nemlig av Gilbert til den amerikanske studentorganisasjonen ”Students for Justice in Palestine” (SJP).
– Denne organisasjonen jobber meget godt, sier Gilbert.
Hva slags jobb er det SJP gjør ”meget godt”?
La oss se nærmere på hva det er SJP jobber for, og hvilke virkemidler de benytter for å nå målene sine. SJP har virksomhet ved over 80 amerikanske universiteter, ifølge Wikipedia. Der beskrives SJP som en antisionistisk og pro-palestinsk organisasjon som driver kampanje for boikott av Israel og beskylder Israel for krigsforbrytelser, etnisk rensing og folkemord.
Den undersøkende journalisten Lee Kaplan har skrevet en omfattende bakgrunnsartikkel om organisasjonen, som er publisert hos Frontpagemag.com. Han skriver at SPJ først og fremst jobber for å delegitimere staten Israels eksistens, og for å utbre bevegelsen for boikott, deinvesteringer og sanksjoner mot Israel. Han beskriver dem som svært godt organiserte, både i å benytte alle tenkelige kanaler til å fremme boikott overfor universitetsledelsen, og til å aktivt jobbe for å hindre at pro-israelske grupper får lov til å gjennomføre arrangementer og drive mobilisering. De påfølgende avsnittene bygger hovedsaklig på Kaplans artikkel, der ikke andre kilder er angitt.
Grunnleggeren støttet terror og Hamas
SPJ har sitt utspring fra General Union of Palestinian Students (GUPS), som først ble grunnlagt i Egypt i 1959, og som fikk en amerikansk avdeling ved universitetet i San Fransisco i 1973. Siden starten har GUPS uttrykt støtte til terrorisme, og kjente palestinske ledere som Yassir Arafat og Saeb Erekat har vært medlemmer. GUPS i San Fransisco eksisterer fortsatt, og fungerer i praksis som en del av SPJs nettverk.
Organisasjonen SPJ ble startet ved Berkeley i California i år 2000 av et GUPS-medlem fra San Fransisco ved navn Hatem Bazian. Han var samtidig leder for den muslimske studentforeningen ved Berkeley, som åpent erklærte støtte til Hamas. I en tale oppfordret han til en ”intifada i Amerika”, og han har ved flere anledninger kommet med hyllest til terrorgrupper.
Støtter palestinske flyktningers rett til å vende tilbake
En nøkkelperson som fra starten av fungerte som veileder og partner for organisasjonene både i San Fransisco og ved Berkeley, er professor Jess Ghannam. Han har vært med på å grunnlegge Al Awda – ”Koalisjonen for palestinernes rett til å vende tilbake” – som kjemper for at alle arabere som mistet eiendommer i Israel i 1948, og deres etterkommere, skal få vende tilbake. Al Awda mener det er legitimt å bruke vold for å nå målet. SPJ er samarbeidspartner med Al Awda, og mottar støtte fra dem. Kravet om flyktningenes rett til å vende tilbake innebærer slutten på Israel som en jødisk stat.
Rekrutterer menneskelige skjold
Ghannam var også med på å starte International Solidarity Movement (ISM) i Nord-California, og SJP er en integrert partner hos denne organisasjonen. De jobber blant annet for å rekruttere arabiske og amerikanske radikale studenter til å reise til de omstridte områdene og opptre som menneskelige skjold for palestinske terrorgrupper.
Ghannam var også med på å grunnlegge Palestinian Academic and Cultural Boycott of Israel, som jobber for å utbre boikottbevegelsen ved universitetene. Talere med tilknytning til denne organisasjonen er hyppig benyttet av SJP.
Medlemsmassen i SJP utgjøres i dag av et flertall muslimske arabere, men også marxister og andre radikale sosialister, noen av dem med tilhørighet til jødedommen og kristendommen.
De er kjent for å anklage Israel for folkemord, apartheid og barnedrap, og for offensiv promotering av boikottbevegelsen. De hevder til stadighet at ”sionisme er rasisme”.
Støttet den andre intifadaen
I 2002 erklærte de støtte til den pågående intifadaen i følgende opprop: ”Vi, den nasjonale studentbevegelsen for solidaritet med Palestina, erklærer vår solidaritet med folkets motstand mot den israelske okkupasjonen, koloniseringen og apartheid.” I oppropet gjorde de det klart at de ikke tok avstand fra terror. ”Som en solidaritetsbevegelse er det ikke vår oppgave å diktere hvilken strategi eller taktikk det palestinske folket skal bruke i sin kamp for frigjøring”, het det. Det samme standpunktet har senere vært gjentatt flere ganger.
Nekter å ta avstand fra terror
SJP har vært sentrale i Palestine Solidarity Movements årlige konferanser siden 2001. Der møtes pro-palestinske grupper for å diskutere strategier for å delegitimere staten Israel, og utbre boikottbevegelsen. Felles for deltakergruppene er at de forsvarer bruk av revolusjonær vold for å nå sine mål. I Michigan i 2002 ble det taktfast rop ”død over jødene” under arrangementet. Da noen av konferansedeltakerne i Ohio i 2003 forsøkte å få gjennom en resolusjon om å ta avstand fra terror, ble de nedstemt, og avstemningsresultatet ble møtt med stående applaus.
