Over hele verden, inkl. Norge har media vært opptatt med å spre påstander om at demokratiet i Israel er i ferd med å dø på grunn av den nåværende regjeringens planer om å gjennomføre en juridisk reform. Det er viktig å understreke at MIFF er politisk nøytral og ikke tar stilling for/mot lovreformen.
Det at israelerne går ut i gatene og demonstrerer for/mot lovreformen viser at den jødiske staten er et dynamisk demokrati med ytringsfrihet, men det interesserer ikke verdenspressen, inkl. nordmennene som ikke er nøytrale i sin Israel-dekning, som MIFF har dokumentert i flere år.
For noen dager siden vedtok Israels parlament (Knesset) rimelighetsparagrafen, d.v.s. første endring i lovreformen. Israels høyesterett har tidligere avvist lover og regjeringsvedtak med henvisning til «rimelighet». Regjeringen mener dette gir retten for mye makt og skaper uforutsigbarhet. Skal Høyesterett kunne avvise regjeringen, må det gjøres ut fra lover og anerkjente regler – ikke ut fra hva en dommer mener er rimelig, argumenterer regjeringen. De har derfor foreslått å legge den til landets «Basic Laws» vedr rettsvesenet. Opposisjonen er imot rimelighetsparagrafen og rettsreformen.
Mens de fleste vestlige medier er opptatt med å anklage Israel for å drepe demokratiet, får vi sjelden innsikt i hvordan arabiske medier dekker dagens situasjon i Israel.
Her gir vi ordet til den palestinske spaltisten Hamdi Faraj, som ikke legger skjul på sin skarpe kritikk av de arabiske medienes dekning av Israel:
25. juli publiserte det palestinske avisen Al-Quds Hamdi Farajs spalte. I kronikken tar han tak i de arabiske medienes dekning av Israel og kritiserer deres jubel over Israels politiske krise og håpet om at den ender med borgerkrig. Faraj oppfordrer de arabiske journalistene til å se på rettssystemene i egne land, i stedet for å fokusere på rettssystemet i Israel, skriver MEMRI i sin oversettelse av spalten fra arabisk
I sin spalte stiller Faraj de kritiske spørsmålene som alle journalister bør stille:
- Hvordan kan det ha seg at etter 30 uker med demonstrasjoner i Israel, har ikke en eneste demonstrant blitt drept, mens hundrevis av demonstranter er drept under demonstrasjoner i arabiske land?
- Hvorfor blir ikke korrupte arabiske ledere og deres familier stilt for retten slik de blir i Israel?
Her er MIFFs utdrag fra spalten:
Araberne gaper i forbauselse over det som skjer i Israel – deres fiende. De løfter armene til himmelen [i bønn til] Allah for å så mer splittelse og sløsing blant [israelerne], i håp om at det vil føre til borgerkrig – akkurat som araberne har lidd i flere tiår i for eksempel Sudan, Jemen og Libya.
Araberne nekter å grave dypere i årsakene bak protestene og demonstrasjonene i Israel, som har pågått i syv måneder og skyldes det den [israelske] regjeringen kaller en rettsreform, mens opposisjonen kaller det en ødeleggelse av landets demokrati. Nesten alle arabiske medier gjentar årsakene bak [protestene], mens de glemmer/ignorerer tilstanden til rettssystemet i sine hjemland, som er nærmere et guddommelig dekret og en lydig tjener dratt bak herskeren…
I løpet av det siste århundret [i den arabiske verden] har vi aldri hørt om en leder eller hans familie som har blitt stilt for retten – til tross for grov korrupsjon [som skjer i Israel]… De arabiske mediene – TV-stasjoner, journalister, kommentatorer og redaktører – snakker lenge om Israels høyesterett og kampen mot dens autoritet, uten å stille spørsmålet: Hva med høyesterett i arabiske land?
Har araberne spurt seg selv hvordan det har seg at ikke en eneste demonstrant har blitt drept i Israel i løpet av 30 uker med protester og demonstrasjoner, mens demonstranter blir drept når protester undertrykkes i våre land? Hvorfor slutter undertrykkelsen [av protester i Israel] med vannkanoner – mens de er i våre [land] ender det med stridsvogner som undertrykker demonstrasjonene våre og dreper hundrevis av demonstranter, hvorfor innføres portforbud, hvorfor blir demonstranter arrestert og torturert i arabiske land [ til et punkt hvor] deltakelse i en demonstrasjon er livstruende … [1]
[1] Al-Quds (Øst-Jerusalem), 25. juli 2023.
Denne artikkelen er skrevet av Rika Sissi Greenberg for miff.dk og bearbeidet for miff.no av Kjetil Ravn Hansen.
