Flere unge norske jøder som ellers er fans av hip hop-duoen Karpe Diem, er såret etter å ha hørt rappernes nyeste låt, Attitudeproblem. De reagerer kraftig på at de populære artistene Magdi Omar Ytreeide Abdelmaguid og Chirag Patel har tatt orde jøde med når de i teksten lister opp en rekke skjellsord.
– Det knøt seg i magen
”Kjære Karpe Diem. Det knøt seg i magen da jeg hørte den nye låten deres”, skriver 21 år gamle Eliana Hercz i et innlegg i Aftenposten i dag. Hercz jobber for tiden med å reise rundt på skoler i Norge og fortelle om jødisk liv i Norge, for å forebygge og motvirke antisemittisme. Hun forklarer:
”Det knøt seg i magen fordi jeg i løpet av barndommen har opplevd å bli slengt ”jævla jøde” etter, det knøt seg i magen fordi jeg til daglig under skolebesøk opplever at alle i klasserommet strekker armen i været når vi spør: ”Hvor mange har hørt ordet jøde bli brukt som et negativt ladet ord?” Det knøt seg i magen fordi verset i ”Attitudeproblem” nevner min identitet. Det knøt seg i magen fordi dere snakker om meg.”
– Jødehat unnskyldes som Israel-kritikk
Linn Rosenborg (33) skriver på bloggen sin: ”Norske jøder må leve med å høre ”jøde” bli brukt som skjellsord, og at profilerte artister er med på dette blir som å sparke noen som ligger nede. Jøder er en bitteliten minoritetsgruppe her i Norge, og er med dette spesielt utsatt.”
Hun påpeker også: ”For meg blir dette et sterkt signal om at jødehat kan unnskyldes som Israel-kritikk. Tekster som dette legitimerer at antisemittisme kan brukes som Israel-kritikk, uansett hvor elskelige den som serverer ordene er.”
Her kan du se musikkvideoen til Karpe Diems låt Attitudeproblem.
Noen grenser skal ikke krysses
Helhetlig sett kan teksten i sangen sies å handle om å våge å si meningene sine rett ut. Den er også en sterk politisk kritikk av den sittende norske regjeringen. Alt det er legitimt og uproblematisk. Men i disse verslinjene krysses noen grenser som ikke skulle vært krysset:
Shamener, det er’ke kjønn jeg mener
Det er’ke tispe eller pød jeg mener
Eller bikkje eller bøg eller skjøge jeg mener
Eller fitte eller jøde eller kødd jeg mener
Shamener, en vits er en vits, Ariel Sharon
Og dette er bars, bars, bars, ikke en saklig sjargong»
(”Shamener” er slanguttrykk for ”skjønner du hva jeg mener” og ”bars” er linjene i en raptekst.)
Grense nr 1: Jøde som skjellsord
Den første grensen som ikke skulle ha vært krysset, er den som de to norske jødiske skribentene har påpekt: Duoen legitimerer bruken av jøde-begrepet som et negativt ladet uttrykk – et skjellsord. Ordet inngår i en liste med begreper som åpenbart vil oppfattes som nedlatende, ufin og fornærmende tiltale.
– Jøde er det vanligste skjellsordet i norske skolegårder, skrev Aftenposten i 2014. Det vil neppe bli mindre vanlig av at artister som blir sett opp til av mange bekrefter at ordet jøde kan brukes på denne måten, og får ungdommene til å synge med på slike tekstlinjer som er sitert ovenfor.
Grense nr 2: Fra Israel-kritikk til antisemittisk hatbudskap
Den andre grensen som ikke burde krysses, er hatbudskapet som formidles om en tidligere statsleder for verdens eneste jødiske stat. Den nå avdøde tidligere israelske statsministeren Ariel Sharon angripes på en måte som går langt utover saklig politisk kritikk, selv i poetisk sammenheng. Nettsiden Genius.com har analysert det aktuelle tekstavsnittet slik:
”Her angriper Magdi Ariel Sharon med blant annet å mene at han er verre enn alle de tingene han nevner: ”Det er ikke tispe eller pød jeg mener, eller bikkje eller bøg eller skjøge jeg mener”, som tilsier at Ariel Sharon ikke kan beskrives selv med disse ordene, da Magdi ser på han som mye verre.”