Viser støtte til terrororganisasjoner
Det er vanlig å høre støtteerklæringer til terrororganisasjoner som Hamas, Hizbollah, PFLP og Al Aqsa Martyrbrigader på SJP sine møter rundt omkring i USA. Noen avdelinger markerer hvert år minnearrangementer for Hassan Al-Bannah, grunnleggeren av Det muslimske brorskap – som Hamas sprang ut fra.
En av lederne for SJPs avdeling ved Northeastern University i Boston, Max Geller, har blitt avbildet med et maskingevær under et besøk hos terrorister på Vestbredden, og han har blitt sett iført t-skjorte med støtteerklæring til Hizbollah.
Sprer løgner og antisemittisme
En film som ofte vises på arrangementer hos SJP, er ”Peace, Propaganda and the Promised Land”. Filmen tar til orde for de antisemittiske forestillingene om at jøder ikke er lojale amerikanere, og at ”Israel-lobbyen” styrer nasjonen.
En taktikk som ofte brukes, er å sette opp ”kontrollposter” på universitetsområdene, der forbipasserende studenter stanses og trakasseres, for så å bli fortalt at dette er hverdagen i Israel for ikke-jøder.
SJP har også hatt for vane å spille gateteater der studenter utkledd som israelske soldater voldtar eller dreper gravide kvinner.
Ved Florida State University, Columbia University og Northeastern University, har SJP delt ut forfalskede utvisninger stemplet med universitetenes offisielle emblem for studentaktiviteter, til jødiske studenter. Utvisningene har blitt hengt på jødenes dører.
Hvert år avholder SJP en ”Israel-Apartheid-uke” der blant annet de ovennevnte strategiene gjerne benyttes. En annen årlig markering er minnedagen for Deir Yassin, der det hevdes at jødene begikk massakre mot de arabiske landsbyboerne i 1948. Dagen for opprettelsen av staten Israel markeres også årlig – med det arabiske uttrykket ”Nakba” – katastrofen.
Vold, kriminalitet og sabotering av taler
Historiene er tallrike om pro-israelske talere som har blitt overdøvet av skjellsord fra SJP-aktivister, og i noen tilfeller har de også blitt fysisk angrepet. Noen har fullført sine taler til tross for forstyrrelsene, mens andre har måttet gi etter for presset og avbryte underveis.
Israels daværende ambassadør til USA, Michael Oren, er en av dem som har fått oppleve dette. Ved universitetet i San Fransisco ble han fysisk angrepet av en kvinne fra GUPS, og politiet kansellerte arrangementet. Både der og ved Irvine i California ble Oren avbrutt konstant av SJP-demonstranter da han forsøkte å tale.
Ha’aretz skrev om SJPs oppførsel da Knesset-medlem Avi Dichter fra sentrumspartiet Kadima i 2011 ble avbrutt i sin tale til studenter ved Brandeis University i Boston. Medlemmer av SJP reiste seg og overdøvet taleren med roping av skjellsord. De kalte ham en krigsforbryter og anklaget ham for tortur og forbrytelser mot menneskeheten.
Ved flere tilfeller har jødiske studenter blitt trakassert og fysisk angrepet.
En jødisk kvinnelig student som holdt en plakat der det sto ”Israel vil ha fred”, ble i 2011 skadet på Berkeley da lederen for SJP-avdelingen angrep henne ved å kjøre en handlevogn inn mot henne.
I 2008 ble flere jødiske studenter skadet da den samme SJP-lederen sammen med flere aktivister, angrep dem og startet slåsskamp fordi jødene forsøkte å fjerne et palestinsk flagg som SJP hadde plassert ut på et pro-israelsk musikkarrangement.
SJPs tradisjon for kriminelle handlinger ved Berkeley går helt tilbake til organisasjonens startfase. I 2001 valgte SJP-medlemmer ved Berkeley å markere minnedagen for Deir Yassin ved å okkupere en universitetsbygning og forstyrre en pågående eksamen for 600 studenter. Opptrinnet skulle være en protest mot universitetets investeringer i Israel. Politiet måtte gripe inn for å få avsluttet okkupasjonen av bygningen, og 79 demonstranter ble arrestert. En av dem bet en politimann, og fikk fengselsstraff for dette. Etter dette ble organisasjonen for en tid forbudt ved dette universitetet.
Det rapporteres om at SJP-aktivister har trakassert jøder også den senere tiden.
9. september i år trakasserte en gruppe SJP-aktivister jødiske medstudenter ved Loyola University i Chicago. Jødiske studenter ved universitetet skulle stå på stand for å spre informasjon om Birthright-programmet, som gir mulighet for jøder til å få sponset besøk til Israel, og på den måten bli bedre kjent med sine røtter. SJP- aktivistene kalte de amerikansk-jødiske ungdommene ”okkupanter”, spurte dem hvordan det føles ”å drive med folkemord”, skjelte dem ut, og hindret dem fysisk i å komme til standen sin og utføre oppdraget sitt.
Men ifølge Gilbert gjør altså SJP en ”meget god jobb”.
