Haim Koren.
19. oktober gjestet Israels påtroppende ambassadør i Turkmenistan, Haim Koren, ambassaden i Oslo. Han har hatt en rekke stillinger innenfor det israelske utenriksdepartementet og undervist ved en rekke universiteter i landet. Tirsdag foreleste han om temaet «Identiteten til den arabiske minoriteten i Israel».
De som ble igjen
I 1948, da Israel ble erklært som stat og ble angrepet av samtlige arabiske naboland, var situasjonen svært kritisk. Araberne som flyktet havnet i flyktningleire i Libanon, Syria, Jordan, Vestbredden, Gaza-stripen, Egypt eller andre steder. De som av ulike grunner ble igjen i Israel ble israelere.
– Se for deg situasjonen. Den ene dagen hadde araberne forsøkt å ødelegge Israel. Den neste dagen sier David Ben-Gurion til araberne i Israel: I går slåss vi, men om dere vil kan dere i dag og i morgen være innbyggere i Israel akkurat som meg selv. Tenk på hvilken leder Ben-Gurion var. Det krevde mot, sa Koren.
Disse araberne som ble igjen i Israel ble straks sett ned på av araberne utenfor den jødiske staten. De ble omtalt som «forrædere». Dette formet disse arabernes selvbilde.
Halve sannheten
Overalt vil en i dag høre at det i Israel eksisterer et «minoritets-majoritets forhold» mellom araberne og jødene i Israel. Førstnevnte står for 20 prosent av innbyggertallet. Sistnevnte utgjør nesten 80 prosent. Dette er bare «halve sannheten», hevdet Koren.
– Det er sant at vi har et jødisk flertall. Men vi har naboland rundt oss som snakker samme språk som våre arabere. De har den samme arven, den samme religionen, den samme kulturen og en link mellom hverandre. Vi er omringet av 450 millioner arabere. Jødene er i mindretall i Midtøsten. Vi har dermed en situasjon der minoriteten (israelske arabere) er under minoriteten (jødene), som igjen er under majoriteten (araberne). Dette blir et helt annet regnestykke.
Vervet seg til krig
I krigen i 1967 oppstod et nytt fenomen som Israel aldri før hadde sett. Israelske arabere vervet seg til krig for Israel og mot sitt eget folk. En israelsk identitet vokste fram i dem. Denne prosessen kaller man i Israel for «israelisering» av araberne.
– De forstod i løpet av 60-tallet at når jødene snakket om demokrati, så var det alvor. De kan stemme og selv bli valgt inn i Knesset. Dette var en overraskelse for dem. En araber var i dette tiåret visejordbruksminister. Han sa det slik: Jeg opplever en veldig vanskelig situasjon, der landet mitt er i krig med folket mitt. Han var havnet mellom barken og veden, sa Koren.
Sosial revolusjon
På 60-tallet ble også araberne med i det israelske utdanningssystemet, noe som førte til en «sosial revolusjon», påpekte Koren. Et vakuum som oppstod når de intellektuelle araberne forlot Israel i 1948, var nå i ferd med å balanseres.
– Barn fulgte ikke lenger bare i foreldrenes fotspor som bønder, men så at de hadde gode muligheter dersom de studerte. Mange ble rikere og rikere. Det endret livskvaliteten, familiestrukturen og forståelsen av at man faktisk kunne få en høy utdannelse. Man ble mer og mer integrert med den jødiske befolkningen. Araberne i Israel fikk en mye høyere velstandsvekst enn i nabolandene, sa Koren.
Slik forstod de at også ytringsfriheten var noe de kunne ta i bruk for å kjempe for sine rettigheter.
Radikalisering
Etter revolusjonen i Iran og radikal islams framvekst fra 1979, vokste det fram en islamsk optimisme i den arabiske verden. Dette påvirket også araberne i Israel. En israelsk-arabisk bevegelse ble opprettet som en fløy av Egypts Muslimske brorskap. Dette førte til en større fiendtlighet fra den arabiske minoriteten mot den jødiske staten, selv om de aller fleste ikke ville ta i bruk vold. Denne negative trenden har fortsatt, selv om det er snakk om en liten minoritet.
– Jeg anslår at rundt 5-7 prosent av araberne i Israel er så fiendtlig innstilt at de ønsker å ødelegge statens jødiske identitet. Det er snakk om en svært liten minoritet, men de er der. De fleste araberne utviser en relativt stor lojalitet til staten. Det er kun snakk om svært få tilfeller i moderne tid, etter at de palestinske terrorangrepene ble intensivert, at de har gått til fysisk angrep. Men de fleste kjemper ikke for sine rettigheter med vold, forklarte Koren.
Er israelere
De israelske araberne har gjentatt gang på gang at de ikke ønsker å forlate Israel dersom en palestinsk stat blir opprettet. De er israelere som ikke ønsker å identifisere seg som noe annet.
– Denne israeliseringsprosessen har for eksempel ført til at israelske arabere hører både på arabisk- og hebraisk-språklig musikk. For jødene virker dette svært rart, men araberne sier det er naturlig, sa foreleseren.
Den arabiske minoriteten i Israel i dag beskrev Koren som «svært suksessfull, intellektuell og høyt utdannet.»
– Faktum er at veksten fra 1948 fram til i dag innenfor økonomi og utdanning i arabisk sektor i Israel, er den høyeste i verden. De er ennå ikke på lik fot med de jødiske innbyggerne, men utviklingen er enorm. På sykehusene er det ikke bare jødene som styrer lenger. Der finner man arabere i svært viktige posisjoner, nevnte Koren som et eksempel.