Senere på dagen har Genius.com forandret analysen ved å ta bort koblingen mellom skjellsordene og Sharon, etter at det ble påpekt i kommentarfeltet at Karpe Diem ikke kunne ha ment å bruke ordet jøde negativt. Men nettsidens opprinnelige analyse framstår fortsatt som den mest åpenbare forståelsen av teksten etter undertegnedes oppfatning – og dermed antakelig for en lang rekke andre lyttere også. Uansett hva Karpe Diem selv har tenkt da de skrev dette, vil det være altfor lett å oppfatte det slik at de her krysser grensen fra politisk kritikk av Israel, passerer over en bro av anti-israelisme og havner i den klassiske antisemittismens lugubre landskap – et landskap der en jøde (Sharon) er verre enn de verste, verre enn vanlige skjellsord.
I musikkvideoen forsterkes dette budskapet visuelt like etter at Sharons navn er nevnt, ved at en profil av et stort grisehode med lang nese kommer inn på skjermen ovenfra og dominerer bildet. Det skal ikke mye fantasi til for å assosiere til gamle karikaturer av jøder med markante neser. ”Judenschwein” er et motiv med lange tradisjoner fra tider vi burde vært ferdige med.
Effekten er viktigere enn hensikten
Det ville ikke være rimelig å anta at Magdi og Shirag med fullt overlegg har ment å levere et antisemittisk budskap. VG siterer Little Big Sister, Karpe Diems PR-byrå, slik:
”Vi registrerer at enkeltord fra teksten til ”Attitudeproblem” har fått mye oppmerksomhet. I verset ordene er hentet fra ramser Magdi opp en rekke begreper som i samfunnet blir brukt som diskriminerende på bakgrunn av kjønn, legning og religion – dette gjør han utelukkende for å påpeke at begrepsbruken er problematisk når den tas ut av sammenheng. Det er nettopp dette problemet ”Attitudeproblem” handler om – at enkeltord har lett for å overskygge helheten i slike tekster, og at mening lett kan gå tapt på denne måten.”
Men uansett hvilke sofistikerte kunstneriske baktanker de selv måtte ha hatt med teksten, er det uunngåelig at de bidrar til å gjøre antisemittisme akseptabelt i ungdomskulturen. Det er frukten av at de som rollemodeller bekrefter at jøde er et skjellsord og at de dehumaniserer en israelsk politisk leder i tråd med gammelt antisemittisk tankegods.
Trekk låten!
Mona Levin sier til Vårt Land at teksten til Karpe Diem er skammelig.
– Når ble det greit i Norge at ”jøde” og ”homo” er skjellsord? Ytringsfriheten er romslig, men dette er hets og hets er ikke tillatt. Så jeg mener de burde trekke sangen eller gjøre om på den. Her burde noen sett noen røde flagg og satt ned foten, sier Levin, som er forfatter, teaterkritiker og som også selv er jøde.
Levin frykter at Karpe Diems tekst vil bidra til at de omtrent 160 jødiske barna i norske skoler blir ytterligere hetset.
– Dette er hets av jøder og homofile. Når det rammer jødene, rammer det en veldig liten gruppe som har vanskelig for å forsvare seg og som lett blir ekskludert. Den nye innvandringen har tatt med seg gammelt hat, sier Levin.
Vi støtter Levins oppfordring og ber gutta i Karpe Diem gjøre det anstendige: Trekk låta! I alle fall de elementene av den som har så fatalt tragiske konsekvenser. Driv for all del gjerne politisk kritikk i sangene – både av nordmenn, israelere og andre – men ikke kryss grensene mot områder der dere ikke føler dere hjemme. Grensene går der jøder begynner å bli behandlet annerledes enn andre mennesker, og der Israel begynner å bli behandlet annerledes enn andre nasjoner.
